Into the Woods - en samlepost

Into the Woods

Jeg har alltid vært veldig glad i eventyr og der ligger kanskje noe av forklaringen på at Into the Woods er en av mine yndlingsmusikaler. Hovedgrunnen til at jeg liker denne musikalen er likevel det at den er så himla smart skrevet. Mens det finnes særdeles mange grunner til å tenke på Stephen Sondheim som kongen av brillianthet musikalmessig sett, er Into the Woods noe for seg selv. Her har vi en musikal med melodier som er skjønne (og riktignok så intrikate at de er bortimot umulige å synge om man ikke har et utpreget musikalsk talent) og ikke minst tekster som er helt geniale.

Ellers så er Into the Woods kort oppsummert en musikal der man har første akt som er en blanding av eventyr og der alt ender godt til slutt og så er man sånn «ok, da er det vel ferdig nå da, snipp, snapp, snute og leve lykkelig alle sine dager» før man finner ut at å ja, det er en akt 2 også der alle valgene som er tatt i akt 1 viser seg å ha store konsekvenser og veldig mye går til helvete (men på en fornøyelig måte da i det minste så det er da noe). Into the Woods er ellers en musikal som tok for seg «fascinerende vri på eventyr»-sjangeren før Wicked og Shrek en gang var påtenkt, det er en musikal der vi møter både Rødhette, Jack fra Jack og bønnestengelen, en heks, en baker og hans kone, Rapunzel og Askepott og det er en musikal der man stadig legger merke til nye ting som kan engasjere og inspirere i en eventyrlig blanding.

Og personlig elsker jeg denne musikalen. Den er smart, eventyrlig, klok og underholdende og jeg liker atmosfæren her så godt. Denne musikalen er ellers særlig awesome i den filmede versjonen fra 1990 (som man kan finne på Youtube) der man har skuespillere som Joanna Gleason og Bernadette Peters blant annet som er helt fantastiske, men man kan også finne mye underholdning i den nyere filmatiseringen. Og jeg liker så mange av sangene her, jeg liker atmosfæren og jeg liker hvordan det ikke er noen enkle løsninger og hvordan alle karakterene er så menneskelige. Dessuten er dette på mange måter en musikal om familie, sånn i tillegg til å handle om masse annet interessant.

Og så kan man underholdes av ting som at i 1990-versjonen så har ulven åpenbart visse anatomiske trekk som er litt forstyrrende (det rimer på «menis» og starter på P) og ja, denne musikalen er verdt å sjekke ut hvis man liker eventyr, smarte tekster, melodier som er innmari fine og historier som tør å ta en skarp sving til venstre med en gang alt virker happy-happy fordi ting generelt sett ikke er happy-happy så lenge om gangen i musikalene til Sondheim og det i seg selv er noe av sjarmen.

Beste sang: Moments in the wood, Agony (Reprise) og Giants in the Sky

*

Man kan kose seg med Moments in the Woods her:

Jeg har nevnt det før, men Joanna Gleason altså, hun synger fletta av denne sangen (sånn om en sang hadde hatt en flette så ville den herved ikke hatt det lenger) <3

Og så var det altså "Agony" da det var sånn megasuperskikkelig vinter igjen på tirsdag, men dette var en fin trøst:




Ellers er jeg på ingen måte den eneste som er fan av Stephen Sondheim og det får meg til å føle meg i godt selskap: Hvorfor Sondheim er brilliant-artikkeldings på Buzzfeed :)

Og hvis noen virkelig lurte så finnes det visst kjemper i skyene:


Herlig :)

*

Da har jeg samlet alt av materiale som jeg har delt i forbindelse med Into the Woods her og gleder meg til nytt obsessingsmateriale i neste uke, en uke som ellers vil inneholde en hel del fine planer så yay, livet =D