Kristina från Duvemåla - en samlepost :)

Kristina från Duvemåla

Rent subjektivt sett så er Kristina från Duvemåla en musikal jeg syns er fin nok, men ikke blant mine store favoritter. Objektivt sett stiller ting seg dog litt annerledes. Jeg har lest så mange intervjuer med norske musikalskuespillere som har trukket frem dette som en musikal de drømmer om å være med i og det må jo være en grunn til det. Noe med denne musikalen som appellerer så mye til de som driver med musikaler og teater hver dag. Selv tror jeg dette noe er musikken.

Benny og Bjørn fra ABBA er så mye mer enn bare ABBA (og som en forlengelse av det Mamma Mia). De er også skaperne av Chess og så altså Kristina från Duvemåla som hver på sin måte er storslagne og episke musikaler. Og sistnevnte er ukas musikal og som musikal er dette bevis på hvor flotte melodier og tekster Benny og Bjørn kan skape. Mens storyen i Kristina från Duvemåla ikke overbeviser helt sånn jeg ser det, så er musikken et kapittel for seg selv og da gjelder dette både i den engelske versjonen og den enda finere svenske versjonen. Selv syns jeg for eksempel objektivt sett at «Du måste finnas» er en av de aller fineste av ikke bare musikalsanger, men sanger i seg selv. Den er så himla flott og sår og fantastisk og det er i øyeblikk som den sangen jeg tror mye av magien ligger for de som trekker frem Kristina från Duvemåla som drømmeprosjekt, det at musikken og materialet her er så givende og så fullt av nyanser.

Og ellers liker jeg atmosfæren og karakterene og hvordan denne musikalen vil så mye.

Den vil nok til at jeg ser mye kvalitet i denne musikalen på en måte som gjør at mens det fortsatt ikke er blant mine favoritter, så klarer jeg heller ikke å finne noe egentlig å kommentere på. Og det i seg selv er jo verdt noe det og.

Beste sang: Du måste finnas.

*

Her er Helen Sjöholm med Du måste finnas og en av de objektivt sett flotteste tolkningene av en musikalsang EVER, dette er virkelig eksepsjonelt flott:

Ut mot ett hav er også en veldig fin sang, hvis melodi har skikkelig stemning:




Og for en dose skikkelig intensitet og nærmest aggresjon, men samtidig også akk så flott, har vi Aldrig, her fremført av Åsa Bergh:



Ellers er det ikke så mye spennende å nevne, men livet er fint, alt ordner seg og i morgen er det klart for en ny ukas musikal :)

Sound of Music - en samlepost :)

Sound of Music

Moren min fortalte meg at da Sound of Music-filmen gikk på kino så hun den syv ganger. Selv syns jeg dette høres mye ut før jeg kommer på at på den tiden (1965-1966 avhengig av når den norske premieren var) så var verden så veldig annerledes enn nå og man kunne ikke bare se ting på Netflix i vilden sky om man så ville. Så for å kunne se en film mange ganger så måtte man benytte seg av kinobesøk.

Og det var en liten digresjon, men den viser hvordan Sound of Music ER en sånn musikal man får dilla på, i alle fall i en periode. For min del var denne perioden først og fremst da jeg var rundt 8-9 år og så Sound of Music på teater før jeg så filmen og ble superfan av Julie Andrews (sistnevnte noe jeg forresten er fortsatt). Og mens jeg nå syns det er irriterende safe når teatre beslutter å sette opp Sound of Music i stedet for nyere musikaler som ikke er satt opp i Norge (*host* Folketeateret høsten 2019 *host*), så handler det på ingen måte om at Sound of Music er noen dårlig musikal. Snarere er dette en ganske super musikal, det anser jeg som et ufravikelig faktum.

For ååå, musikken her og stemningen. Jeg kan minnes magien med filmen da jeg var liten og så filmen på hytta mens jeg sang med på de fineste sangene. Og hver gang jeg gjør noe som kan virke skummelt eller som jeg er usikker på eller nervøs overfor så MÅ jeg synge «I have confidence» for meg selv fordi det virkelig hjelper, det gjør alt lettere. Og det er så mye man kan skrive om storyen her eller karakterene, men det er som om alt jeg elsker med denne musikalen tross alt handler så mye, mye mer om musikken i stedet. Dessuten liker jeg Maria som karakter så godt og jeg liker at det var «Do re mi»-sangen som lærte meg noter i mitt ekstremt korte forsøk på å spille i korps (et forsøk som varte til jeg fikk instrumentet mitt og fort fant ut at jeg, som knapt klarer å blåse ut et lys og i alle fall ikke klarer å blåse opp ballonger, ikke hadde sjans til å spille det). Og jeg kan ikke noter lenger nå, men likevel, den sangen gjorde at jeg kunne det i sånn tre dager av livet mitt og det er da noe.

Poenget er at ukas musikal er en musikal jeg kanskje kaller safe og for trygg og kjedelig noen ganger nå, men når jeg tenker nøyere etter så revurderer jeg alltids denne konklusjonen og tenker nei, det er en musikal som er så mye mer enn safe.

Det er en av musikalene som var barndommen min og det er det ingen som kan ta i fra den.

*

I have confidence er min favorittsang fra Sound of Music OG generelt sett den sangen jeg alltid synger for å tøffe opp meg selv. Her fremføres denne sangen flott av Sierra Boggess:

So long, farewell er en annen sang jeg liker ganske godt:




Og så er dette en flott og morsom og søt tolkning av Sixteen, going on Seventeen med gay love og slikt:


Her kan man ellers finne en fin liste over aspekter fra My Favorite Things og hvor oppmuntrende de er :)

*
Og det var det og i morgen er det klart for en ny ukas musikal. Yay!

My Fair Lady - en samlepost :)

My Fair Lady

Basert på teaterstykket Pygmalion, som igjen er inspirert av gresk mytologi, har vi My Fair Lady som et eksempel på en musikal som egentlig er ganske åpen. For mens forskjellige oppsetninger har hatt basically samme story, er det likevel svært mange måter man kan tolke hovedkarakterene Eliza og Dr. Higgins. Her ligger litt av fascinasjonen ved denne musikalen. Med det sagt så var det som først vekket min interesse overfor My Fair Lady Julie Andrews. Mine to favorittskuespillere (og favorittkjendiser i det hele tatt) er Robin Williams og Julie Andrews og sistnevnte synger så nydelig, så nydelig på den klassiske My Fair Lady-cden jeg hadde da jeg var yngre. Julie Andrews sang så man virkelig brydde seg og heiet på Eliza og det var der det begynte. Siden har jeg satt pris på flere sanger for sangenes skyld, noe som har bidratt til at jeg har sett denne musikalen oppsatt på Folketeateret og kost meg mye med det jeg så.

Og dette er en fin musikal. Ikke fantastisk og litt utdatert på noen områder, men likevel smart og klassisk på den beste måten. Dessuten liker jeg altså flere av sangene, jeg liker Eliza som karakter og jeg liker hat-elsk-forholdet man har til Dr. Higgins. Og man får jo lyst til å gi seg hen til ting som «I could have danced all night», synge med for seg selv og lengte etter det som kan gi en selv den samme følelsen; følelsen av at man virkelig kunne danset hele natten og fortsatt ønsket mer.

Ellers liker jeg andre aspekter ved denne musikalen, men jeg klarer ikke å sette ord på dem akkurat nå og det føles heller ikke nødvendig. Det essensielle her er at her har vi en klassisk musikal der jeg kan dele mye fint i uka som kommer. Yay!

*

Den desidert fineste sangen fra My Fair Lady er I could have danced all night og særlig når Julie Andrews synger den:

Ellers er en annen finfin sang Wouldn't it be loverly, som man her kan se nevnte Julie Andrews fremføre:




Og så liker jeg snakkesyngingen til Rex Harrison i I've grown accustomed to her face:



Og om man trenger artig lesestoff finnes det My Fair Lady-orienterte lister :)
*
Ellers er det snart klart for en ny uke, nye muligheter og det blir fint =D Yay!

Spelemann på taket - en samlepost :)

Spelemann på taket

Jeg tenkte at det var på tide å ta noen mer klassiske musikaler en periode, blant annet for å øke sannsynligheten for at det er musikaler flere enn jeg har hørt om. I forbindelse med det er ukas musikal Spelemann på taket. Selv liker jeg denne musikalen til tross for at en del av meg syns den er noe overvurdert (og at det var litt unødvendig at den ble satt opp i Oslo både i 2007 og 2014) og appellen ligger i at dette er en fin historie som også er sår og nostalgisk og på mange måter viktig. Og mens det finnes andre musikaler jeg skulle ønske ble trukket frem oftere når folk skal peke på en musikal som viser hvor lite overfladisk musikaler kan være, så er det viktige og essensielle med Spelemann på taket likevel veldig åpenbart sånn jeg ser det.

Dessuten liker jeg noen sanger fra denne musikalen veldig godt og jeg liker atmosfæren og hvordan det er mange litt bittersøte øyeblikk her, samtidig som man likevel føler at det jo er håp her. Håp og tradisjoner og ønsker om å velge sin egen skjebne.

Jeg liker dessuten Tevye som karakter veldig godt, rett og slett fordi han på mange måter er veldig menneskelig og tross alt svært sympatisk selv om man ikke alltid er enig med ham.

Og jeg liker i det hele tatt mye ved Spelemann på taket og gleder meg til å dele det her, dele klipp og slikt som viser enda bedre enn denne teksten hvorfor dette er en musikal som er verdt å kjenne og som på sett og vis som når alt kommer til alt fortjener å bli satt pris på mens man kan få «If I were a rich man» på hjernen og sånt.

*

Her er en fantastisk og original tolkning av If I were a rich man med Katrina Lenk:

Her er den supre filmversjonen av samme sang:



Her er filmversjonen av den supre og artige Matchmaker, Matchmaker:



Og her er en herlig scene fra Under samme tak med Sunrise, Sunset:


Det var noen fine klipp og sånt som passet fint å dele i denne omgang. 
*
Og ellers er det søndag, livet er fint fordi jeg har fått tak i flere bøker og neste uke er uten planer så langt, men vi får se hva som dukker opp :)