Inside my heart lives a five year old - a musical interlude

Heisann, dette er bare fordi jeg vil dele denne sangen på Bluesky og da funker det med å dele teksten min her. God fornøyelse :) Vi kan late som den hører hjemme i en musikal eller noe sånt ;) 

Inside my heart lives a five year old

Someone childlike and simple and true
Someone bursting with lots of excitement
But with so much of stubbornness too

Inside my heart lives a five year old
Who wants life to be simple and plain
With black and white answers to everything
No need for nuances here in my lane

But I'm grown and I stand alone
In a minefield of choices and amplified voices
As a grown, as I stand alone
There are things you give up as you grow
I'm no longer the child that I just feel like being
Where one can just like things
That felt really freeing

As a grown, as I stand alone
I must accept that life is as it is

Inside my heart lives a five year old
Always pleased to create and have fun
Someone seeing so much possibility
Feeling life's only just begun

Inside my heart lives a five year old
Outside I'm in late thirties, but still
My mind longs for simpler days always
But life keeps on keeping on until

I accept

That I'm grown, all on my own
In a minefield of choices and amplified voices
As a grown, as I stand alone
There are things you give up as you grow

But perhaps there is balance
Maybe I can be childlike and wise
Making the hard choices sometimes
But also follow my own advice
Maybe there's beauty in growing
Learning as you go all the while
Still having a five year old inside my heart
That I at times can just let be a child

Inside my heart lives a five year old
Holding hands with the grown up all day
Knowing she can't control all my choices
But also that she won't ever fade away 

Merrily we roll along - en samlepost :)

 

Merrily we roll along

Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily we roll along så er dette likevel tilfelle og det i en musikal som forteller om vennskap, komponister og hva man ofrer på veien når man blir en suksess. Og jeg syns dette grepet er interessant og en original vri, som også gjør en historie som i seg selv ikke er så unik bedre.

I alle fall har jeg lyttet litt til denne musikalen i det siste fordi jeg elsker musikalene til Stephen Sondheim og har hatt lyst til å bli bedre kjent med de musikalene hans som jeg ikke kjenner så godt. For man kan jo bare lytte til Sweeney Todd, Into the Woods og Company i det uendelige, men Sondheim er så mye mer og Merrily we roll along er en veldig fin musikal det og.

Jeg liker i alle fall flere av melodiene her, jeg liker stemningen og ja, det er mye som er fint med Merrily we roll along (som for øvrig er en tittel jeg liker fordi den i seg selv er veldig melodisk og sjarmerende). Og det er noe sterkt med en historie der man vet hva som kommer og derfor nok ikke kan unngå å bli litt påvirket av det som er musikalens slutt, men samtidig historiens begynnelse. Jeg syns det er noe veldig besnærende med denne musikalen rett og slett sånn sett.

Så ja, la oss gi oss hen til en musikal som fortelles feil vei, men som gjør mye som er alt annet enn feil underveis. La oss lytte til sanger som i et spesifikt eksempel visstnok er det mest selvbiografiske Sondheim har skrevet og la oss dele øyeblikk mens vi «merrily roll»-er av gårde.

*

En veldig kul sang som har en ganske interessant melodi er Franklin Shepard Inc., som man kan se her:

Hvorfor en video som inneholder Jeremy Jordan fokuserer særlig mye på Darren Criss tittelmessig sett vet jeg ikke, men jeg vet at jeg liker Opening Doors:

Sist, men ikke minst så er Our Time en skikkelig fin sang, som er fantastisk fremført av flinke folk:

Og det er det jeg ønsket å dele med dere denne uka :)

Candide - en samlepost :)

 

Candide

Siden jeg føler for å være skikkelig kultivert og elegant, så er denne ukas musikal en operette; da mer spesifikt Candide. For jeg skulle gjerne sett og kjent flere operetter og på jakt etter noe som ville ha litt av sjarmen til Gilbert & Sullivan, kom jeg over Candide, som jeg har lytta litt til i det siste. Og jeg liker mye av musikken i Candide, det er musikk som er fengende og fornøyelig nok og som fremføres av vokalister som må være særdeles dyktige i og med at sangene beveger seg opp mot det mer operatiske mye av tiden.

Med det sagt så har jeg prøvd å lese synopsis for Candide flere ganger og jeg blir ikke helt klok på plottet her, rent utover at det virker som det handler om en naiv optimist som opplever alt mulig kjipt og likevel holder på naivitet og optimisme til siste slutt og som bare mister litt av håpet i slutten av andre akt, men selv da er forholdsvis håpefull. Jeg vet ellers at Candide er basert på en bok av Voltaire som var ment veldig satirisk og jeg går ut ifra at det er en viss satire i operetten med, bare at jeg er litt for lite smart til å skjønne hva som er ment mer seriøst og hva som er bare tull.

Og greia med Candide er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om historien eller karakterene for den saks skyld, det essensielle er at jeg liker disse melodiene. De er ofte veldig glade og også ganske vittige og de kler en operette som jeg ikke helt forstår meg på, men som det har vært fint å lære litt å kjenne likevel.

*

Denne sangen er fornøyelig og smart og heter Bon Voyage:

Her er en sjarmerende og smått lærerik sang kalt Best of all possible worlds:

Og Glitter and be Gay viser hvorfor Kristin Chenoweth er awesome:

Det er tingene jeg følte for å dele denne uka :)

Titanic the Musical - en samlepost :)

 

Titanic– The Musical

En litt morsom tilfeldighet er hvordan 1997 var et godt år for Titanic. Den ene grunnen er velkjent; 1997 var året da Titanic-filmen hadde premiere, men den andre grunnen var en for meg mer ukjent oppdagelse og det var at det også var i 1997 Titanic – The Musical hadde premiere på Broadway. For ja, det finnes en musikal om Titanic og den skal jeg bable om nå.

På en måte er det litt opplagt at det dukket opp en musikal om Titanic, for det er en hendelse med sterk innebygd dramatikk og mange menneskeskjebner og det er mye å skrive sanger om her. Samtidig må det likevel ha vært litt av en utfordring å få til. Og likevel funker Titanic. The Musical veldig godt.

Noe av grunnen er musikken, som tidvis er vel så storslagen som skipet var i sin tid og som har en passende eleganse og episkhet. Der noen musikaler er lett underholdning så er Titanic-musikalen en musikal som slekter mer på Sweeney Todd og Les Miserables i oppbyggingen av sangene og det kler historien veldig godt.

Videre forstår Titanic-musikalen at fokuset må ligge på menneskene som var på skipet og som kom fra ulike klasser og bakgrunner, men delte en drøm som takket være et isfjell aldri ble oppfylt. Man får en omtanke for det store persongalleriet denne musikalen presenterer og det gjør dette til en medrivende musikal å lytte til. Jeg liker også fellesskapsfølelsen i hvordan man her kan telle på en hånd hvor mange sanger som synges av kun én karakter, de aller fleste sangene i denne musikalen synges av flere karakterer. Og jeg liker det store orkesteret og ja, dette er en musikal jeg er glad for å ha oppdaget.

Så la oss gi oss hen til Titanic – The Musical denne uka, god fornøyelse!

*

Denne sangen heter Barrett's Song og er skikkelig fin, mye fordi melodien har noe ved seg som minner meg om musikken i Sweeney Todd:

Og her har vi en elegant, sår og litt vakker melodi kalt No Moon, som blir ekstra besnærende fordi vi vet hva som kommer:

Og det var det jeg følte for å dele fra denne musikalen, håper det falt i smak :)

A little more alive - en samlepost :)

A little more alive

Dette var et tilfelle der jeg kom over en musikalcd på Spotify og tenkte «hm, dette ser interessant ut» og så lytta jeg til det og så likte jeg det veldig godt. A little more alive er en musikal som jeg for en uke siden ikke hadde hørt om en gang og nå syns jeg den er ganske super. Her handler det om to brødre som har mista kontakten, men så treffer de hverandre igjen i forbindelse med begravelsen av moren deres. Og så finner de ut en hemmelighet som setter alle minnene deres i et nytt lys og utover det vet jeg ikke så mye om handlingen og jeg bryr meg egentlig ikke heller. For dette er en sånn musikal som kunne handlet om nesten hva som helst; appellen ligger ikke i storyen, men i det faktum at musikken her faktisk er skikkelig fengende.

A little more alive har en folk-pop sound som jeg syns det er innmari behagelig å lytte til, dessuten liker jeg at instrumentbruken ofte er litt rocka, det gir alt sammen enda mer kulhetsfaktor. Videre er det gode sangtekster, jeg liker stemningen og jeg syns rett og slett dette er en veldig fin musikal som jeg vil at flere skal vite om så derfor.

Jeg syns også alle på denne musikalcden synger veldig bra, men at det også er stemmer med mye personlighet som formidler materialet veldig godt. Og noen av sangene her har jeg hatt på hjernen mye i det siste fordi de har noe ved seg som av en eller annen grunn er veldig meg og det er også en fin greie.

Så her er en veldig ukjent liten musikalperle som jeg nylig oppdaget og som jeg er glad for å ha funnet. Yay!

*

Her er en sang kalt Pot at a Funeral, som jeg syns er veldig fengende og fin:

Denne sangen heter On a high og er ellers kul og fremført veldig godt:

Og sist, men ikke minst har vi den raskt sungede og supre Trees:

Det er de tingene jeg ville dele denne uka :)

Because of you - en samlepost :)

 

I love you because

I love you because er en musikal jeg oppdaget for veldig lenge siden og i en periode hadde jeg litt dilla. Det var en musikalcd jeg lytta mye til fordi musikken var lett og sjarmerende og godt fremført av folk med fine stemmer og noen ganger er det akkurat det jeg trenger. Så forsvant I love You because-cden fra Spotify i noen år, noe som er grunnen til at det har tatt så lang tid før dette har blitt ukas musikal. Imidlertid har jeg muligheten nå og siden det er Valentines på søndag og i så måte relevant med en musikal som i bunn og grunn handler aller mest om kjærlighet, så er det tid for I love you because.

Anyway, dette er en musikal om et par kjærlighetsforhold i New York, men dette er også en musikal der handlingen egentlig ikke interesserer meg noe særlig. Greia med I love you because for meg er mer det at jeg rett og slett liker stemningen og syns sangene er fine og fengende.

Og det er noen sånne musikalcder som krever så lite av deg som lytter; som man kan ha på i bakgrunnen mens man tegner eller spiller nettspill eller noe helt annet og så bare er musikken der, pakker alt inn og trekker til seg oppmerksomheten når de rette sangene dukker opp, før de trekker seg tilbake. I love you because er en sånn musikal og det er litt behagelig. Og så er historien som fortelles sikkert veldig forutsigbar om man har sett mer enn tre romantiske komedier i livet sitt, men det er søtt og trivelig og derfor passende nok akkurat nå 😊

*

Her er "But, I don't want to talk about her"; som er en fornøyelig musikalsk dialog:

Og denne sangen heter "Because of you" og er en veldig søt sang i seg selv:

Det var de sangene jeg følte for å dele denne uka :)

The Baker's Wife - en samlepost :)

 

The Baker’s Wife

Før Wicked, før sangtekster i flere av Disneys animasjoner, før alt dette fantes en liten musikal kalt The Baker’s Wife; som jeg nå endelig har lyttet til. The Baker’s Wife ble aldri en stor hit og etter å ha lyttet til cd-en tror jeg det har litt med at det er en litt for liten historie der det ikke er nok som står på spill. Det er en musikal som likevel har blitt en kultfavoritt blant mange visstnok, noe jeg også har full forståelse for siden dette er en veldig sympatisk musikal.

Og så er musikken veldig pen. Melodiene har noe sjarmerende og elegant ved seg som kler den franske settingen musikalen foregår i og det er noe i meg som blir litt glad for at det finnes en liten musikal om en baker og hans kone som kanskje ikke er det mest minneverdige i verden, men som har den samme appellen som Billy Elliot, i at det viser at de små historiene kan være de aller viktigste. Kjærligheten mellom en baker og hans kone, ønsket om et bakeri i småbyen sin der man kan få tak i dagens brød. Det er en hverdagsmagi i The Baker’s Wife som i alle fall jeg liker veldig godt.

Og så inneholder denne musikalen en av de vakreste sangene jeg har hørt kanskje og det er Meadowlark. Det er en sang som forteller et helt lite eventyr i seg selv, noe de aller fineste sangene gjør og den forteller om et valg mellom å bli hos noen man elsker eller å reise av gårde med en ny kjærlighet. Sangen viser hvordan dette kan bli et oppriktig dilemma og gjør at man forstår valget karakteren som synger denne sangen tar, selv om man ikke nødvendigvis er enig i det. Og samtidig står denne sangen støtt på egne ben, såpass støtt at man kan finne haugevis med versjoner på Youtube, alle med sin helt egen magi.

For min del tror jeg ikke at The Baker’s Wife vil bli en musikal jeg lytter så mye til, men den er verdt en lytt eller to. Og Meadowlark er verdt ti gjennomlyttinger til 😊  

Her er Merci, Madame; som man blir veldig glad av:

Her er Where is the warmth; som har en ganske varm og fin melodi:

Og her er Kristin Lidströms versjon av Meadowlark; noe som er en nydelig versjon av en av de vakreste sangene jeg har hørt:

Det er det jeg ville dele denne uka :)

Jingle Jangle - en samlepost :)

 

Jingle Jangle 

Den delen av meg som er lei strenge tiltak og pandemi og at jeg ikke får lov til å dra på kino eller teater; setter litt ekstra pris på de tingene som gjør at jeg glemmer alt som er kjipt fordi de er så supre. Og Jingle Jangle er veldig super og derfor noe jeg vil at alle skal se.

Jingle Jangle er en eventyraktig julemusikal på Netflix om leketøymakere, en oppfinnelse som kan endre alt og mye mer og mens selve historien ikke er den beste i verden, så er den fint fortalt og dessuten svært engasjerende.

Sistnevnte skyldes i stor grad musikken for dette er en skikkelig storslagen musikal som jeg så lett kan se for meg på en scene. Her er det musikk av det over gjennomsnittet fengende slaget, det er sangere som virkelig kan synge og det til gangs, det er sånne musikalnummere med dans og sjarm som man riktig koser seg med og bare ja. Jeg elsket denne filmen.

Og jeg føler at en storslagen musikal der alt fra kostymer til sett til hårfrisyrer til effekter er episk og alt annet enn tilfeldig, som dette jo er, det er akkurat det vi fortjener i år. Vi trenger Jingle Jangle, som er en film der man kan gi seg helt hen og kose seg skikkelig.

Denne uka skal jeg derfor dele sanger fra denne filmen og så håper jeg det blir kjekt. Yay!

*

Her er en superduperkul sang kalt Miles & Miles som er fantastisk fint sunget:

Vi koser oss videre med skikkelig motiverende Square Root of Impossible:

Og runder av med den godt over gjennomsnittet fengende skurkesangen Magic Man G:

Noe som er et fint utvalg av Jingle Jangles fengende og kule musikalmusikk :) Yay!

A Killer Party - en samlepost :)

 

A Killer Party

En sånn ting med pandemien som har deprimert meg litt er det faktum at det for øyeblikket ikke spilles noen musikaler på Broadway. For jeg hadde jo ikke fått sett det om det VAR musikaler på Broadway for tiden, men jeg vil så gjerne leve i en verden der musikaler og teater kan settes opp overalt i stedet for den verdenen der jeg er en av få heldiggriser som KAN dra på teater siden teatre for tiden er åpne i Norge, riktignok med ekstra fokus på smittevern, men likevel. Jeg vil leve i den verdenen der det er Tony Awards og masse nye Broadway-musikaler å dagdrømme om og der musikalartistene jeg er skikkelig fan av har masse å drive med og jeg vet at jeg en dag vil leve i den verdenen igjen, jeg bare er utålmodig og vil være der NÅ.

Heldigvis finnes det kreative sjeler som finner alternative løsninger. Som altså A Killer Party, som er en musikal delt opp i ni episoder og så kan man bestille og eie alle episodene for en snau hundrelapp og deretter kose seg med å strømme noe skikkelig fint. I alle fall har jeg fått skikkelig sansen for A Killer Party.

Uten å gå veldig inn på storyen, så er dette kort oppsummert en veldig Agatha Christie-aktig affære der vi har en detektiv som skal løse et mysterium og så er det et fargerikt karaktergalleri og slikt. Og jeg syns dette er så kos for alt er liksom sååå min type humor hele veien, dessuten er sangene fengende som bare rakkern og alt er dessuten spilt inn korona-vennlig på den måten at hver skuespillers scene spilles inn hjemme hos dem og så har alt blitt satt sammen etterpå. Noe som viser at man KAN lage nye musikaler i pandemiens tid og skape et resultat der det som kunne vært begrensninger vel så mye kan defineres som muligheter.

Anyway, jeg har hatt bittelitt dilla på denne musikalen de siste ukene og denne uka skal jeg dele noen eksempler på hvorfor. Og så er jeg bare så glad for at denne musikalminiserie-greia finnes for den har underholdt og gledet meg og den viser at folk som Jeremy Jordan og Laura Osnes blant andre, på ingen måte har mistet sangskillsene av å ikke ha fått vært på scenen like mye som de nok ville foretrukket.

Yay for A Killer Party =D

*

Her er en sang fra A Killer Party som har smart tekst og selsom appell, nemlig Never miss my mark:

Videre er sangen Stuck kul og relaterbar:

Og sangen Big Cat er min nye dille for tiden, denne sangen er AWESOME!!!

Det var det jeg ville dele denne uka :)

The Wiz - en samlepost :)

 

The Wiz

På samme måte som Alice i Eventyrland, har Trollmannen fra Oz vært inspirasjon bak flere ting, deriblant flere musikaler. Og jeg har allerede hatt Trollmannen fra Oz som ukas musikal og samme er tilfelle med Wicked, men hva med The Wiz, den har jeg ikke bablet om. Før nå da.

The Wiz forteller basically samme historie som trollmannen fra Oz, det er de samme karakterene og lik plottstruktur og alt det der. Forskjellen er at de her tilnærmer seg materialet med en titt i retning afro-amerikansk kulturarv, noe som gjenspeiles av den sjelfulle musikken, så vel som at alle skuespillerne her er afro-amerikanske.

Og selv syns jeg dette er en kjekk vri, i alle fall syns jeg The Wiz definitivt har svært fengende og kul musikk. For min del syns jeg det er litt synd at filmversjonen fra 1978 gjør så mange dumme valg (det er mye jeg ville gjort annerledes med den filmen) fordi det er den det er størst sjanse for at folk av i dag har et forhold til, men selv filmen har sine sjarmerende øyeblikk.

Anyway, denne uka tenkte jeg å dele noen fine sanger fra The Wiz og sånt så yay for det 😊

*

Ease on down the road er en glad sang:

Og Home er skikkelig fin <3

Det er det jeg ville dele denne uka :)

Alice by heart - en samlepost :)

 

Alice by Heart

Det er noen historier som har inspirert flere historier enn andre. Trollmannen fra Oz for eksempel eller Nøtteknekkeren eller, som er tilfelle med ukas musikal, Alice i Eventyrland. Alice i Eventyrland er inspirasjonen bak musikalen Alice by Heart, en musikal jeg for øvrig vet temmelig lite om, men som jeg har lyttet litt til på Spotify fordi musikken er ganske fin mye av tiden. Dette er musikalmusikk med poprock-elementer som småfenger litt og som hele veien skaper stemning godt. Videre er dette musikk som appellerer litt til den delen av meg som er veldig glad i musikalen Spring Awakening, noe som dog ikke er noen overraskelse i og med at det er de samme folka som står bak.

Akkurat historien har jeg ikke tenkt å bable noe særlig om her, og det skal sies at en svakhet med de musikalene jeg utelukkende kjenner fra musikalcden, også er musikaler der historien ikke føles så klar for meg. Det er noen få musikaler der cden er nok og man forstår hele historien godt via en cd, men generelt sett er ikke det tilfelle. Og det er ikke noe stort problem for det kan jo fortsatt være fin musikk som er godt fremført og hele pakka, men det er noe annet enn de gangene jeg også har sett en teater- eller filmversjon av musikalen.

Med det sagt så liker jeg som nevnt musikken her og jeg skal dele et par eksempler uka gjennom. God fornøyelse!

*

Denne sangen heter Still og er etter min mening veldig fin:

Jeg syns også denne sangen, som heter Some things fall away, er ganske nydelig:

*

Og det var det jeg ville dele denne uka :)

The Perfect Fit - en samlepost :)

 

The Perfect Fit

Featuring a score by now 13-year-old musical sensation Joshua Turchin, The Perfect Fit the Musical follows teenage performers hoping to avoid the dreaded theatrical dead zone as they navigate through a web of stage parents, dance classes, and auditions, while their stories unfold trying to find their perfect fit.

*

Ukas musikal er en musikal jeg kom over helt tilfeldig for noen måneder siden da jeg fant en artikkel om unge musikalkomponister. For det viser seg at det finnes folk som meg, folk som elsker musikaler dypt og inderlig og som dagdrømmer om å skrive en musikal selv, men så blir det liksom aldri noe av fordi ymse ting og tang. Og så finnes det folk som ikke bare tenker at de vil skrive en musikal, men som gjør det og får det utgitt på cd. Joshua Turchin er et eksempel på sistnevnte, så vel som noen som gjør meg særdeles imponert siden han kun er 13 år.

Og The Perfect Fit er jo ingen perfekt musikal eller noen ny favoritt for min del, eksempelvis syns jeg ikke historien kommer så klart frem via albumet. Men det ER en musikal som er godt skrevet og komponert, ikke bare for en trettenåring, men i det hele tatt. Og det er en musikal med væffal én sang hvis tittel er awesome og for meg svært relaterbar, dessuten er det en ganske så kul sang.

Anyway, denne uka tenkte jeg å dele et par sanger fra The Perfect Fit. God fornøyelse og så bables vi!

*

Her er en fin sang fra denne musikalen kalt Requiem for tomorrow:

Og her er en sang kalt Tony's are my Superbowl som det er lett å relatere seg til:

Det var det jeg følte for å dele denne uka, god fornøyelse :)

A Strange Loop - en samlepost :)

A Strange Loop

Det som fikk meg til å virkelig gi musikalen A Strange Loop en sjanse, var det at den vant Pulitzer-prisen for drama i år, en pris som er veldig prestisjetung og som heller sjelden går til musikaler. A Strange Loop er nå den tiende musikalvinneren av Pulitzer-prisen.

Og noen ganger når jeg sjekker ut musikaler så blir jeg veldig fascinert. Ikke fordi jeg nødvendigvis syns musikken er så awesome eller at tekstene er så brilliante, men fordi musikalen likevel treffer noe i meg som gjør at jeg vil finne ut mer. A Strange Loop er et slikt tilfelle.

Her er storyen enkelt og greit en homofil afroamerikansk mann kalt Usher som skriver en musikal om en homofil afroamerikansk mann og så blir dette den «rare loopen» tittelen beskriver. Og likevel, om storyen er lett og grei, så er det mye ved denne musikalen som kan beskrives mer som finurlig og sært for det skal innrømmes at jeg ikke skjønner helt humoren her og jeg tar heller ikke alle referansene og slikt.

Samtidig så er det noen ganger noe fint med å ikke forstå ting fullt ut og om noe så liker jeg A Strange Loop bare bedre av at jeg kanskje er litt forvirret. Det blir litt som hjernetrim eller som et kryssord og jeg elsker sånt.

Og uavhengig av hvor mye jeg forstår meg på A Strange Loop så liker jeg musikken, den er fengende og har melodier som tidvis er virkelig nydelige, vel så mye som de er flott fremført. Og jeg syns en del av tekstene er litt for grove fordi jeg er mer prippen av meg, men når jeg ser forbi dette så er det tekster her som er skikkelig flotte.

Så ja, A Strange Loop er fascinerende og denne uka skal jeg dele denne fascinasjonen med dere. God fornøyelse 😊

*

Her har vi Second Wave, som er en sang jeg har fått litt dilla på i det siste:

Her har vi en sang som sirkler rundt seg selv på betagende vis, nemlig A Strange Loop:



Og her har vi en sang kalt Memory Song som jeg også liker veldig godt :)
*
Det var det jeg ønsket å dele denne uka. God fornøyelse og 17. mai-hilsener fra meg! 

Kinky Boots - en samlepost :)

Kinky Boots

Innrømmelse: en del av meg var litt ekstra skeptisk overfor musikalen Kinky Boots fordi den vant Tony Awards for beste musikal i et år der jeg heiet veldig på Matilda. Og det var kanskje litt derfor at det ikke var før i år at jeg utforsket denne musikalen mer nøye, men nå er den sett via Broadway HD og mens dette fortsatt ikke er en stor favoritt, så setter jeg ganske pris på at denne musikalen finnes nå.

For dette er en musikal skrevet av folk som virkelig bryr seg om karakterene sine. Man heier på hovedpersonene Charlie og Lola og vil at de skal nå drømmene sine. Videre er dette en musikal som det er lett å underholdes av. Det er ikke verdens beste story nødvendigvis, men det er interessant nok og det fenger og sjarmerer en hel del.

Og jeg skal ikke bable mye om handlingen, men det handler altså om en mann som må ta over en skofabrikk etter faren hans dør og så viser det seg at fabrikken sliten en hel del og Charlie vet ikke hva han skal gjøre før han treffer dragartisten Lola og det inspirerer ham til å satse på støvler til dragartister. Kinky Boots er ellers basert på en film med samme navn og den formidler premisset sitt godt.

Uansett, jeg har tenkt å dele noen høydepunkter fra Kinky Boots denne uka og håper det blir kjekt. Yay!

*

Everybody say Yeah! er en sang man blir glad av:

History of wrong guys er favorittsangen min fra Kinky Boots:




Og Soul of a Man er en ganske fin sang:




Og det er de tingene jeg ville dele denne uka :)

Prince of Egypt - en samlepost :)

Prince of Egypt

Fun fact: en del av meg syns bibelske historier er ganske fascinerende. Jeg er ikke religiøs og leser dem litt på samme måte som man leser eventyr og fabler, men det er fortsatt interessante historier, så vel som flott materiale for filmer, bøker og musikaler. Og en av de mest fascinerende bibelske historiene er historien om Moses, en historie som på slutten av 90-tallet ble udødeliggjort gjennom en av Dreamworks definitivt beste filmer, nemlig Prince of Egypt.

Her fikk man en flott formidlet versjon av historien om Moses og jeg har ikke tenkt å gi noe synopsis her, men sikkert er det at filmen Prince of Egypt ikke bare var flott fortalt, men også godt animert og med musikk som virkelig inspirerte. Og det er sistnevnte som er grunnen til at jeg skriver denne teksten for nå finnes det en Prince of Egypt-musikal med musikk fra filmen, så vel som nye spesialskrevne sanger til musikaloppsetningen og denne musikalen er veldig fin. I alle fall er musikalcden super og det er den jeg kjenner og koser meg med.

Det jeg liker best med Prince of Egypt-musikalen er at den har noe litt episk ved seg. Etter min mening minner Prince of Egypt litt om Hunchback of Notre Dame-musikalcden, i form av at det er noe storslagent ved musikken. Det er et stort orkester og et stort ensemble og alle tar materialet veldig seriøst, noe som smitter over på lyttere som føler seg som en del av noe høyverdig og flott.

Videre er jo sangene altså veldig fine og mens jeg i et par tilfeller liker stemmene bedre i animasjonsfilmen enn på musikalcden, så er de mer enn gode nok på musikalcden og. Det er flott musikk som er flott fremført på en musikalcd som minner meg på hvorfor jeg trenger å se igjen Prince of Egypt-filmen ganske snart. Yay!

*

When you believe er en helt nydelig sang:

Denne scenen fra filmen Prince of Egypt er fantastisk:




Og All I ever wanted er en veldig fin sang:



Og der er tingene jeg ville dele denne uka :)

Band Geeks - en samlepost :)

Band Geeks

For et par år siden fant jeg en tre episoder lang dokumentarserie som jeg i ettertid har hatt flere gjensyn med. Serien handlet om en konkurranse kalt Jimmy Awards der musikalglade ungdommer som hadde vunnet pris for sin opptreden i skolemusikalen møttes i New York der de fikk møte folk fra bransjen, hadde et stort show og kunne vinne pengepremier som ville hjelpe dem å betale for College og sånt. Og etter at jeg så den dokumentarserien har jeg søkt opp masse Jimmy Awards-klipp hvert år og det var en opptreden under et av disse arrangementene som introduserte meg til ukas musikal, nemlig Band Geeks.

Og Band Geeks er ikke en sånn musikal jeg har så veldig sterk kjennskap til for jeg har ikke sett den eller lest så mye om denne musikalen. Men jeg har lytta til musikalcden til Band Geeks og det er et par veldig fine sanger der så ja.

Uansett, dette er en musikal om et korps på en High School i USA som står i fare for å bli nedlagt og så må det reddes og sånt. Og det er ikke dermed det mest interessante temaet, men det fremstår som ganske sympatisk og sympatisk er nok den beste beskrivelsen av denne musikalen for det er det. I alle fall er musikalcden det.

Her er det karakterer man blir glad i, sanger som tidvis er ganske gode faktisk og flinke folk som fremfører sangene med lidenskap og entusiasme som smitter over på lytteren. For det handler på mange måter dypest sett om ståpåvilje og å brenne for noe (i denne sammenheng musikken) og det er noe mange kan relatere seg til tross alt.

*
Denne sangen heter Lost in the Brass og er min favoritt fra Band Geeks:




If I had a stage er en veldig fin sang:




Og One look at you er et fint øyeblikk:



Der har vi tingene jeg ville dele med dere denne uka :)