Newsies - en samlepost :)

Newsies

I 1992 utga Disney en film kalt Newsies som handlet om en reell avisgutt-streik i 1899. Selv om denne filmen (som jeg selv så for noen år siden og likte ganske godt) ikke var noen stor suksess da den kom så har den fått kult film-status på mange måter i ettertid, godt hjulpet av interessante elementer som at en ung Christian Bale hadde en av hovedrollene i filmen og sånt. Og kanskje denne kult film-statusen var litt av grunnen til at det etter hvert ble vurdert å lage scene-musikal basert på filmen, en musikal som hadde premiere i 2011 og som ble en kjempesuksess. Selv er jeg fortsatt bittelitt bitter over at Newsies som teatermusikal ble filmet live og vist på en del kinoer rundt om i verden, deriblant en kino i Stockholm, men ingen kinoer i Norge selv om jeg spurte pent på Nordisk Film Kinos Facebook-side, men sånt skjer og uansett har jeg kost meg mye med musikalcden.

For Newsies har en musikalcd som er fengende og fin å lytte til, godt hjulpet av at denne musikalen har en del ganske fine sanger. Og riktignok tror jeg nok at denne musikalen inspirerer mer om man faktisk ser den in real life eller bare hører musikken siden dette er en musikal jeg har lest at har veldig flott koreografi og skikkelig store dansenumre, men bare musikken i seg selv er kul den og. Dessuten liker jeg storyen som er papirguttene mot Pulitzer slik at det sånn sett er en slags David mot Goliat-historie der papirguttene er de klare underdogene og de vi selvsagt heier på og jeg liker at dette er en musikal som virkelig handler om samspill og fellesskap og i tillegg rettferdighet og ståpåvilje.

Og så er dette en musikal med musikk av Alan Menken, noe som gjør musikken klassisk Disneysk til tider og det er også en del av sjarmen i en musikal der jeg gleder meg til å dele noen musikalske høydepunkter og kose meg med det.

Beste sanger: Watch what happens og Seize the day

*

Watch what happens er den sangen i Newsies-musikalen som jeg koser meg mest med og kanskje handler det litt om at den er så lett å relatere seg til, særlig hvis man selv liker å skrive siden å skrive på mange måter er hovedtemaet her. Og så er dette flott fremført av Kara Lindsay:

Seize the day er en sånn sang som er full av pågangsmot og engasjement og slike finheter og det gjør dette til en fin sang å lytte til om man vil komme i bedre humør enn man var:



En annen fornøyelig sang fra Newsies er King of New York og dette er ellers et musikalnummer med masse flott dansing:


Og hvis man vil ta artige musikalrelaterte personlighetstester så kan man finne ut hvilken av de nominerte til beste musikal Tony Awards 2018 man er ;)
*
Med det så har jeg delt det jeg tenkte å dele denne uka, håper det var av interesse og god fornøyelse. I morgen (og de to ukene etter den førstkommende uka) tenkte jeg å fokusere på musikaler som er nominert til beste musikal i år. Dette vil i så måte være en god introduksjon til nye musikaler som jeg ikke har sett, men der jeg definitivt kjenner musikalcden godt =D

In Transit - en samlepost :)

In Transit

Når det et år er flere musikaler som har premiere på Broadway er det umulig for alle av dem å ha like stor suksess og In Transit hadde en ganske kort periode på Broadway. Samtidig så betyr ikke mangel på suksess at en musikal er dårlig og faktisk er dette en musikal jeg liker en hel del. Mens dette ikke er en av mine største favoritter så lytter jeg gjerne til musikalcden på Spotify nettopp fordi dette er ganske så fengende musikk.

Originalt nok er dette den første acapella-musikalen, noe som betyr at de involverte skaper musikken selv uten bruk av instrumenter. Akkurat som i Pitch Perfect-filmene altså. Og på sett og vis kan jeg forstå litt at dette ikke lyktes så sterkt på Broadway for det er kanskje litt for sært og snevert, samtidig som jeg tror dette kan funke skikkelig bra på mindre scener eller på skoler og slikt fordi det har en slags intim atmosfære som for min del gjør musikalcden her til en koselig fornøyelse.

Her fortelles det inter-relaterte historier om mennesker fra New York som reiser via New Yorks gater og t-banesystem og sistnevnte var litt av grunnen til at jeg sjekket ut denne musikalcden i første omgang siden mitt ambisiøse forsøk på å skrive en musikal også hadde t-banen som et viktig element. Utover det mens jeg lyttet til In Transit så likte jeg hvordan den viser at alt henger sammen, et budskap jeg finner noenlunde magisk. Og jeg liker hvordan dette er en musikal der hverken en spesifikk story eller en spesifikk karakter er hovedfokus, i stedet er dette en ensemble-musikal der alle er like essensielle og det føles friskt og interessant.

Ellers syns jeg flere av sangene her er fine, jeg liker atmosfæren og fellesskapet og jeg liker at jeg med å ha dette som ukas musikal kan dele om noen sanger som flere enn meg burde ha sansen for.

Med andre ord er dette en liten, litt sær og tross alt temmelig fin musikal som fortjener en gjennomlytting eller to.

Beste sanger: Deep beneath the city og The Moving Song

*

Som en god åpning av denne musikalen har vi "Deep beneath the city" som er en sang om å være på subway-en, om å være på vei et sted:

Ellers er "Do what I do" en sang som flott beskriver følelsen av å jobbe med noe man egentlig ikke vil jobbe med for å kunne jobbe med det man vil jobbe med og bare å skrive denne setningen forvirrer meg litt, men jeg vet hva jeg mener uansett:




"The Moving Song" er ellers den sangen fra "In Transit" som jeg lytter til mest nettopp fordi det er noe veldig behagelig ved melodien her, en sånn fin flyt som gjør det fint å gi seg hen til:


Og det er det jeg har delt i forbindelse med denne musikalen, god fornøyelse! I morgen er det klart for en ny ukas musikal og den har veldig mange kule sanger og mye sjarm. Og nå er det søndag, livet er fint og her er et fint tre:

Company - en samlepost :)

Company

Noen musikaler har en klar historie, andre handler mer om mennesker og stemninger og så kommer historien litt i andre rekke. Company er et eksempel på sistnevnte og mens det er en hovedperson her, Bobby, handler det omtrent like mye om menneskene i livet hans og hvordan det påvirker ham å fylle 35 uten å være bundet til noen mens alle vennene hans er gifte eller forlovede par. Så sånn sett er dette en musikal om både vennskap og kjærlighet samtidig som det er en musikal som er litt som Seinfeld fordi det på mange måter også egentlig ikke handler om noe.

For min del har jeg sett filmede konsertversjoner av Company, men jeg har aldri sett den på teater. Imidlertid har jeg lyttet til musikalcder fra Company og mens dette ikke er blant mine største musikalfavoritter, så er dette en musikal med veldig mange særdeles fine låter.

I så måte er dette et av de tidlige bevisene på at Stephen Sondheim er fantastisk og det viste jeg jo personlig alt før jeg oppdaget Company, men det er like fint med musikaler som kan fungere som påminnelser om episkhet. Og melodiene, så vel som tekstene til Sondheim er alltid så smarte. Det er sofistikert musikk som kanskje mangler nynnbarheten til Lloyd Webber eller det eksepsjonelt fengende med musikken til Lin-Manuel Miranda, men som tar det igjen med å gi deg en fin følelse av å være smart når du lytter til det, noe som jo er en super følelse.

Og i Company kan man føle seg smart samtidig som man humrer over Ladies who lunch eller blir rørt og fascinert av Being alive. Alt dette og mer til i en musikal som er moden og interessant og tidvis nydelig på en ganske sår måte.

Dette er en smart og interessant musikal og jeg gleder meg til å dele noen høydepunkter.

Beste sanger: Being alive, Ladies who lunch og Marry me a little.

*

Marry me a little er veldig fin og temmelig nydelig sunget av Raúl Esparza:

Being Alive er nok både den mest kjente og den flotteste sangen fra Company og Raúl er i siget her og:



Ladies who lunch er ellers fantastisk fordi den kan virke kynisk eller sår eller morsom eller alt sammen om hverandre avhengig av hvordan den fremføres. Uansett så er Patti LuPone her rett og slett fantastisk!



Og Not getting married today er en slags leksjon i å synge en veldig underholdende sang som synges veldig, veldig fort for dette høres nesten slitsomt ut å fremføre. Med det sagt så er dette også veldig kult og artig og Katie Finneran fremfører med bravur:


*
Og det er det jeg tenkte å dele som har med Company å gjøre. Utover det har denne uka handlet om ny praksis (som er kos, pliiis la dette bli jobben min på orntli), Eurovision (jeg gleder meg allerede til neste år), forkjølelse (men den er nok snart borte så det går bra) og Stavern i helgen (paradiset <3). Og så kan man jo lytte til Frozen-musikalcden nå og det er flott!

I morgen er det klart for en ny ukas musikal. Vi bables og god fornøyelse! =D

Bring it on - en samlepost :)

Bring it on – musikalen

Som mange andre koste jeg meg med den originale Bring it on-filmen på slutten av 90-tallet. Det var ikke en favoritt, men den appellerte til den delen av meg som liker dansefilmer og av og til trenger man å se ting som er lett og forutsigbart, men som gir god stemning og så er det sistnevnte som er det viktigste og det man sitter igjen med. Da det i 2012 dukket opp en musikal løst basert på filmen Bring it on var jeg derfor fort interessert, godt hjulpet av at Lin-Manuel Miranda var involvert og ja, dette er en fin musikal. Ikke en musikal jeg nødvendigvis trenger å se, her holder det for min del fint med musikalcden, men absolutt en musikal jeg blir glad av å lytte til.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på storyen, men det handler i hovedsak om vennskap og cheerleading. Det essensielle her for min del er likevel ikke storyen, men heller det viktige aspektet i at sangene her faktisk er særdeles fengende. Her er det masse melodier som setter seg på hjernen; sanger som sprudler og underholder og som føles ganske så tilfredsstillende. Og det skapes også sympatiske karakterer her og det er ikke verst det heller.

Utover det føles denne musikalen super nå fordi jeg tenkte å feire mai med å la ukas musikal de neste ukene være musikaler som jeg føler handler litt om fellesskap og samspill og Bring it on er et godt eksempel på en sånn musikal. Jo da, det er en hovedperson her i karakteren Campbell, men det føles mer som flere karakterers historie enn kun hennes; noe som også lar seg merke i sangene der de mest minneverdige melodiene gjerne synges av birollene.

Så konklusjonen er vel at ja, dette er fint å lytte til og man trenger ikke nødvendigvis være dypt interessert i cheerleading for å like det selv om det er et sentralt tema i historien her.

Dette er fengende, sjarmerende og kult så yay.

Beste sang: It’s all happening

*

Den kuleste sangen i Bring it on er etter min mening "It's all happening" fordi den er så enormt fengende og man blir så glad av den:

Ellers så er "Killer Instinct" en veldig god skurkesang som er full av sjarm:


Og "I got you" er en sang man blir glad av og særlig om man er litt geeky og liker popkulturelle referanser sånn som meg for eksempel:



Og hvis man vil ta en pause fra å lytte til sanger fra Bring it on og har lyst til å lese noe som kanskje teoretisk sett kan være litt underholdende og sært finnes Eurovision-novelledings på den personlige bloggen min ;) 
*
Ellers er det søndag, livet er fint selv om i morgen betyr ting jeg er veldig spent på og håper går bra og utover det er det jo jul og bursdag samtidig neste uke fordi Eurovision og jeg elsker det så yay =D Og så blir det en ny ukas musikal selvsagt, god fornøyelse og så bables vi <3