Funny Girl - en samlepost :)

Funny Girl

Frem til i fjor høst var mitt forhold til Funny Girl det at jeg hadde sett filmen med Barbra Streisand for lenger siden og at jeg likte sangen «Don’t rain on my parade» ganske godt, men utover det var jeg temmelig nøytral. Så fant jeg i fjor ut at en oppsetning av denne musikalen i London 2015 hadde blitt live-filmet og skulle vises på Gimle Kino og siden jeg liker muligheten til å se filmede versjoner av scene-oppsetninger ganske godt skaffet jeg billett. Og å, det var skikkelig bra!

Jeg skal ikke lyve og si at jeg dermed lytter massevis til Funny Girl nå eller at jeg ble veldig stor fan, men jeg fant da ut at Funny Girl har utrolig mange fine sanger, så vel som en karakter i Fanny Brice som man virkelig liker selv om hun tar en del innmari dustete og alt for spontane valg.

Og mye av appellen skyldtes hvor usedvanlig dyktig Sheridan Smith var i hovedrollen, hun eide rollen så til de grader og jeg elsker å se når skuespillere virkelig forsvinner inn i en rolle og gir den nytt og eget liv.

Utover det liker jeg Funny Girl fordi det fortelles en fin historie om berømmelse og om å sikte mot stjernene og lykkes meget godt. Og jeg liker stemningen og igjen dette med hvor fin mange av sangene her er. Det er slike ting jeg kommer til å fokusere på denne uka så god fornøyelse.

*

Sheridan Smith var awesome i den live-filmede versjonen av Funny Girl som jeg så i fjor høst, noe man kan høre et eksempel på her der hun synger I'm the greatest star :)

Ellers føler jeg Lea Michele i Glee virkelig eier låta Don't rain on my parade:




Og Barbra Streisand synger People skikkelig fint selvsagt:




Med det så har jeg delt det jeg ville denne uka og så er det klart for ny ukas musikal i morgen. God fornøyelse :)

High School Musical - en samlepost :)

High School Musical

På en måte føles det litt barnslig å ha High School Musical som ukas musikal, ikke minst fordi jeg tenker ganske lite på High School Musical nå. Samtidig så er det en høy nostalgi-faktor her, så vel som sanger som fortsatt den dag i dag sjarmerer og gleder meg og jeg syns det er verdt å feire. For man kan selvsagt heve seg over småteite Disney Channel-musikaler om man vil det, men livet er så mye mer gøy om man gir seg mer hen. I tillegg har ukas musikal i det siste vært en del musikaler som på sett og vis handler litt om showbiz og drømmen om å synge, danse og spille teater og i High School Musikal kretser mye av handlingen rundt en skolemusikal, noe som gjør High School Musikal absolutt aktuell denne uka.

Mer spesifikt vil jeg fokusere på den første High School Musical-filmen denne uka (og eventuelt ta for meg de andre filmene i serien ved en senere anledning), noe jeg satser på at funker fett. Og for alle som bodde under en stein i 2006 da denne filmen hadde premiere på Disney Channel, så er det altså basically Grease møter Romeo og Julie på High School. Og det skjer jo mer og, men man trenger strengt talt ikke vite noe mer om handlingen enn akkurat det (og hvis man ikke vet det heller på forhånd så er storyen fortsatt ganske klar). Selv innser jeg jo at det kanskje ikke bunner så veldig dypt, det innså jeg jo allerede da High School Musical var en helt ny og forfjamsende populær greie, men det er ikke alltid det man trenger. Noen ganger vil man bare underholdes av noe som kanskje er ganske lett og noe overfladisk, men også skikkelig underholdende.

Og på sitt eget vis tror jeg jo også at High School Musical var viktig i og med at det sikkert for en del ungdommer var deres første møte med musikalen som sjanger. Det er litt som med hvordan jeg vet at Grøsserne-bøkene og Lurlene McDaniel-bøkene som jeg elsket som tolvåring ikke strengt talt var stor litteratur, men å fyke gjennom haugevis av disse bøkene hver uke var en stor del av det som gjorde meg til en leser. Og på samme måte viste High School Musical for mange hvor fint og kult det kunne være med folk som brøt ut i sang og dans, noe som kanskje førte dem videre til andre musikaler.

Så kanskje det jeg feirer med ukas musikal er den spede begynnelsen. Hvordan all kjærlighet begynner et sted og hvordan jeg håper de som leser dette og fortsatt kanskje er litt glad i High School Musical legger bort følelsen av at det er litt guilty pleasure og bare tenker at det er lov å like med hele seg om man så vil. For det er mye fin musikk og sjarm her og det vil jeg dele med dere.

*

Denne sangen er en veldig søt og sjarmerende scene, så vel som en fin begynnelse på noe mer:

Ellers liker jeg denne duetten med Sharpay og Ryan ganske godt:




Og ellers er jo dette oppriktig fint fordi det er så fengende og kult, tross et budskap man ikke behøver å ta så veldig seriøst:


Og det er tingene jeg ønsket å dele denne uka :)

Chicago - en samlepost :)

Chicago

Med noen musikaler handler det en del om timingen og Chicago er et godt eksempel på dette. Noen ganger så forstår man ikke helt greia første gang man ser en filmversjon eller lytter til en musikalcd, men så går det noen år og så ser man filmen igjen og er sånn «oi, nå forstår jeg» mens man syns det hele er veldig kult og fengende og det var slik med Chicago; som er en musikal som kanskje ikke er blant mine største favoritter, men som definitivt har mye fint ved seg.

Med Chicago får man jazzy sjarm i massevis og karakterer som ikke nødvendigvis er spesielt sympatiske; men så er det ikke meningen at de skal være det heller. Og man får en dose av 1920-tallet og kvinnelige forbrytere, sleipe advokater og drømmen om oppmerksomhet; alt dette og mere til i en musikal der mye av appellen ligger i hvor stilsikkert det er.

Og dette ser man i filmen, man ser det i oppsetningen jeg så på Oslo Nye Teater for et par år siden og man ser det i hvordan denne musikalen har spilt i lang tid på Broadway, i tillegg til å ha blitt satt opp verden over. For det er takknemlig materiale som underholder, samtidig som det er litt edgy og med passelige doser mørk humor i tillegg.

For min del liker jeg i tillegg mange av sangene her og jeg liker flere tolkninger av sangene i tillegg så det vil nok ikke bli noe problem å finne noe fint å dele her denne uka. God fornøyelse og gi dere hen til Chicago.

*

Den mest kjente sangen fra Chicago vil jeg nok tro at er Cell Block Tango, en sang man kan se i mannlig versjon her underholdende nok:

Videre inneholder Chicago basically én gjennomført sympatisk karakter og det er Amos og han fremfører Mr Cellophane, som er en veldig fin sang:




Her er sist, men ikke minst, det fremste beviset på at Catherine Zeta-Jones var utmerket i Chicago-filmen og det beviset er sangen I can't do it alone:



Og der har vi det jeg ønsket å dele denne uka :)

A Chorus Line - en samlepost :)

A Chorus Line

A Chorus Line er en musikal som fascinerer meg og det mest fordi en del av meg aldri helt har forstått greia. A Chorus Line er nemlig en av de største musikalsuksessene opp igjennom (den vant Pulitzer-prisen for drama, ni priser under Tony Awards og den er en av de lengstgående musikalene på Broadway gjennom tidene) og det til tross for at det ikke egentlig er en ordentlig historie her og den i stil er ganske unik. Og kanskje det er det unike som gjør at en del av meg aldri helt har forstått A Chorus Line for at det er en god musikal er det ingen tvil om, men for meg er det mange andre musikaler som har gjort større inntrykk.

Med det sagt så skjønner jeg likevel at A Chorus Line for mange er en svært viktig musikal og mye av grunnen tror jeg handler om at den er så personlig. Den fokuserer på dansere som bare vil være en del av ensemblet i en musikal og deres historier under en auditionprosess og dette er noe mange kan relatere seg til. Videre er A Chorus Line en musikal som har mange rørende og fine øyeblikk og det er ellers en musikal jeg liker nettopp fordi det er den musikalen moren min alltid nevner først når jeg spør om hva jeg bør ha som ukas musikal. Jeg liker at dette er en musikal moren min (som liker musikaler i ny og ne, men ikke er i nærheten av like fascinert som meg) virkelig er glad i.

Og jeg vet at det er mye fint jeg kan dele i forbindelse med å ha dette som ukas musikal. Fine ting som understreker at nei, jeg forstår ikke denne musikalen fullt ut, men jeg skjønner hvorfor den for mange kan være noe veldig essensielt og det er noe med at noen musikaler skjønner man at er viktige og A Chorus Line er et meget godt eksempel på noe sånt.

*

Sangen fra Chorus Line som jeg liker best er Nothing og jeg liker veldig godt Krysta Rodriguez sin tolkning av denne sangen, noe man kan se her:

Fra en dokumentar om Chorus Line som jeg så for en del år siden var et av de fineste øyeblikkene Jason Tams audition for rollen som Paul fordi han fremførte Pauls monolog så overbevisende:




Og som finfin musikalgeeking har vi Seth Rudetskys analyse av sangen At the Ballet fra Chorus Line:




Og det er det jeg følte for å dele denne uka :)

Fame - en samlepost :)

Fame – musikalen

I 1980 kom filmen Fame; en film som det senere har blitt laget en nyversjon av, så vel som en tv-serie på 80-tallet og en musikalversjon. Det er denne musikalversjonen jeg skal skrive om her. I senere tid er ikke Fame-musikalen en jeg tenker så mye på eller lytter så mye til, men på en annen måte er denne musikalen veldig viktig for meg bare fordi Fame var den første gangen jeg så en musikal i London. Siden har jeg sett Wicked, Matilda, Book of Mormon, Lion King og (aller mest episk rent personlig) Hamilton i London, men Fame var først og det gjør den til en del av musikalhistorien for min del. Og da jeg så Fame likte jeg den ganske godt, mye hjulpet av at jeg er veldig glad i den typen historie Fame forteller. Jeg liker historier om folk som brenner for musikk, dans og drama; historiene om de som aller helst vil være en del av musikalene jeg elsker så mye og som går på skoler for å nå disse drømmene. Fame er ingen musikal som i seg selv er virkelig nyskapende eller enormt minneverdig og den har et plott som man har sett fortalt i veldig mange andre filmer og bøker, men det er likevel en musikal jeg tror mange kan relatere seg til og en musikal som for meg ga meg en bit av denne musikalverdenen som alt i tenårene fascinerte meg.

Og når jeg i en periode fremover skal la ukas musikal være musikaler som byr på mye drømmer om rampelyset og slikt føles det fint å begynne her. Begynne med Fame som har mange sanger jeg liker godt og en unik posisjon som den første musikalen jeg så i London. Yay!

*

En sang fra Fame-musikalen som jeg liker ganske godt og som jeg syns er særlig fint fremført her er In LA:

I Fame-filmen er et fint øyeblikk sangen Out here on my own og scenen med denne sangen i nyversjonen av Fame-filmen fra 2009 var det beste med hele nyversjonen:




Og den ikoniske sangen fra Fame er jo sangen Fame, en sang jeg liker særlig godt i musikalen fordi de latinske rytmene gir den noe ekstra:




Og det er det jeg følte for å dele i denne uka :)