En litt morsom
tilfeldighet er hvordan 1997 var et godt år for Titanic. Den ene grunnen er
velkjent; 1997 var året da Titanic-filmen hadde premiere, men den andre grunnen
var en for meg mer ukjent oppdagelse og det var at det også var i 1997 Titanic
– The Musical hadde premiere på Broadway. For ja, det finnes en musikal om
Titanic og den skal jeg bable om nå.
På en måte er det
litt opplagt at det dukket opp en musikal om Titanic, for det er en hendelse
med sterk innebygd dramatikk og mange menneskeskjebner og det er mye å skrive
sanger om her. Samtidig må det likevel ha vært litt av en utfordring å få til.
Og likevel funker Titanic. The Musical veldig godt.
Noe av grunnen er
musikken, som tidvis er vel så storslagen som skipet var i sin tid og som har
en passende eleganse og episkhet. Der noen musikaler er lett underholdning så
er Titanic-musikalen en musikal som slekter mer på Sweeney Todd og Les
Miserables i oppbyggingen av sangene og det kler historien veldig godt.
Videre forstår Titanic-musikalen
at fokuset må ligge på menneskene som var på skipet og som kom fra ulike
klasser og bakgrunner, men delte en drøm som takket være et isfjell aldri ble
oppfylt. Man får en omtanke for det store persongalleriet denne musikalen
presenterer og det gjør dette til en medrivende musikal å lytte til. Jeg liker
også fellesskapsfølelsen i hvordan man her kan telle på en hånd hvor mange
sanger som synges av kun én karakter, de aller fleste sangene i denne musikalen
synges av flere karakterer. Og jeg liker det store orkesteret og ja, dette er
en musikal jeg er glad for å ha oppdaget.
Så la oss gi oss hen
til Titanic – The Musical denne uka, god fornøyelse!
*
Denne sangen heter Barrett's Song og er skikkelig fin, mye fordi melodien har noe ved seg som minner meg om musikken i Sweeney Todd:
Og her har vi en elegant, sår og litt vakker melodi kalt No Moon, som blir ekstra besnærende fordi vi vet hva som kommer:
Og det var det jeg følte for å dele fra denne musikalen, håper det falt i smak :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar