Jeg husker ikke helt
hvor gammel jeg var da jeg leste «Little Women», men jeg tror det var i
begynnelsen av tjueårene. Det spiller uansett ingen rolle for det jeg jo husker
var hvor mye jeg relaterte meg til Jo. Allerede som barn da jeg så
filmversjonen fra 1994 med Winona Ryder som Jo likte jeg Jo best fordi jeg så
mye av meg selv i personligheten hennes, dessuten tror jeg de fleste som liker
å skrive kan relatere seg til Jo som både i boka, filmen og her i musikalen har
skrivingen som sin sterkeste lidenskap. Særlig i musikalen føler jeg at det er
lagt et sterkt fokus på Jos skriveglede og fokuset på viktigheten å fortelle
historier har for henne og det er kanskje det som gjør at jeg tross alt liker
ganske godt å lytte til Little Women-musikalcden selv om dette ikke er blant
mine største musikalfavoritter. Av andre ting med Little Women liker jeg
fokuset på søstre, kanskje fordi det er noe jeg aldri har hatt selv. Jeg setter
absolutt utrolig pris på å ha en bror selvsagt, men det er en del av meg som
liker veldig godt å lese om søstre fordi det gir meg et glimt av hvordan det er
og i Little Women er det hele fire søstre. Det er Meg (som jeg syns er en
ganske kjedelig karakter fordi hun ikke har en så klart definert personlighet),
Jo (som jeg liker kjempegodt selv om jeg er en av dem som ville veldig at hun
skulle bli sammen med nabogutten Laurie og fortsatt irriterer meg over at hun
valgte annerledes), Beth (som er supersnill og omtenksom og av en eller annen
grunn likevel ikke det spor irriterende) og Amy (som jeg aldri har tilgitt
siden hun i historien blir sur på Jo og brenner manuskriptet hennes og det er
skikkelig fælt) og jeg merker at jeg kjenner denne historien så godt at det er
veldig vanskelig å skrive om den uten å spoile ting så jeg skal gå videre til å
fokusere litt kun på musikalen.
For det er fine
sanger i denne musikalen som tidvis fenger en del. Dessuten er det noe veldig
sympatisk ved Little Women som musikal, litt som om den vet hva den er og ikke
gjør seg til eller prøver å være noe mer enn det. Og jeg liker veldig godt
Sutton Fosters tolkning av karakteren Jo, Megan McGinnis som Beth synger så
veldig, veldig pent og jeg elsker sangen Astonishing særlig fordi det er en så
triumferende og sterk sang.
Og nei, denne musikalen
er kanskje ikke episk eller veldig storslagen, men den er søt og koselig og man
trenger musikaler som er det også.
Beste sanger: Astonishing og Some things are meant to
be
*
Denne sangen er en favoritt:
Denne sangen er en annen favoritt:
Og dette er ellers ganske fint:
*
Og inne på musikalgruppa kan man ellers altså finne liste over ting man kunne drive med på fredag i stedet for å gå Black Friday-bananas, men den lista er litt for lang til at jeg føler for å poste den her.
Uansett har jeg nå delt det jeg følte for angående Little Women og alt i morgen er det klart for en ny ukas musikal så yay for det. Dessuten yay for at det snart er desember for jeg elsker desember <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar