Merrily we roll along - en samlepost :)

 

Merrily we roll along

Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily we roll along så er dette likevel tilfelle og det i en musikal som forteller om vennskap, komponister og hva man ofrer på veien når man blir en suksess. Og jeg syns dette grepet er interessant og en original vri, som også gjør en historie som i seg selv ikke er så unik bedre.

I alle fall har jeg lyttet litt til denne musikalen i det siste fordi jeg elsker musikalene til Stephen Sondheim og har hatt lyst til å bli bedre kjent med de musikalene hans som jeg ikke kjenner så godt. For man kan jo bare lytte til Sweeney Todd, Into the Woods og Company i det uendelige, men Sondheim er så mye mer og Merrily we roll along er en veldig fin musikal det og.

Jeg liker i alle fall flere av melodiene her, jeg liker stemningen og ja, det er mye som er fint med Merrily we roll along (som for øvrig er en tittel jeg liker fordi den i seg selv er veldig melodisk og sjarmerende). Og det er noe sterkt med en historie der man vet hva som kommer og derfor nok ikke kan unngå å bli litt påvirket av det som er musikalens slutt, men samtidig historiens begynnelse. Jeg syns det er noe veldig besnærende med denne musikalen rett og slett sånn sett.

Så ja, la oss gi oss hen til en musikal som fortelles feil vei, men som gjør mye som er alt annet enn feil underveis. La oss lytte til sanger som i et spesifikt eksempel visstnok er det mest selvbiografiske Sondheim har skrevet og la oss dele øyeblikk mens vi «merrily roll»-er av gårde.

*

En veldig kul sang som har en ganske interessant melodi er Franklin Shepard Inc., som man kan se her:

Hvorfor en video som inneholder Jeremy Jordan fokuserer særlig mye på Darren Criss tittelmessig sett vet jeg ikke, men jeg vet at jeg liker Opening Doors:

Sist, men ikke minst så er Our Time en skikkelig fin sang, som er fantastisk fremført av flinke folk:

Og det er det jeg ønsket å dele med dere denne uka :)

Candide - en samlepost :)

 

Candide

Siden jeg føler for å være skikkelig kultivert og elegant, så er denne ukas musikal en operette; da mer spesifikt Candide. For jeg skulle gjerne sett og kjent flere operetter og på jakt etter noe som ville ha litt av sjarmen til Gilbert & Sullivan, kom jeg over Candide, som jeg har lytta litt til i det siste. Og jeg liker mye av musikken i Candide, det er musikk som er fengende og fornøyelig nok og som fremføres av vokalister som må være særdeles dyktige i og med at sangene beveger seg opp mot det mer operatiske mye av tiden.

Med det sagt så har jeg prøvd å lese synopsis for Candide flere ganger og jeg blir ikke helt klok på plottet her, rent utover at det virker som det handler om en naiv optimist som opplever alt mulig kjipt og likevel holder på naivitet og optimisme til siste slutt og som bare mister litt av håpet i slutten av andre akt, men selv da er forholdsvis håpefull. Jeg vet ellers at Candide er basert på en bok av Voltaire som var ment veldig satirisk og jeg går ut ifra at det er en viss satire i operetten med, bare at jeg er litt for lite smart til å skjønne hva som er ment mer seriøst og hva som er bare tull.

Og greia med Candide er at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om historien eller karakterene for den saks skyld, det essensielle er at jeg liker disse melodiene. De er ofte veldig glade og også ganske vittige og de kler en operette som jeg ikke helt forstår meg på, men som det har vært fint å lære litt å kjenne likevel.

*

Denne sangen er fornøyelig og smart og heter Bon Voyage:

Her er en sjarmerende og smått lærerik sang kalt Best of all possible worlds:

Og Glitter and be Gay viser hvorfor Kristin Chenoweth er awesome:

Det er tingene jeg følte for å dele denne uka :)

Titanic the Musical - en samlepost :)

 

Titanic– The Musical

En litt morsom tilfeldighet er hvordan 1997 var et godt år for Titanic. Den ene grunnen er velkjent; 1997 var året da Titanic-filmen hadde premiere, men den andre grunnen var en for meg mer ukjent oppdagelse og det var at det også var i 1997 Titanic – The Musical hadde premiere på Broadway. For ja, det finnes en musikal om Titanic og den skal jeg bable om nå.

På en måte er det litt opplagt at det dukket opp en musikal om Titanic, for det er en hendelse med sterk innebygd dramatikk og mange menneskeskjebner og det er mye å skrive sanger om her. Samtidig må det likevel ha vært litt av en utfordring å få til. Og likevel funker Titanic. The Musical veldig godt.

Noe av grunnen er musikken, som tidvis er vel så storslagen som skipet var i sin tid og som har en passende eleganse og episkhet. Der noen musikaler er lett underholdning så er Titanic-musikalen en musikal som slekter mer på Sweeney Todd og Les Miserables i oppbyggingen av sangene og det kler historien veldig godt.

Videre forstår Titanic-musikalen at fokuset må ligge på menneskene som var på skipet og som kom fra ulike klasser og bakgrunner, men delte en drøm som takket være et isfjell aldri ble oppfylt. Man får en omtanke for det store persongalleriet denne musikalen presenterer og det gjør dette til en medrivende musikal å lytte til. Jeg liker også fellesskapsfølelsen i hvordan man her kan telle på en hånd hvor mange sanger som synges av kun én karakter, de aller fleste sangene i denne musikalen synges av flere karakterer. Og jeg liker det store orkesteret og ja, dette er en musikal jeg er glad for å ha oppdaget.

Så la oss gi oss hen til Titanic – The Musical denne uka, god fornøyelse!

*

Denne sangen heter Barrett's Song og er skikkelig fin, mye fordi melodien har noe ved seg som minner meg om musikken i Sweeney Todd:

Og her har vi en elegant, sår og litt vakker melodi kalt No Moon, som blir ekstra besnærende fordi vi vet hva som kommer:

Og det var det jeg følte for å dele fra denne musikalen, håper det falt i smak :)