Jeg vet at det er
ganske opplagt, men for meg var og er det aller mest magiske med Trollmannen
fra Oz faktumet at vennene til Dorothy allerede hadde det de manglet uansett.
Fugleskremselet mangler en hjerne, men er den som får de gode ideene,
Tinnmannen er den som mangler et hjerte, men er mest romantisk og drømmende og
den feige løven er egentlig den aller modigste siden definisjonen av mot er å
være redd for noe, men gjøre det likevel. Jeg elsker dette aspektet ved
historien og syns det er noe veldig viktig ved det at man kan være mye mer enn
man selv tror og at det man selv føler at man mangler er noe andre kanskje ser
at nei da, det har du i massevis. Jeg vet ikke om noe av dette gir mening, jeg
vet bare at det er noe med budskapet i denne musikalen som jeg er veldig glad
i.
Ellers så skal det
innrømmes at jeg personlig er mer glad i Wicked enn Wizard of Oz som musikal,
men med det sagt så er det likevel veldig mye med Wizard of Oz som jeg anser
som magisk og inspirerende. Jeg har alt vært inne på budskapet som jeg elsker,
men det er også en magi ved nostalgien her, nostalgien i noe der jeg først så
filmen i svært ung alder før jeg så teaterstykket som tiåring før jeg oppdaget
andre tolkninger av historien (Wicked for eksempel eller The Wiz) før jeg for
to, tre år siden leste første boka. Dette er en sånn historie det føles som om
jeg har oppdaget flere ganger og det føles som om dette bare vil fortsette. Og
det forteller jo at det er noe universelt her, noe evigvakkert ved hele historien
om Dorothy og vennene hennes som gjør at det aldri vil slutte å være aktuelt og
fascinerende.
Og jeg elsker
karakterene (selv om jeg føler Dorothy er for opptatt av å komme hjem helt fra
begynnelsen av for jeg tenker liksom at om jeg hadde kommet til en annen verden
over regnbuen så hadde jeg hatt lyst til å ha en uke til å dra på
oppdagelsesferd og bare kose meg før jeg begynte med ting som å prøve å komme
meg hjem derfra igjen), særlig fugleskremselet, jeg elsker hvordan filmen (som
hva angår denne musikalen er det jeg har det sterkeste forholdet til) går fra
svart hvitt til farger på en måte som er like inspirerende alle disse årene
etter at den ble laget og jeg elsker musikken som hele veien er fornøyelig,
fengende og herlig.
Det er en grunn til
at dette er en klassiker, en grunn til at det stadig skapes nye historier fra
Oz-universet og for min del har jeg egentlig ikke så veldig mye lurt å si
utenom at ja, jeg er veldig glad i denne musikalen og takknemlig for at den
finnes. Dessuten er det scener her som i seg selv er så fantastiske at jeg
ville elsket denne musikalen bare for dem alene.
Beste sanger: Over the rainbow og If I only had a
heart
*
Tinnmannens sang er fin:
Dorothys sang er enda finere:
Jeg elsker denne scenen:
Og dette er den beste opptredenen til Danielle Hope som vant rollen som Dorothy i en talentkonkurranse på BBc i 2010:
Som bonusmateriale føler jeg ellers for å dele den beste scenen i Wreck-It Ralph-filmen som spiller på heksas vakter i Wizard of Oz, men med Oreo i stedet:
Tjihi! =D
*
Og da er ting delt i vei og i morgen er det klart for en ny ukas musikal og det blir trivelig. Ha en fortsatt fin dag alle sammen <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar