Sound of Music - en samlepost :)

Sound of Music

Moren min fortalte meg at da Sound of Music-filmen gikk på kino så hun den syv ganger. Selv syns jeg dette høres mye ut før jeg kommer på at på den tiden (1965-1966 avhengig av når den norske premieren var) så var verden så veldig annerledes enn nå og man kunne ikke bare se ting på Netflix i vilden sky om man så ville. Så for å kunne se en film mange ganger så måtte man benytte seg av kinobesøk.

Og det var en liten digresjon, men den viser hvordan Sound of Music ER en sånn musikal man får dilla på, i alle fall i en periode. For min del var denne perioden først og fremst da jeg var rundt 8-9 år og så Sound of Music på teater før jeg så filmen og ble superfan av Julie Andrews (sistnevnte noe jeg forresten er fortsatt). Og mens jeg nå syns det er irriterende safe når teatre beslutter å sette opp Sound of Music i stedet for nyere musikaler som ikke er satt opp i Norge (*host* Folketeateret høsten 2019 *host*), så handler det på ingen måte om at Sound of Music er noen dårlig musikal. Snarere er dette en ganske super musikal, det anser jeg som et ufravikelig faktum.

For ååå, musikken her og stemningen. Jeg kan minnes magien med filmen da jeg var liten og så filmen på hytta mens jeg sang med på de fineste sangene. Og hver gang jeg gjør noe som kan virke skummelt eller som jeg er usikker på eller nervøs overfor så MÅ jeg synge «I have confidence» for meg selv fordi det virkelig hjelper, det gjør alt lettere. Og det er så mye man kan skrive om storyen her eller karakterene, men det er som om alt jeg elsker med denne musikalen tross alt handler så mye, mye mer om musikken i stedet. Dessuten liker jeg Maria som karakter så godt og jeg liker at det var «Do re mi»-sangen som lærte meg noter i mitt ekstremt korte forsøk på å spille i korps (et forsøk som varte til jeg fikk instrumentet mitt og fort fant ut at jeg, som knapt klarer å blåse ut et lys og i alle fall ikke klarer å blåse opp ballonger, ikke hadde sjans til å spille det). Og jeg kan ikke noter lenger nå, men likevel, den sangen gjorde at jeg kunne det i sånn tre dager av livet mitt og det er da noe.

Poenget er at ukas musikal er en musikal jeg kanskje kaller safe og for trygg og kjedelig noen ganger nå, men når jeg tenker nøyere etter så revurderer jeg alltids denne konklusjonen og tenker nei, det er en musikal som er så mye mer enn safe.

Det er en av musikalene som var barndommen min og det er det ingen som kan ta i fra den.

*

I have confidence er min favorittsang fra Sound of Music OG generelt sett den sangen jeg alltid synger for å tøffe opp meg selv. Her fremføres denne sangen flott av Sierra Boggess:

So long, farewell er en annen sang jeg liker ganske godt:




Og så er dette en flott og morsom og søt tolkning av Sixteen, going on Seventeen med gay love og slikt:


Her kan man ellers finne en fin liste over aspekter fra My Favorite Things og hvor oppmuntrende de er :)

*
Og det var det og i morgen er det klart for en ny ukas musikal. Yay!