Den første gangen jeg
lyttet til denne musikalen forsto jeg den ikke helt. Og jeg vet fortsatt ikke
om dette er en musikal jeg forstår meg hundre prosent på, samtidig som det ikke
er et problem. Snarere er det litt fint, følelsen av at jeg vil tilnærme meg
denne musikalen mer og mer etter hvert som jeg blir eldre. Det jeg allerede har
er uansett en viss fascinasjon overfor denne musikalen som på mange måter er
Sondheim’s mest personlige musikal siden den handler om å skape og også var
hans retur til musikalsjangeren etter at han på tidlig 80-tall hadde vært nær å
gi opp musikalsjangeren etter at den forrige musikalen hans Merrily we roll
along hadde vært en kritisk og kommersiell flopp. Personlig er jeg så glad
James Lapine overtalte Sondheim til å gi musikalsjangeren en ny sjanse for
ellers ville vi for eksempel ikke hatt Into the woods og vi ville altså heller
ikke hatt Sunday in the park with George, som er en viktig musikal på mange
måter. For det handler om kunsten og om folk som skaper kunst og dette er en av
de musikalene som viser potensiale som ligger i en musikal til å fortelle
historiene som er annerledes. Og om konsekvensen av det er en musikal som man
kanskje må vokse litt inn i så kan jeg leve greit med det.
Uansett så har jeg i
det siste utviklet en sterk respekt overfor det denne musikalen prøver å gjøre,
så vel som være. Og jeg har også funnet ut at det er sanger her som er riktig
brilliante. Sangen «Sunday» særlig er mektig, det er noe så episk og
storslagent over den sangen at man blir helt betatt. Og sangen «Finishing the
hat» er så himla relaterbar om man selv prøver å skape i form av å skrive eller
tegne eller noe helt annet, uansett kunstform så er det en sånn sang som jeg i
alle fall finner meg selv litt i.
Dessuten er dette et utdrag fra en av
sangene:
[[Fifi]]
What's the muddle
In the middle?
[[Spot]]
That's the puddle
Where the poodle did the piddle
What's the muddle
In the middle?
[[Spot]]
That's the puddle
Where the poodle did the piddle
Bare det å være så flink med ord at man
kan skape et så bra spill på ord og rim, det er skrivegoals deluxe. Jeg elsker
hvordan Sondheim mer enn noen andre skapere av musikaler skriver de
sangtekstene der jeg hele tiden oppdager flere lag og nyanser i teksten mens
jeg blir både imponert og inspirert for slik vil jeg skrive. Det er en av
drømmene mine, å skrive noe der rytmen og ordspillet kan sammenliknes med
Sondheim, yay for å drømme stort og alt det der.
Uansett, dette er en fin musikal selv om
det ikke er blant de mest tilgjengelige musikalene som finnes og jeg setter mer
og mer pris på at Sunday in the George (som forteller om kunstneren George
Seurat som skapte den i seg selv fascinerende kunststilen pointillisme i første
akt og barnebarnet hans i andre akt, men med en fantastisk tilnærming til
materialet der ikke alt er fakta) finnes.
Beste sang: Finishing the hat og Sunday
*
Finishing the hat er altså en finfin sang:
Sunday in the park with Georges tittellåt er ellers kul:
Og Sunday er magisk:
Og da har jeg delt det jeg følte for angående denne musikalen. God fornøyelse og så drar vi til et sted over regnbuen i morgen ;)
*
Sånn ellers, hurra for desember, en måned med forventning, ettertanke og kos <3 Måtte dere alle ha det supert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar