Cabaret
For ikke så lenge siden så jeg en
Youtube-video om musikalhistorie som fortalte om hvordan musikalfilmer på
50-tallet var litt som superheltfilmer nå; storfilmer som tiltrakk seg et stort
publikum på kino. Denne gullalderen tok på mange måter slutt på 60-tallet for
jo da, Mary Poppins og Sound of Music var storsuksesser, men mange av
musikalene som kom på kino de neste årene lyktes ikke særlig godt. Og med det
tatt i betraktning kan det påstås at Cabaret kom akkurat når den burde for jeg
tror ikke filmen var en enorm suksess eller noe, men det var en film og en
musikal som virkelig viste noe eget. Cabaret føler jeg på mange måter er en
musikal for de som ikke liker musikaler og det betyr ikke at den ikke passer
for musikalfans, men det er en musikal som virkelig viser en annen vri på hva
en musikal kan være og det er ganske kult.
Uansett, her følger vi blant annet den
amerikanske forfatteren Clifford Bradshaw og kabaretartisten Sally Bowles i
Berlin i 1931 og så handler det om ymse ting og tang i skyggen av nazismens
fremvekst. Og alt dette i en musikal som er dypt tankevekkende og viktig, men
også fornøyelig og ofte underholdende.
Og jeg liker denne musikalen. Det er
ikke blant mine store favoritter, men jeg liker musikken og stemningen; og
rammene rundt historien med nattklubben i Berlin og den nazistiske bevegelsen som
fosser frem føles dessuten evig-aktuelle.
Dessuten har vi koreografien til Bob
Fosse, den jazzy følelsen mellom linjene og sanger som virkelig er supre og
dette blir til den musikalen jeg vil dele med dere denne uka.
*Her er fantastiske Liza Minelli og hennes fremføring av Cabaret:
Her er Kristin Chenoweths finfine versjon av Maybe this time:
Og her er den skremmende og tankevekkende scenen med Tomorrow belongs to me:
Og det er det jeg ville dele i denne omgang :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar