lørdag 23. desember 2017

A Christmas Story - en samlepost :)


I forbindelse med aspekter som at julen nærmer seg føles det relevant å la ukas musikal være en veldig julete en og da en julete musikal som også har et snev av nostalgi ved seg. Og da er det jo flere muligheter, men jeg har i denne omgang valgt A Christmas Story, som er en musikal basert på filmen med samme navn, en film som i USA er en skikkelig klassiker som svært mange har et forhold til. Dessuten er dette en svært aktuell musikal rett og slett fordi den søndag 17. desember ble visst i en live-produksjon i USA (á Grease Live og The Wiz live blant annet) og bare med det åpner det seg kanskje en hel verden av nye klipp på Youtube som kan være ting jeg deler med dere (og kan kose meg med selv).
Uansett. Selv vokste jeg ikke opp med A Christmas Story-filmen, men for noen år siden var musikalcden fra denne musikalen antakelig mitt første møte med Pasek & Paul. Siden har jeg blitt fan av duoen, en duo som har hatt et fantastisk 2017 etter å ha vunnet Tony Awards for beste musikal med Dear Evan Hansen og Oscar for beste sang med City of Stars fra La La Land (der de skrev sangtekstene). Og jeg er også fan av A Christmas Story-musikalen fordi den er veldig sjarmerende og sympatisk. Musikken her er så fin, det er ikke episk eller storslagent kanskje, men det er en sånn musikalcd som jeg alltid koser meg med å lytte til. Videre er det en stor nostalgifaktor her i at man kjenner seg igjen i mye som her skildres frem med selsom og skjønn eleganse.
Jeg liker mange av sangene veldig godt (særlig Red Ryder Carbine Action BB Gun), jeg liker atmosfæren og jeg liker at det føles så velment hele veien.
Og det er noe universelt her for mange har en gang ønsket seg noe så intenst at de vil gjøre alt for å få det, som om det er den hellige gral nærmest og det fineste i verden. Jeg forstår Ralphie, som er hovedpersonen, sitt inderlige ønske om denne skyteleken, det er i grunnen litt som med meg og ymse Nintendo-konsoller oppi gjennom. Og jeg tenker stadig vekk at denne musikalen burde blitt satt opp i Norge på Folketeateret, men det er dessverre ikke jeg som bestemmer sånt.
Uansett, dette er en fin musikal. Ikke en av mine største favoritter, men definitivt en som gir meg julestemning og som føles nostalgisk på den beste måten.

Beste sanger: Red Ryder Carbine Action BB Gun og Somewhere hovering over Indiana
*
Denne sangen liker jeg kjempegodt:



Denne sangen er julete og fin:




Hvis noen trenger julesanger og julehistorie er dette ellers fine alternativer ;)
*
Da er denne ukas samlepost klar og så blir det ny musikal her første januar. God fornøyelse og takk for interessen =D

lørdag 16. desember 2017

Mary Poppins - en samlepost :)


For det første: mens Mary Poppins finnes som musikal på scenen (satt opp på Folketeateret for to år siden til min store fornøyelse), kommer jeg til å fokusere fullt og helt på filmen fordi Julie Andrews. For det andre: yay, denne filmen er magisk og jeg tror ikke egentlig at det er mulig å mislike den. Det går nok an å være uinteressert i Mary Poppins eller å være nøytral til den, men faktisk å oppriktig mislike den, det er et perspektiv jeg ikke helt klarer å se for meg.
Uansett, storyen er vel temmelig kjent for de fleste. Det er Julie Andrews som kommer flyvende med paraply inn i livet til barna Jane og Michael og så forandrer hun livet til dem og familien deres med magi og et nytt perspektiv. Og så er Bert med på mye av moroa og så er det ymse eventyrlige ting som skjer frem til vinden snur og hun reiser videre mens alt er bedre enn det var før hun kom. Og så er noe av det mest fascinerende hvordan man ser en magisk eventyrhistorie hver gang man ser denne filmen som barn, men når man ser igjen Mary Poppins som voksen skjønner man at det egentlig handler mest om Mr. Banks som på mange måter er hjertet i historien. Dette aspektet er noe som gjør at dette blir en film og en historie som er tidløs og like brilliant uansett om man er 6 eller 13 eller 32 eller 56 vil jeg tro.
Og for meg handler denne filmen likevel aller mest om Julie Andrews som jeg har vært kjempefan av bestandig. Hun er så classy og elegant og virker så koselig og så er stemmen hennes utrolig klar og fin at jeg elsker Mary Poppins og Sound of Music og alt kommer tilbake til at jeg er veldig, veldig fan av Julie Andrews rett og slett.

Videre har vi atmosfæren og musikken og altså, det er innmari mange veldig fine sanger i Mary Poppins. Det er de såre og vakre sangene som «Feed the birds», men også glade og sprudlende «Just a spoonful of sugar» eller «Supercalifragilisticexpialidocious» (på en kassett jeg hadde da jeg var barn var det en norsk versjon av denne sangen som jeg fortsatt kan utenat) og veldig mye mer. Og alltid med så mye sjarm og overskudd på en måte som virkelig inspirerer, litt på samme måte som det inspirerer hvordan denne filmen som er fra 1964 med en slik naturlighet klarte å kombinere live action og animasjon på en måte som fortsatt den dag i dag imponerer.
Så ja, når man skal trekke frem oppriktig nostalgiske musikaler føles dette som et perfekt eksempel og jeg gleder meg til å dele noen ting denne uka som virkelig viser hvorfor dette er en musikal jeg er veldig glad for at finnes.

Beste sanger: Supercalifragilisticexpialidocious, Feed the Birds og A spoonful of Sugar
*
Denne sangen er vakkerhet:



Dette er en super sang å ha i bakgrunnen om man rydder:


Denne sangen her er sprudlende og fornøyelig:



Og om man vil kose seg med mørk humor i tida før jul som ikke har med Mary Poppins å gjøre er The Little Christmas Tree supert ;)
*
Og med det har jeg delt det jeg ville som har med Mary Poppins å gjøre. I morgen er det klart for en ny musikal (og da en litt ukjent, men veldig aktuell musikal med masse julestemning) og utover det ønsker jeg alle en finfin dag =D

lørdag 9. desember 2017

The Wizard of Oz - en samlepost :)


Jeg vet at det er ganske opplagt, men for meg var og er det aller mest magiske med Trollmannen fra Oz faktumet at vennene til Dorothy allerede hadde det de manglet uansett. Fugleskremselet mangler en hjerne, men er den som får de gode ideene, Tinnmannen er den som mangler et hjerte, men er mest romantisk og drømmende og den feige løven er egentlig den aller modigste siden definisjonen av mot er å være redd for noe, men gjøre det likevel. Jeg elsker dette aspektet ved historien og syns det er noe veldig viktig ved det at man kan være mye mer enn man selv tror og at det man selv føler at man mangler er noe andre kanskje ser at nei da, det har du i massevis. Jeg vet ikke om noe av dette gir mening, jeg vet bare at det er noe med budskapet i denne musikalen som jeg er veldig glad i.
Ellers så skal det innrømmes at jeg personlig er mer glad i Wicked enn Wizard of Oz som musikal, men med det sagt så er det likevel veldig mye med Wizard of Oz som jeg anser som magisk og inspirerende. Jeg har alt vært inne på budskapet som jeg elsker, men det er også en magi ved nostalgien her, nostalgien i noe der jeg først så filmen i svært ung alder før jeg så teaterstykket som tiåring før jeg oppdaget andre tolkninger av historien (Wicked for eksempel eller The Wiz) før jeg for to, tre år siden leste første boka. Dette er en sånn historie det føles som om jeg har oppdaget flere ganger og det føles som om dette bare vil fortsette. Og det forteller jo at det er noe universelt her, noe evigvakkert ved hele historien om Dorothy og vennene hennes som gjør at det aldri vil slutte å være aktuelt og fascinerende.
Og jeg elsker karakterene (selv om jeg føler Dorothy er for opptatt av å komme hjem helt fra begynnelsen av for jeg tenker liksom at om jeg hadde kommet til en annen verden over regnbuen så hadde jeg hatt lyst til å ha en uke til å dra på oppdagelsesferd og bare kose meg før jeg begynte med ting som å prøve å komme meg hjem derfra igjen), særlig fugleskremselet, jeg elsker hvordan filmen (som hva angår denne musikalen er det jeg har det sterkeste forholdet til) går fra svart hvitt til farger på en måte som er like inspirerende alle disse årene etter at den ble laget og jeg elsker musikken som hele veien er fornøyelig, fengende og herlig.
Det er en grunn til at dette er en klassiker, en grunn til at det stadig skapes nye historier fra Oz-universet og for min del har jeg egentlig ikke så veldig mye lurt å si utenom at ja, jeg er veldig glad i denne musikalen og takknemlig for at den finnes. Dessuten er det scener her som i seg selv er så fantastiske at jeg ville elsket denne musikalen bare for dem alene.

Beste sanger: Over the rainbow og If I only had a heart
*
Tinnmannens sang er fin:


Dorothys sang er enda finere:



Jeg elsker denne scenen:



Og dette er den beste opptredenen til Danielle Hope som vant rollen som Dorothy i en talentkonkurranse på BBc i 2010:



Som bonusmateriale føler jeg ellers for å dele den beste scenen i Wreck-It Ralph-filmen som spiller på heksas vakter i Wizard of Oz, men med Oreo i stedet:



Tjihi! =D
*
Og da er ting delt i vei og i morgen er det klart for en ny ukas musikal og det blir trivelig. Ha en fortsatt fin dag alle sammen <3

lørdag 2. desember 2017

Sunday in the Park with George - en samlepost :)


Den første gangen jeg lyttet til denne musikalen forsto jeg den ikke helt. Og jeg vet fortsatt ikke om dette er en musikal jeg forstår meg hundre prosent på, samtidig som det ikke er et problem. Snarere er det litt fint, følelsen av at jeg vil tilnærme meg denne musikalen mer og mer etter hvert som jeg blir eldre. Det jeg allerede har er uansett en viss fascinasjon overfor denne musikalen som på mange måter er Sondheim’s mest personlige musikal siden den handler om å skape og også var hans retur til musikalsjangeren etter at han på tidlig 80-tall hadde vært nær å gi opp musikalsjangeren etter at den forrige musikalen hans Merrily we roll along hadde vært en kritisk og kommersiell flopp. Personlig er jeg så glad James Lapine overtalte Sondheim til å gi musikalsjangeren en ny sjanse for ellers ville vi for eksempel ikke hatt Into the woods og vi ville altså heller ikke hatt Sunday in the park with George, som er en viktig musikal på mange måter. For det handler om kunsten og om folk som skaper kunst og dette er en av de musikalene som viser potensiale som ligger i en musikal til å fortelle historiene som er annerledes. Og om konsekvensen av det er en musikal som man kanskje må vokse litt inn i så kan jeg leve greit med det.
Uansett så har jeg i det siste utviklet en sterk respekt overfor det denne musikalen prøver å gjøre, så vel som være. Og jeg har også funnet ut at det er sanger her som er riktig brilliante. Sangen «Sunday» særlig er mektig, det er noe så episk og storslagent over den sangen at man blir helt betatt. Og sangen «Finishing the hat» er så himla relaterbar om man selv prøver å skape i form av å skrive eller tegne eller noe helt annet, uansett kunstform så er det en sånn sang som jeg i alle fall finner meg selv litt i.
Dessuten er dette et utdrag fra en av sangene:
[[Fifi]]
What's the muddle
In the middle?

[[Spot]]
That's the puddle
Where the poodle did the piddle

Bare det å være så flink med ord at man kan skape et så bra spill på ord og rim, det er skrivegoals deluxe. Jeg elsker hvordan Sondheim mer enn noen andre skapere av musikaler skriver de sangtekstene der jeg hele tiden oppdager flere lag og nyanser i teksten mens jeg blir både imponert og inspirert for slik vil jeg skrive. Det er en av drømmene mine, å skrive noe der rytmen og ordspillet kan sammenliknes med Sondheim, yay for å drømme stort og alt det der.
Uansett, dette er en fin musikal selv om det ikke er blant de mest tilgjengelige musikalene som finnes og jeg setter mer og mer pris på at Sunday in the George (som forteller om kunstneren George Seurat som skapte den i seg selv fascinerende kunststilen pointillisme i første akt og barnebarnet hans i andre akt, men med en fantastisk tilnærming til materialet der ikke alt er fakta) finnes.

Beste sang: Finishing the hat og Sunday
*
Finishing the hat er altså en finfin sang:

Sunday in the park with Georges tittellåt er ellers kul:



Og Sunday er magisk:


Og da har jeg delt det jeg følte for angående denne musikalen. God fornøyelse og så drar vi til et sted over regnbuen i morgen ;)
*
Sånn ellers, hurra for desember, en måned med forventning, ettertanke og kos <3 Måtte dere alle ha det supert!

Merrily we roll along - en samlepost :)

  Merrily we roll along Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily...