Moulin Rouge - en samlepost :)

Moulin Rouge

Av mer moderne film-musikaler må det sies at Moulin Rouge er blant de med den sterkeste personlige signaturen og egenarten. Ikke fordi det nødvendigvis er en så himla original historie, for det er det ikke. Det finnes flere fortellinger om forbudt kjærleik og kunstnersjeler, underholdning og begjær, som historie er alt dette klassisk og velkjent materiale. Originaliteten i Moulin Rouge handlet om innpakningen. For her er alt så glanset og glamorøst, samtidig som imaget også er litt billig på en måte som føles riktig. Dette er en overdådig og pompøs film som er fortalt med masse lidenskap og dramatikk og rammet inn, om en kan si det sånn, av en fin rekke allerede eksisterende sanger i det som skinner frem som et flott eksempel på hva en Jukebox-musikal kan være på sitt beste.

Og ukas musikal er likevel ikke filmen fra 2001, men Broadway-versjonen fra i år. Det føles likevel relevant å fortelle litt om filmen først og det har jeg nå gjort så hei musikal, nå handler det mest om deg!

For ååå, jeg liker Broadway-versjonen veldig godt. Eller mer presist, jeg har jo strengt talt bare sett filmen, men det finnes en musikalcd fra Broadway-versjonen som stadig prøver å stjele livet mitt fordi det er såpass brilliant.

I den nye musikalversjonen er selve storyen i stor grad det samme; igjen møter vi Christian og Satine og får følge deres kamp for kjærligheten og det er onde hertuger og underholdningsmølla Moulin Rouge og mye mer i en godteripose av en musikal som det virkelig er lett å kose seg med.

Appellen med musikalcden er likevel ikke først og fremst historien, men hvor fremragende alt fremføres av folk som Aaron Tveit og Karen Olivo i spissen for masse flinke folk. Dessuten er det ENDA flere sanger som blir del av medleyer og diverse enn i filmen og hvis man liker popkulturelle referanser er jo dette en musikal som virkelig serverer det man vil ha og vel så det.

Så ja, noen ganger trenger man noe som er både pompøst, fornøyelig og fylt av sjarm og derfor er det klart for fokus på Moulin Rouge.

*
Tango Roxanne er den sangen fra Moulin Rouge som jeg syns høres kulest ut og den hører man her:




The Sparkling Diamond er ellers awesome og en av musikalcdens høydepunkter:




Og Chandelier i musikalen er veldig kul og fornøyelig:




Og fra filmen Moulin Rouge syns jeg Your Song-scenen er nydelig:




Og det er det jeg følte for å dele i denne omgang :)

Guys and Dolls - en samlepost :)

Guys and Dolls

For noen år siden så jeg Guys and Dolls på Oslo Nye Teater og mens det egentlig ikke gjorde så veldig sterkt inntrykk, husker jeg at jeg likte begynnelsen da det var en jazzy og skikkelig stilfull koreografi som virkelig appellerte. Jeg husker også at jeg koste meg og at jeg egentlig aldri trengte noe innmari minneverdig eller fantastisk, men at noe som underholdt der og da var tilfredsstillende nok.

Og tilfredsstillende nok er vel i grunnen en god beskrivelse av Guys and Dolls generelt sett for det er ikke en musikal som slår til med den mest originale eller unike historien og heller ikke en virkelig rørende musikal, men det ER sjarmerende. Og man har karakterer som det er lett å like, en historie som jeg kanskje ikke husker så mye av nå, men som likevel engasjerer passelig mye underveis og rett og slett en gjennomført fornøyelig appell.

Dessuten er det noen sanger i denne musikalen som jeg liker svært godt og det er de sangene jeg denne uka har anledning til å dele med dere. Disse sangene underbygger en musikal som fenger og som man blir glad av.

Så la oss reise til New York og en verden med gangstere og gamblere og et høyt spill som løser seg til slutt. La oss gi oss hen til en musikal med fine sanger og en aura av stil og kulhet.

La oss kaste terningen og satse alt på en musikal som handler om mye forskjellig, men så kulminerer alt i en historie om kjærlighet fordi det er så selvfølgelig at det gjør det og i dette tilfellet også ganske riktig.

Og alt dette er en lang måte å si at ukas musikal er Guys and Dolls.  

*

Sangen jeg liker best fra Guys and Dolls er Luck be a lady, her fremført brilliant av Frank Sinatra:

Videre liker jeg Adelaide's Lament ganske godt, den er artig og fornøyelig:




Og jeg liker Love's not a game fra Crazy Ex-Girlfriend, som er tydelig inspirert av musikken i Guys and Dolls:



Og det var det jeg følte for å dele denne uka :)

Cabaret - en samlepost :)

Cabaret

For ikke så lenge siden så jeg en Youtube-video om musikalhistorie som fortalte om hvordan musikalfilmer på 50-tallet var litt som superheltfilmer nå; storfilmer som tiltrakk seg et stort publikum på kino. Denne gullalderen tok på mange måter slutt på 60-tallet for jo da, Mary Poppins og Sound of Music var storsuksesser, men mange av musikalene som kom på kino de neste årene lyktes ikke særlig godt. Og med det tatt i betraktning kan det påstås at Cabaret kom akkurat når den burde for jeg tror ikke filmen var en enorm suksess eller noe, men det var en film og en musikal som virkelig viste noe eget. Cabaret føler jeg på mange måter er en musikal for de som ikke liker musikaler og det betyr ikke at den ikke passer for musikalfans, men det er en musikal som virkelig viser en annen vri på hva en musikal kan være og det er ganske kult.

Uansett, her følger vi blant annet den amerikanske forfatteren Clifford Bradshaw og kabaretartisten Sally Bowles i Berlin i 1931 og så handler det om ymse ting og tang i skyggen av nazismens fremvekst. Og alt dette i en musikal som er dypt tankevekkende og viktig, men også fornøyelig og ofte underholdende.

Og jeg liker denne musikalen. Det er ikke blant mine store favoritter, men jeg liker musikken og stemningen; og rammene rundt historien med nattklubben i Berlin og den nazistiske bevegelsen som fosser frem føles dessuten evig-aktuelle.

Dessuten har vi koreografien til Bob Fosse, den jazzy følelsen mellom linjene og sanger som virkelig er supre og dette blir til den musikalen jeg vil dele med dere denne uka.

*
Her er fantastiske Liza Minelli og hennes fremføring av Cabaret:




Her er Kristin Chenoweths finfine versjon av Maybe this time:




Og her er den skremmende og tankevekkende scenen med Tomorrow belongs to me:



Og det er det jeg ville dele i denne omgang :)

How to succeed - en samlepost :)

How to succeed in business without really trying

Det finnes én sang i denne musikalen som egenhendig er grunnen til at dette er ukas musikal. Den passer nemlig denne tiden veldig godt, tiden da sommeren er i ferd med å ta slutt, hverdagen kommer tilbake og det snart er høst. Tiden som på mange måter hverken er fugl eller fisk fordi ja, det er hverdag, men snev av sommer er ikke nødvendigvis så vanskelig å finne og man vil ikke gi seg helt hen til hverken sommer eller høst. Og noe med alt dette minner meg om en sang fra How to succeed, som ellers er ukas musikal fordi jeg rett og slett bare følte for det.

Selv har jeg ikke noe sterkt forhold til denne musikalen, men jeg syns noen av sangene er fine og det er noe med at hovedpersonen jobber seg opp fra vindusvasker til sjefsstilling som har inspirert meg til å forsøke å skrive flere historier om en vindusvasker som heter Felix. Jeg må ha fått vindusvasker-ideen herifra for det er ikke så mange andre steder i popkulturens verden at man finner vindusvaskere.

Ellers så er dette en musikal som jeg syns har mye smart med seg og det er en musikal der jeg kan dele noen svært fengende sanger, så yay! Og det er en naiv tanke at å jobbe seg opp i business kan være så enkelt, men det er en litt fin tanke også, dessuten er det en tanke som viser seg å funke finfint i en musikal, mer presist denne musikalen som jeg altså skal la oss kose oss med denne uka igjennom.

God fornøyelse 😊  

*
Denne videoen som grundig gjennomgår Brotherhood of Man er både lærerik og underholdende:




Coffe Break syns jeg er veldig fornøyelig og artig:




Og jeg liker koreografien i A Secretary is not a toy veldig godt: