lørdag 26. januar 2019

Sister Act - en samlepost :)



I 1992 kom filmen Sister Act, en film jeg fortsatt til gode å se hele av. Jeg har imidlertid sett Sister Act 2 veldig mange ganger. Denne teksten handler ikke om noen av disse filmene, men de er likevel verdt å nevne før man beveger seg over til sakens kjerne som er Sister Act-musikalen som først hadde premiere i 2009 og som jeg skal ha som ukas musikal denne uka.
Som med filmen handler det om Deloris som må gjemme seg for sin voldelige eks-kjæreste med å late som om hun er nonne, noe hun først er særdeles skeptisk til frem til hun blir leder for nonnekoret og gjør dem til en kjempesuksess. Og det er jo mer som skjer og, men der har vi et slags kort synopsis.
Personlig liker jeg ikke denne musikalen først og fremst for historien, men mer fordi musikalcden faktisk har en del ganske fengende sanger som dessuten er flott fremført. Her hjelper det en hel del at musikken er komponert av Alan Menken som er musikken til barndommen min i og med at han sto bak musikken i så mange av Disney-filmene jeg vokste opp med. Alan Menken er skikkelig flink til å skape musikk som fenger og Sister Act-musikalen er i så måte intet unntak.
Og det er ellers mye sjarm her og sympatiske karakterer og det er en ekstra bonus oppi alt sammen. Så ja, det blir fint å dele litt sanger fra denne musikalen denne uka og jeg håper tingene jeg deler vil ende opp med å falle i smak.
*
En sang til å komme i godt humør av er Raise your voice:



Ellers er The life I never led en veldig fin sang som man lett kan relatere seg til:




En av de mest fengende og sjarmerende sangene om morderiske tanker og slikt er nok When I find my baby:




Og fra filmen Sister Act 2 har vi denne scenen som jeg har elsket i over tyve år:



Og det er det jeg ville dele denne uka :)

lørdag 19. januar 2019

Ernest Shackleton loves me - en samlepost :)



Det er en del av meg som har vært fascinert av denne musikalen lenge før jeg hørte en eneste sang, bare basert på en anmeldelse jeg kom over ved en tilfeldighet for en stund siden, så vel som tittelen som jeg finner litt besnærende. Men nå finnes cd-en fra Ernest Shackleton loves me på Spotify og jeg har lyttet litt og det har gjort meg bare enda mer overbevist om at denne musikalen er noe helt for seg selv.
Dette er en musikal om en singel mor og komponist av musikk til tv-spill som sliter med søvnmangel og så blir hun kontaktet gjennom tiden av utforskeren Ernest Shackleton. Og så blir han inspirert av musikken til den single mora til å dele sitt arktiske eventyr med henne. Og så er det litt diffust visstnok om dette er noe som faktisk skjer eller bare en dagdrøm hun har. Det er slik jeg forstår handlingen ut i fra det jeg har lest om denne musikalen, en musikal jeg ikke har sett eller anser det som særlig sannsynlig at jeg kommer til å få sett. Men det er liksom ikke så farlig at jeg ikke har sett denne musikalen for jeg kjenner musikken og musikken her er faktisk innmari fin og tidvis overraskende episk.
Dessuten synger Val Vigoda, som i tillegg til å spille den kvinnelige hovedrollen også har skrevet sangtekstene og spiller elektrisk fiolin, skikkelig bra og hun har en sånn stemme man får lyst til å lytte mer til og det er jo praktisk for så vidt. Og Wade McCollum som har den mannlige hovedrollen er ganske super han og.
Og greia er at dette kanskje ikke er en ny musikalfavoritt eller en musikal jeg en gang vet massevis om, men jeg liker musikken skikkelig godt og syns det er et fascinerende prosjekt og tidvis er det nok. Yay!
*
Her er begynnelsen på denne musikalens finfine åpningsnummer:


Sangen jeg liker aller best fra Ernest Shackleton loves me er den atmosfæriske og elegante Eye of the Storm:



Og en fin sang som ikke ble del av musikalen, men ble skrevet for den var I Believe, der jeg liker tekst og melodi ganske godt:



Og det er det jeg deler denne uka, sees siden :)

søndag 13. januar 2019

Grey Gardens - en samlepost :)



Egentlig var planen at ukas musikal skulle være «Bare: a pop Opera», men så ombestemte jeg meg siden den musikalen er for deprimerende. Med det sagt så er det delvis noe deprimerende ved «Grey Gardens» og, men da på en mindre rett-frem måte der det handler mer om at den gir et snev av vemod på slutten, mye fordi man føler at det er en sånn historie som så lett kunne endt annerledes.
Uansett er denne musikalen et fascinerende portrett av karakterene Edith Ewing Bouvier Beale (Big Edie) og Edith Bouvier Beale (Little Edie) som var henholdsvis tante og kusine av Jacqueline Kennedy. Det finnes en dokumentar som denne musikalen er basert på som forteller den sanne historien om hvordan denne moren og datteren gikk fra høy status i en rik og aristokratisk familie til å bli isolert bare de to i et svært hus med alt for mange katter. Og så handler det om deres dysfunksjonelle forhold og slikt og greia er at mens dette, som er en musikal jeg ikke har sett, men bare lyttet til på cd, ikke er en veldig spennende og engasjerende musikal nødvendigvis, så har den en stille intensitet som gjør at man blir ganske nysgjerrig.
I tillegg er noen av sangene her veldig fine og de involverte skuespillerne er skikkelig dyktige og det er jo også fin bonus. Så ja, der har vi ukas musikalplan og så kan det hende jeg deler noe fra Bare i løpet av uka i tillegg som en slags fin bonus.
*
Around the world er den sangen fra Grey Gardens som jeg liker best, godt hjulpet av hvor flott fremført den er av Christine Ebersole :)



En annen sår og vakker sang som har en virkelig fin melodi er Another Winter in a Summer town:




Og en sang jeg elsker fra musikalen Bare er You and I fordi refrenget er sånn ting jeg har på hjernen ganske ofte mange år etter at jeg først hørte det og jeg liker det så godt, det er så søtt og håpefullt og romantisk:



*
Det er tingene jeg følte for å dele i dag. God fornøyelse og så bables vi :)

søndag 6. januar 2019

Freaky Friday - en samlepost :)



La oss starte et nytt år med en musikal om å snu verden på hodet, eller i det minste perspektivet. Og da også en musikal basert på noe som først var en bok før det i 1976 og 2003 ble film, nemlig Freaky Friday. For ukjente med materialet så er karakterene i boka og filmene ulike, men premisset er det samme uansett; nemlig at en mor og hennes datter bytter kropper for en dag før moren skal gifte seg og så byr dette på forviklinger. Om man har lest en del bøker eller sett en del filmer opp i gjennom så er ikke dette verdens mest originale ide for det finnes så mange vrier på dette temaet, men det er likevel underholdende nok og enda bedre, det funker overraskende godt som musikal i Freaky Friday-musikalen. Opprinnelig oppsatt i Los Angeles i 2017, ble min fascinasjon overfor denne musikalen først og fremst vekket av Disney Channel-versjonen fra august 2018. Jeg har fortsatt ikke fått sett denne filmen, men jeg har funnet soundtracket til den på Spotify og lyttet en hel del og det i seg selv har vært en fornøyelse.
Og nei, da, det finnes mange musikaler som er bedre enn Freaky Friday, men det er en fin sjarm her og noen ganger merker man at noe er laget med hjerte for materialet. Dessuten er det fine karakterer, det er gode vokaler hos skuespillerne og det er sanger som man kanskje ikke elsker, men de fenger og det føles som nok i massevis.
Så la oss starte 2019 med en musikal som får deg til å smile og underholdes og som forteller en familievennlig og god historie der alt løser seg til slutt. Jeg syns det virker som en god start.
*
Her er en sang som er en ganske god begynnelse på en musikal (og en god begynnelse i det hele tatt) i form av Just one day der karakterer etableres på sjarmerende vis:



En annen fin sang er Parents lie og denne sangen fascinerer for øvrig med å være mye mer brutalt ærlig enn man forventer fra en film i en Disney Channel-produksjon:




I got this er ellers en fin sang som føles ganske motiverende:



Og utover det kan man kose seg med Mary Poppins Returns rankinger av sanger :)
*

Merrily we roll along - en samlepost :)

  Merrily we roll along Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily...