lørdag 24. november 2018

School of Rock - en samlepost :)



I 2003 kom filmen School of Rock og var nok et eksempel på hvor perfekt Jack Black er i noen spesifikke roller. Han er et eksempel på en av de skuespillerne som ikke er fantastisk uansett, men i filmer som School of Rock eller som stemmen til Po i Kung Fu Panda er han ideell. Og ellers var School of Rock underholdende nok så at det ble musikal etter hvert er sånn sett ikke det største sjokket. Overraskelsen ligger vel heller i at musikalversjonen er en av Andrew Lloyd Webbers musikaler siden dette er veldig langt unna mye annet Andrew Lloyd Webber har vært med på.
Uansett er historien den samme. Det handler om Dewey som lyver og sier at han er broren sin som har blitt tilbudt en lærerstilling der han tjener nok til å få betalt regningene sine og så kommer han på jobb og er egentlig ingen veldig god lærer, men han er god til å engasjere elevene sine og danner et band bestående av dem for en bandkonkurranse.
Og så er det jo mer som skjer og slikt i en historie som tar igjen på sjarm det den mangler av originalitet. For jeg har jo ikke sett denne musikalen, men jeg har lyttet til musikken og det er mye her som er ganske sjarmerende. Ikke fantastisk nødvendigvis, men fengende og ålreit. Og det er selvsagt litt synd at sangen jeg liker aller best i følge hva jeg har lest ikke er med i musikalen lenger, men det er mye annet som er det og det kan man kose seg med.
Dessuten er det imponerende vil jeg tro å se denne musikalen på scenen i og med at barna som er med spiller instrumenter selv og sånn sett er multitalenter siden de også synger og driver med skuespill.
Så ja, denne uka skal jeg dele noen øyeblikk fra musikalversjonen av School of Rock og sånt. God fornøyelse og rock videre!
*
Sangen fra School of Rock som jeg liker best er Give up your dreams, bare fordi jeg er så uenig med budskapet, men finner det så fornøyelig hvor entusiastisk det synges frem og sånt:



En annen riktig super sang er You're in the band, en sang som handler om akkurat det som det høres ut og som fremføres av barn og ungdom med masse talent på flere områder:




Og siden Alex Brightman hadde hovedrollen i denne musikalen på Broadway kan man kose seg med dette klippet der han synger en sang kalt "What I wouldn't do for you", som er et klipp jeg i perioder har vært veldig glad i:



Ellers håper jeg alle får en finfin søndag og så bables vi til uka :) 

lørdag 17. november 2018

Daddy Long Legs - en samlepost :)



Visstnok startet historien om musikalen Daddy Long Legs med en bok, mer spesifikt en bok for unge jenter som ble skrevet i 1912 av Jean Webster og handlet om ungjenta Jerusha Abbott. Hun får i stand en avtale med en anonym eldre mann hun ikke kjenner som tilbyr å betale for utdannelsen hennes mot at hun sender ham brev og skriver om alt sammen fordi han har lest og likt noe hun har skrevet tidligere. Og så gjør hun det og gjennom disse brevene forelsker han seg i henne og så treffes de noen ganger og det oppstår kjærlighet, men det tar noen år før alt oppklares.
Og i moderne tid er det en del med handlingen som føles mer suspekt enn det ville føltes i 1912, men på den tiden var boka en kjempesuksess og på 2000-tallet kom musikalen som forteller den samme historien og som er der jeg kjenner historien fra. For musikken i denne musikalen er faktisk ganske fin. Ikke fantastisk eller eksepsjonell nødvendigvis, men trivelig og med sanger som er fine å ha på i bakgrunnen mens man spiller nettspill eller skriver.
Det positive inntrykket skyldes dessuten i stor grad stemmene til Paul Alexander Nolan og Megan McGinnis som spiller rollene som Jerusha og Daddy Long Legs (personen som støtter henne økonomisk og som hun skriver brev til). I musikalen møter vi kun disse to karakterene og de deler sangene bortimot likt. Og særlig Megan McGinnis sin stemme liker jeg for hun får frem både uskyldigheten og utviklingen hos Jerusha så godt og har en stemme som er innmari pen og klar.
Dessuten er det fine melodier og smarte tekster og det tenkte jeg altså å dele med dere denne uka. God fornøyelse 😊
*
Jeg syns sangen Mr Girl Hater er veldig sjarmerende og kan relatere meg til logikken karakteren Jerusha legger for dagen i teksten:



Megan McGinnis synger veldig pent og jeg liker fremføringen hennes av The Secret of Happiness:




Ellers liker den delen av meg som alltid har drømt om New York og Broadway sangen My Manhattan ganske godt:



Og om man ikke vil lytte til musikk kan man lese blogginnlegg jeg har funnet på nettet om ungdomsbøker som passer om man liker bestemte musikaler :)

*
Da har jeg delt det jeg ville denne uka. God fornøyelse og ha en fortreffelig søndag :)

søndag 11. november 2018

Aida - en samlepost :)



Noen rister kanskje forvirret på hodet når de hører Aida og andre vil heller spørre «er ikke det en opera da?» Sakens kjerne er likevel at det finnes en musikal kalt Aida, som er basert på operaen. Denne musikalen kom i 2000 og var egentlig tenkt som en ny animert Disney-film før det viste seg at Elton John, som står bar musikken i musikalen, ikke ville lage musikk til en ny animasjonsfilm på det tidspunktet og folk fra Disney foreslo en Broadway-musikal i stedet. Og det ble det og for min del tror jeg det egentlig kledde historien bedre siden den på Broadway kunne være mørkere enn den kunne vært som animasjonsfilm for familien. Det er likevel interessant å tenke på at dette kunne vært en animasjonsfilm og ikke en musikal, det er rart hvordan historien skrives dag for dag og støtt kunne tatt en avstikker i en annen retning.
Og selv likte jeg Aida som musikal veldig godt en periode. Det er ikke en musikal jeg har lyttet til eller tenkt så mye på de siste årene, men en periode var den en skikkelig karolinsk dille for meg og så lyttet jeg støtt og stadig. Og det er veldig fengende musikk her, godt hjulpet av Elton John som del av alt sammen. Dessuten er det en fryktferdelig dramatisk historie om den nubiske prinsessen Aida som blir fanget og slave hos egypterne der det oppstår kjærlighet mellom henne og kapteinen Radames. Og så er det lidenskap og dramatikk og forskjellige slike elementer i en historie jeg ikke skal spoile helt, men det kan nevnes at det ikke ender spesielt trivelig.
Og likevel bryr jeg meg ikke så mye om historien her, litt fordi jeg bare kjenner denne musikalen fra musikalcden og det som sitter igjen etter å ha lyttet til den er musikken og atmosfæren og hvordan det her er skuespillere som synger med en slik intensitet at man bare må gi seg litt hen til det. Så ja, denne uka skal jeg dele litt sanger fra Aida-musikalen her og så kan det kanskje være andre som i en kort periode har det som sin dille.
*
Sangen fra Aida som jeg liker best er Easy as life og særlig når den fremføres av Heather Headley, hvis versjon handler nesten like mye om blikket som om stemmen:



Ellers liker jeg denne sjarmerende og flotte tolkningen av karakteren Amneris  sin sang My strongest suit, her fremført av Ashley Spencer:




Og så har man en god skurkesang med klar Elton John-sk signatur i Another Pyramid:



Og det er det som jeg følte for å dele med glede i denne omgang. God fornøyelse og så er det straks klart for en ny ukas musikal :)

søndag 4. november 2018

Tuck Everlasting - en samlepost :)




Noen ganger har en musikal flott skuespill, fine sanger og en herlig stemning, men så er de bare ikke det folk vil ha akkurat da og Tuck Everlasting er et godt eksempel på det. For det er mye som gjør denne musikalen skjønn, men samtidig solgte den lite billetter, lite nok faktisk til at den bare varte en måned på Broadway og det er synd siden dette er en musikal som hadde fortjent bedre.
Personlig syns jeg i alle fall musikken her er veldig koselig å lytte til når jeg vil lytte til noe litt nostalgisk og trivelig. Og jeg liker hvordan dette er en historie om evig liv som tar opp om det hadde vært det beste alternativet eller om et vanlig liv er bedre; noe som er fascinerende. Selv tenker jeg jo at et evig liv hadde vært morsomt en stund, men på sikt ville det nok blitt ganske ensomt og trettende, men i denne musikalen møter vi karakterer som lever evig og som har vendt seg greit til det og.
Hovedpersonen er likevel Winnie som lever et ganske beskyttet liv da hun møter Jesse som kommer fra en familie som har drukket fra et magisk vann som har gitt dem evig liv. Og så må dette vannet beskyttes fra fæle folk, sånn i tillegg til at Winnie etter hvert får muligheten til å velge mellom å drikke fra det magiske vannet som syttenåring og være evig ung eller ikke. Hva hun velger skal jeg ikke røpe, men jeg kan røpe at sangen hun synger når hun tar dette valget er en av denne musikalens fineste sanger og fin musikk er det nok av her i grunnen.
Og jeg liker at dette er en så eventyrlig historie og at det er basert på en bok som jeg på et eller annet tidspunkt håper jeg får lest og greit nok så er ikke alt like perfekt her, men hovedinntrykket mitt av denne musikalen er likevel ganske så positivt kun basert på musikalcden og derfor er det fint å la dette være ukas musikal.
*
Den fineste sangen fra Tuck Everlasting er etter min mening "Everlasting", som er fint fremført her:



"Time" er ellers en sår og tankevekkende og veldig fin sang med svært god tekst og melodi:




Ellers blir man glad av "Top of the world" og det er jo fint:




Og om man vil bli litt rørt av noe som ikke er fra Tuck Everlasting, men som involverer et ungt talent som får en stor drøm oppfylt, så kan man se dette:



Og det er tingene jeg ville dele denne uka. Vi bables og god fornøyelse :)

Merrily we roll along - en samlepost :)

  Merrily we roll along Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily...