søndag 23. februar 2020

Chess - en samlepost :)



Det er nok et sjakktrekk for et teater å satse på Chess, slik som Folketeateret gjør for øyeblikket (noe som er hele grunnen til at det er svært aktuelt å ha dette som ukas musikal), for det er en skikkelig klassiker av en musikal. Her er det mange sanger som fenger og engasjerer og som har satt sitt preg på musikkhistorien og Chess byr til og med på en av de få musikalsangene der mange nok er sånn «oi, hæ, er den sangen fra en musikal?» med One night in Bangkok. Med andre ord er denne musikalen interessant på mange måter.
Og likevel har jeg aldri helt forstått greia. Riktignok med forbehold om at jeg har sett en konsertversjon av Chess, men ikke har sett selve musikalen (med unntak av et fjernt minne om en oppsetning vist på tv for ganske mange år siden, men det kan være noe jeg har innbilt meg), men likevel. Jeg har lest synopsis flere ganger, men det eneste jeg klarer å huske er at det er en musikal om et sjakkmesterskap under den kalde krigen i 1986 mellom en amerikaner og en russer og så blandes det inn litt romantiske forviklinger som bonusmateriale i tillegg. Og da jeg så konsertversjonen så var det jo flott fremført, bevares, dessuten er jo sangene udiskutabelt supre, men jeg klarte ikke å bli særlig engasjert av alt sammen likevel.
Med det sagt så har jeg et håp om å få sett den nye oppsetningen på Folketeateret fordi jeg har lest at den er mer oversiktlig og enkel å forstå, dessuten liker jeg ideen om musikalen Chess. Jeg liker at spillet sjakk blir som en metafor for så mye mer og den ideen om at alt er et spill appellerer også. Og jeg syns selvsagt at Chess ikke er det mest inspirerende valget om et teater skal sette opp en musikal, men det blir en annen diskusjon igjen.
Uansett, denne uka skal jeg gi meg hen til Chess her. Jeg skal dele noen sanger jeg syns er veldig fine og med det prøve å forstå denne musikalen fordi jeg vet at det er noe veldig flott og fint med Chess som jeg bare ikke har forstått enda. For ting som blir klassikere oppstår ikke i et vakuum og jeg tror det finnes en liten Chess-fan i meg og bare jeg leter litt bedre enn jeg har gjort før.
*
Her er Anthem med veldig flinke Josh Groban:




Her er One night in Bangkok (eller den musikalsangen man hører oftest på radio og som man lett glemmer at er hentet fra en musikal):




Og her kan man kose seg med en fin versjon av I know him so well:



Der har vi det jeg har delt denne uka :)

søndag 26. januar 2020

Superhero - en samlepost :)


Superhero

Superhero er en musikal som visstnok handler om Simon på 15 år og moren hans Charlotte og hvordan de takler livet to år etter at Simons far og Charlottes mann døde. Og Simon takler det ikke i det hele tatt og dagdrømmer om en superhelt og så blir det en historie om savn og superhelter og sånt som kanskje ikke er verdens mest originale ide, men som fortsatt er en sympatisk historie.
Personlig liker jeg i alle fall musikalcden til denne lille musikalen, ikke fordi musikken nødvendigvis er den mest minneverdige eller episke jeg har hørt, men fordi det jo er fine sanger med gode melodier som formidler historien godt. Og jeg liker konseptet med savn og superhelter og hvordan det fortelles gjennom denne musikalen, noe som også skyldes talentfulle folk som er med og som gir materialet mer liv.
Og noen ganger er de små, sympatiske og personlige musikalene helt topp, dessuten er det øyeblikk her som er litt magiske og det er en fin bonus.
Så ja, denne uka vil jeg gi meg hen til en musikal om familie, savn og superhelter som er søt og lett å like, og som har et par veldig fine sanger som jeg kan dele med glede uka gjennom.
Yay!
*
Denne sangen heter "I'll save the girl" og er min favoritt fra Superhero-musikalen:




En annen fin sang er "My dad, the Superhero":




Og så liker jeg dialogsangen "The Man in 4-B":



*

Det var det jeg ville dele denne uka, god fornøyelse :)

søndag 19. januar 2020

Jagged Little Pill - en samlepost :)



I 1995 ga Alanis Morisette et album ved navn Jagged Little Pill som ble en kjempesuksess. Selv har jeg ikke noe sterkt forhold til dette albumet, eller for den saks skyld Alanis Morisette, men de sangene jeg har hørt av henne har jeg alltid likt og da særlig Ironic. Og jeg vet at Ironic er en mye kommentert sang i og med at eksemplene i sangen på ironiske ting ikke nødvendigvis alltid er så ironiske, men det gjør liksom ikke noe. Ironic er en sang jeg alltid har hatt sansen for og det var denne sangen som vekket interessen min for Jagged Little Pill-musikalen.
Her har vi en ny musikal basert på sanger fra albumet med samme navn og jeg klarer ikke å forstå meg helt på handlingen ut fra å lytte til musikalcden eller å lese på Wikipedia, men jeg liker musikken og hvordan den fremføres. Mye med arrangementene av sangene minner meg om musikaler som Spring Awakening, noe som er en fin ting, og det er også skikkelig flinke folk som synger sangene.
Jagged Little Pill er ikke en perfekt musikal, men det føles som om det er mer dybde i denne musikalen enn i mange andre Jukebox-musikaler. Dessuten er det øyeblikk som er oppriktig magiske og vakre her og det er en fin bonus.
Så ja, dette er musikalen jeg vil dele med dere denne uka, god fornøyelse.
*
Jeg liker at Ironic nå kan regnes som en musikalsang:




Av et par nyskrevene sanger til denne musikalen har vi Predator, som jeg syns er ganske fin :)




Og denne opptredenen der hele castet synger You Learn er fin:



Og det var det jeg ville dele denne uka :) 

søndag 12. januar 2020

The Mad Ones - en samlepost :)



Det finnes noen sanger man liker så godt at man kunne kost seg veldig med en cd som kun inneholdt ulike versjoner av akkurat den sangen. Og for meg er «Run away with me» en sånn sang, den er en sang som eier hjertet mitt. Denne sangen ble skrevet og komponert av komponistparet Kerrigan-Lowdermilk og tilhørte i utgangspunktet en musikal med den lange og intrikate tittelen «The Unauthorized Autobiography of Samantha Brown». Denne musikalen trodde jeg ikke at kunne bli ukas musikalcd i og med at den ikke fantes på en cd, men nå har musikalen fått en ny og enklere tittel i form av «The Mad Ones» og den finnes som musikalcd så heisann, hei fine musikal som jeg kan bable om nå.
Historien er uansett tittel basically den samme. Samantha Brown er usikker på fremtiden og om hun skal følge morens forventninger eller ta sjanser. Og så savner hun bestevenninnen Kelly som nylig døde i en bilulykke og som hun ønsket å fortsette å dele alt med. Så det handler om savn, om forventninger og usikkerhet, om ungdom og ønsket om å kjøre av gårde med vinden i håret. Og alt dette i en musikal som jeg kun kjenner fra klipp jeg har sett på Youtube, sanger jeg har lyttet til en hel massevis og nå i det siste altså musikalcden.
Og for min del handler ikke appellen her om historien, men heller at så mange av sangene her er så uendelig fine. Det er så nære og gode melodier, det er så fine tekster og jeg gleder meg til å dele denne undervurderte lille musikalen med dere denne uka.
*
Her er en sang som er følelsen av frihet, noe som passer veldig fint siden sangen som synges heter Freedom :)




Her er en sang jeg er så glad i at jeg gladelig ville lyttet til en cd som kun var ulike versjoner av denne sangen:




Her er en sang som jeg syns er veldig fin og særlig her:




Og det var det jeg ville dele denne uka :) 

lørdag 16. november 2019

Charlie and the Chocolate Factory - en samlepost :)



Denne ukas musikal er ukas musikal fordi den nettopp hadde premiere på Det Norske Teatret. Og en del av meg er bitter og syns synd på meg selv fordi jeg ikke har billett og det meste uansett er utsolgt slik at jeg ikke får sett denne musikalen denne høsten antakelig, men en større del av meg prøver å heller tenke på at jeg har sett hele fem(!) musikaler på teater denne høsten og det er sikkert mer enn mange andre og da går alt bedre.
Uansett, dette er en musikal basert på Roald Dahls klassiske og herlige bok; en bok som ikke er blant mine største favoritter av Roald Dahl, men som jeg fortsatt liker fordi den er fint fortalt, dessuten liker jeg at Roald Dahl har en ganske mørk humor, det gir historiene hans et eget særpreg.
Og så hadde musikalen først premiere i London i 2013 før den ble oppsatt på Broadway i 2017 i to versjoner som begge har sine gode kvaliteter, samtidig som de på mange måter er ganske unike. For det er de samme komponistene, men det er en del andre sanger i Broadway-versjonen i forhold til London-versjonen, noe som er en sånn ting som fascinerer meg. Basert på musikalcdene anser jeg London-versjonen som mer uskyldig og søt, mens Broadway-versjonen har mer galskap og overdådighet. Og dette er jo bare inntrykk basert på musikalcder, men det gjør at hva man liker best handler mye om smak og behag.
Så denne uka vil jeg dele sanger fra begge versjoner litt om hverandre. Og så håper jeg det vil falle i smak og være fint og fornøyelig. Uansett er det klart for koselig, herlig og sprudlende musikalmusikk til å bli glad av og det er det jo fint å fylle en kald uke i november med.
*
Her er The Double Bubble Duchess som jeg syns er ganske fengende:




Her er den temmelig adorable sangen A Letter from Charlie Bucket:




Og her er Pure Imagination fra filmen fra 1971:



Og det er det som jeg tenkte å dele her denne uka :)

søndag 3. november 2019

Carrie - en samlepost :)



Uhu! Det er Halloween denne uka og på sin plass med en skremmende og urovekkende musikal og hva er vel ikke mer riktig i så fall enn noe så skummelt som en flopp?
Ok, jeg spøker litt, men musikalen Carrie ER kjent som en av Broadways mest kjente flopper. I alle fall ble denne musikalen først plaget av en rekke tekniske problemer da den først ble satt opp off-Broadway, og på Broadway gjorde negative anmeldelser og varierte tilbakemeldinger fra publikum at den stoppet etter 16 prøveforestillinger og 5 vanlige forestillinger. Dette garanterte denne musikalen et notat i historiebøkene som den dyreste floppen på Broadway ever.
Og likevel, historien slutter ikke her. For i 2012 ble Carrie igjen oppsatt off-Broadway og det funket veldig mye bedre. Dessuten er det lett å feie bort Carrie som en dårlig musikal, men sannheten er at jeg har lyttet en del til musikalcden fra 2012-oppsetningen og det er faktisk mye bra her.
Selv liker jeg flere av sangene fra denne musikalen og jeg syns også de er svært godt fremført og det av meget dyktige vokalister på musikalcden jeg har sjekket ut.
Og man kan innvende at Carrie, som er basert på Stephen Kings bok med samme navn, strengt talt ikke har et plott som kler musikalsjangeren særlig godt, men musikken er småfengende likevel. Litt irriterende noen ganger, men mest fin.
Så ja, jeg skal dele litt fra denne misforståtte og undervurderte lille musikalen denne uka. God fornøyelse og alt det der 😊
*
Her er The World according to Chris, som er sangen fra Carrie som jeg liker best:




Her er sangen I remember how those boys danced, som er veldig intens og godt fremført:



Og denne artikkelen handler om andre musikaler som, om man kan si det sånn og det kan man, ikke var spesielt gode tydeligvis.
*
Her er det jeg har delt med dere denne uka :)

søndag 27. oktober 2019

A Gentleman's Guide to love and murder - en samlepost :)


A Gentleman’s Guide to Love and Murder

Det er noen titler som appellerer veldig til meg; titler som har en sofistikert sjarm som gjør meg nysgjerrig og entusiastisk og denne musikalen har virkelig en slik tittel. Og det i seg selv er jo verdt å trekke frem. Utover det så er A Gentleman’s Guide (forenklet for enkelhets skyld) en musikal som jeg tror jeg kunne kost meg veldig med i og med at premisset er mørk komedie av en sort jeg ofte liker i grunnen.
Uansett, her handler det Monty Navarro som finner ut at han er åttende i rekken for å bli den nye jarlen av Highhurst. Og så anser han det som lite sannsynlig at han vil overleve alle de andre i rekken så da må de myrdes. Men så er det jo også andre distraksjoner som kjærligheten og så blir alt sammen en fornøyelig historie som jeg tror hadde vært artig å se.
Med det sagt så har jeg ikke blitt hundre prosent overbevist av musikalcden, for det er fin musikk og gode fremførelser, men jeg tror dette er en av de musikalene som funker veldig mye bedre å se på scenen enn å lytte til. Og jeg tror sannsynligheten for at jeg noen gang kommer til å faktisk se denne musikalen er ganske liten i og med at det virker som et usannsynlig musikalvalg for norske teatre, dessuten er det mange andre musikaler jeg ville prioritert først i London eller utlandet.
Men man har jo musikken og klipp på Youtube. Og man har muligheten til å bable i vei om en sær og artig Tony Awards-vinner som har flere høydepunkter.
God fornøyelse og alt det der 😊
*
Her er en fornøyelig fremføring av en sang med den artige ordspillbaserte tittelen "Poison in my pocket":




Her er I've decided to marry you, som er sangen fra Gentleman's Guide-musikalen som jeg liker best:




Og her er en festlig oppsummering av hele musikalen:



Det er det jeg ville dele i denne omgang :)

Chess - en samlepost :)

Chess Det er nok et sjakktrekk for et teater å satse på Chess, slik som Folketeateret gjør for øyeblikket (noe som er hele grunnen til...