Fame
– musikalen
I 1980 kom filmen Fame;
en film som det senere har blitt laget en nyversjon av, så vel som en tv-serie
på 80-tallet og en musikalversjon. Det er denne musikalversjonen jeg skal
skrive om her. I senere tid er ikke Fame-musikalen en jeg tenker så mye på
eller lytter så mye til, men på en annen måte er denne musikalen veldig viktig
for meg bare fordi Fame var den første gangen jeg så en musikal i London. Siden
har jeg sett Wicked, Matilda, Book of Mormon, Lion King og (aller mest episk rent
personlig) Hamilton i London, men Fame var først og det gjør den til en del av
musikalhistorien for min del. Og da jeg så Fame likte jeg den ganske godt, mye
hjulpet av at jeg er veldig glad i den typen historie Fame forteller. Jeg liker
historier om folk som brenner for musikk, dans og drama; historiene om de som
aller helst vil være en del av musikalene jeg elsker så mye og som går på
skoler for å nå disse drømmene. Fame er ingen musikal som i seg selv er virkelig
nyskapende eller enormt minneverdig og den har et plott som man har sett fortalt
i veldig mange andre filmer og bøker, men det er likevel en musikal jeg tror
mange kan relatere seg til og en musikal som for meg ga meg en bit av denne
musikalverdenen som alt i tenårene fascinerte meg.
Og når jeg i en
periode fremover skal la ukas musikal være musikaler som byr på mye drømmer om
rampelyset og slikt føles det fint å begynne her. Begynne med Fame som har
mange sanger jeg liker godt og en unik posisjon som den første musikalen jeg så
i London. Yay!
*
En sang fra Fame-musikalen som jeg liker ganske godt og som jeg syns er særlig fint fremført her er In LA:
I Fame-filmen er et fint øyeblikk sangen Out here on my own og scenen med denne sangen i nyversjonen av Fame-filmen fra 2009 var det beste med hele nyversjonen:
Og den ikoniske sangen fra Fame er jo sangen Fame, en sang jeg liker særlig godt i musikalen fordi de latinske rytmene gir den noe ekstra:
Og det er det jeg følte for å dele i denne uka :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar