A Strange Loop - en samlepost :)

A Strange Loop

Det som fikk meg til å virkelig gi musikalen A Strange Loop en sjanse, var det at den vant Pulitzer-prisen for drama i år, en pris som er veldig prestisjetung og som heller sjelden går til musikaler. A Strange Loop er nå den tiende musikalvinneren av Pulitzer-prisen.

Og noen ganger når jeg sjekker ut musikaler så blir jeg veldig fascinert. Ikke fordi jeg nødvendigvis syns musikken er så awesome eller at tekstene er så brilliante, men fordi musikalen likevel treffer noe i meg som gjør at jeg vil finne ut mer. A Strange Loop er et slikt tilfelle.

Her er storyen enkelt og greit en homofil afroamerikansk mann kalt Usher som skriver en musikal om en homofil afroamerikansk mann og så blir dette den «rare loopen» tittelen beskriver. Og likevel, om storyen er lett og grei, så er det mye ved denne musikalen som kan beskrives mer som finurlig og sært for det skal innrømmes at jeg ikke skjønner helt humoren her og jeg tar heller ikke alle referansene og slikt.

Samtidig så er det noen ganger noe fint med å ikke forstå ting fullt ut og om noe så liker jeg A Strange Loop bare bedre av at jeg kanskje er litt forvirret. Det blir litt som hjernetrim eller som et kryssord og jeg elsker sånt.

Og uavhengig av hvor mye jeg forstår meg på A Strange Loop så liker jeg musikken, den er fengende og har melodier som tidvis er virkelig nydelige, vel så mye som de er flott fremført. Og jeg syns en del av tekstene er litt for grove fordi jeg er mer prippen av meg, men når jeg ser forbi dette så er det tekster her som er skikkelig flotte.

Så ja, A Strange Loop er fascinerende og denne uka skal jeg dele denne fascinasjonen med dere. God fornøyelse 😊

*

Her har vi Second Wave, som er en sang jeg har fått litt dilla på i det siste:

Her har vi en sang som sirkler rundt seg selv på betagende vis, nemlig A Strange Loop:



Og her har vi en sang kalt Memory Song som jeg også liker veldig godt :)
*
Det var det jeg ønsket å dele denne uka. God fornøyelse og 17. mai-hilsener fra meg! 

Kinky Boots - en samlepost :)

Kinky Boots

Innrømmelse: en del av meg var litt ekstra skeptisk overfor musikalen Kinky Boots fordi den vant Tony Awards for beste musikal i et år der jeg heiet veldig på Matilda. Og det var kanskje litt derfor at det ikke var før i år at jeg utforsket denne musikalen mer nøye, men nå er den sett via Broadway HD og mens dette fortsatt ikke er en stor favoritt, så setter jeg ganske pris på at denne musikalen finnes nå.

For dette er en musikal skrevet av folk som virkelig bryr seg om karakterene sine. Man heier på hovedpersonene Charlie og Lola og vil at de skal nå drømmene sine. Videre er dette en musikal som det er lett å underholdes av. Det er ikke verdens beste story nødvendigvis, men det er interessant nok og det fenger og sjarmerer en hel del.

Og jeg skal ikke bable mye om handlingen, men det handler altså om en mann som må ta over en skofabrikk etter faren hans dør og så viser det seg at fabrikken sliten en hel del og Charlie vet ikke hva han skal gjøre før han treffer dragartisten Lola og det inspirerer ham til å satse på støvler til dragartister. Kinky Boots er ellers basert på en film med samme navn og den formidler premisset sitt godt.

Uansett, jeg har tenkt å dele noen høydepunkter fra Kinky Boots denne uka og håper det blir kjekt. Yay!

*

Everybody say Yeah! er en sang man blir glad av:

History of wrong guys er favorittsangen min fra Kinky Boots:




Og Soul of a Man er en ganske fin sang:




Og det er de tingene jeg ville dele denne uka :)

Prince of Egypt - en samlepost :)

Prince of Egypt

Fun fact: en del av meg syns bibelske historier er ganske fascinerende. Jeg er ikke religiøs og leser dem litt på samme måte som man leser eventyr og fabler, men det er fortsatt interessante historier, så vel som flott materiale for filmer, bøker og musikaler. Og en av de mest fascinerende bibelske historiene er historien om Moses, en historie som på slutten av 90-tallet ble udødeliggjort gjennom en av Dreamworks definitivt beste filmer, nemlig Prince of Egypt.

Her fikk man en flott formidlet versjon av historien om Moses og jeg har ikke tenkt å gi noe synopsis her, men sikkert er det at filmen Prince of Egypt ikke bare var flott fortalt, men også godt animert og med musikk som virkelig inspirerte. Og det er sistnevnte som er grunnen til at jeg skriver denne teksten for nå finnes det en Prince of Egypt-musikal med musikk fra filmen, så vel som nye spesialskrevne sanger til musikaloppsetningen og denne musikalen er veldig fin. I alle fall er musikalcden super og det er den jeg kjenner og koser meg med.

Det jeg liker best med Prince of Egypt-musikalen er at den har noe litt episk ved seg. Etter min mening minner Prince of Egypt litt om Hunchback of Notre Dame-musikalcden, i form av at det er noe storslagent ved musikken. Det er et stort orkester og et stort ensemble og alle tar materialet veldig seriøst, noe som smitter over på lyttere som føler seg som en del av noe høyverdig og flott.

Videre er jo sangene altså veldig fine og mens jeg i et par tilfeller liker stemmene bedre i animasjonsfilmen enn på musikalcden, så er de mer enn gode nok på musikalcden og. Det er flott musikk som er flott fremført på en musikalcd som minner meg på hvorfor jeg trenger å se igjen Prince of Egypt-filmen ganske snart. Yay!

*

When you believe er en helt nydelig sang:

Denne scenen fra filmen Prince of Egypt er fantastisk:




Og All I ever wanted er en veldig fin sang:



Og der er tingene jeg ville dele denne uka :)

Band Geeks - en samlepost :)

Band Geeks

For et par år siden fant jeg en tre episoder lang dokumentarserie som jeg i ettertid har hatt flere gjensyn med. Serien handlet om en konkurranse kalt Jimmy Awards der musikalglade ungdommer som hadde vunnet pris for sin opptreden i skolemusikalen møttes i New York der de fikk møte folk fra bransjen, hadde et stort show og kunne vinne pengepremier som ville hjelpe dem å betale for College og sånt. Og etter at jeg så den dokumentarserien har jeg søkt opp masse Jimmy Awards-klipp hvert år og det var en opptreden under et av disse arrangementene som introduserte meg til ukas musikal, nemlig Band Geeks.

Og Band Geeks er ikke en sånn musikal jeg har så veldig sterk kjennskap til for jeg har ikke sett den eller lest så mye om denne musikalen. Men jeg har lytta til musikalcden til Band Geeks og det er et par veldig fine sanger der så ja.

Uansett, dette er en musikal om et korps på en High School i USA som står i fare for å bli nedlagt og så må det reddes og sånt. Og det er ikke dermed det mest interessante temaet, men det fremstår som ganske sympatisk og sympatisk er nok den beste beskrivelsen av denne musikalen for det er det. I alle fall er musikalcden det.

Her er det karakterer man blir glad i, sanger som tidvis er ganske gode faktisk og flinke folk som fremfører sangene med lidenskap og entusiasme som smitter over på lytteren. For det handler på mange måter dypest sett om ståpåvilje og å brenne for noe (i denne sammenheng musikken) og det er noe mange kan relatere seg til tross alt.

*
Denne sangen heter Lost in the Brass og er min favoritt fra Band Geeks:




If I had a stage er en veldig fin sang:




Og One look at you er et fint øyeblikk:



Der har vi tingene jeg ville dele med dere denne uka :)

Chess - en samlepost :)

Chess

Det er nok et sjakktrekk for et teater å satse på Chess, slik som Folketeateret gjør for øyeblikket (noe som er hele grunnen til at det er svært aktuelt å ha dette som ukas musikal), for det er en skikkelig klassiker av en musikal. Her er det mange sanger som fenger og engasjerer og som har satt sitt preg på musikkhistorien og Chess byr til og med på en av de få musikalsangene der mange nok er sånn «oi, hæ, er den sangen fra en musikal?» med One night in Bangkok. Med andre ord er denne musikalen interessant på mange måter.

Og likevel har jeg aldri helt forstått greia. Riktignok med forbehold om at jeg har sett en konsertversjon av Chess, men ikke har sett selve musikalen (med unntak av et fjernt minne om en oppsetning vist på tv for ganske mange år siden, men det kan være noe jeg har innbilt meg), men likevel. Jeg har lest synopsis flere ganger, men det eneste jeg klarer å huske er at det er en musikal om et sjakkmesterskap under den kalde krigen i 1986 mellom en amerikaner og en russer og så blandes det inn litt romantiske forviklinger som bonusmateriale i tillegg. Og da jeg så konsertversjonen så var det jo flott fremført, bevares, dessuten er jo sangene udiskutabelt supre, men jeg klarte ikke å bli særlig engasjert av alt sammen likevel.

Med det sagt så har jeg et håp om å få sett den nye oppsetningen på Folketeateret fordi jeg har lest at den er mer oversiktlig og enkel å forstå, dessuten liker jeg ideen om musikalen Chess. Jeg liker at spillet sjakk blir som en metafor for så mye mer og den ideen om at alt er et spill appellerer også. Og jeg syns selvsagt at Chess ikke er det mest inspirerende valget om et teater skal sette opp en musikal, men det blir en annen diskusjon igjen.

Uansett, denne uka skal jeg gi meg hen til Chess her. Jeg skal dele noen sanger jeg syns er veldig fine og med det prøve å forstå denne musikalen fordi jeg vet at det er noe veldig flott og fint med Chess som jeg bare ikke har forstått enda. For ting som blir klassikere oppstår ikke i et vakuum og jeg tror det finnes en liten Chess-fan i meg og bare jeg leter litt bedre enn jeg har gjort før.

*
Her er Anthem med veldig flinke Josh Groban:




Her er One night in Bangkok (eller den musikalsangen man hører oftest på radio og som man lett glemmer at er hentet fra en musikal):




Og her kan man kose seg med en fin versjon av I know him so well:



Der har vi det jeg har delt denne uka :)

Superhero - en samlepost :)

Superhero

Superhero er en musikal som visstnok handler om Simon på 15 år og moren hans Charlotte og hvordan de takler livet to år etter at Simons far og Charlottes mann døde. Og Simon takler det ikke i det hele tatt og dagdrømmer om en superhelt og så blir det en historie om savn og superhelter og sånt som kanskje ikke er verdens mest originale ide, men som fortsatt er en sympatisk historie.

Personlig liker jeg i alle fall musikalcden til denne lille musikalen, ikke fordi musikken nødvendigvis er den mest minneverdige eller episke jeg har hørt, men fordi det jo er fine sanger med gode melodier som formidler historien godt. Og jeg liker konseptet med savn og superhelter og hvordan det fortelles gjennom denne musikalen, noe som også skyldes talentfulle folk som er med og som gir materialet mer liv.

Og noen ganger er de små, sympatiske og personlige musikalene helt topp, dessuten er det øyeblikk her som er litt magiske og det er en fin bonus.

Så ja, denne uka vil jeg gi meg hen til en musikal om familie, savn og superhelter som er søt og lett å like, og som har et par veldig fine sanger som jeg kan dele med glede uka gjennom.

Yay!

*
Denne sangen heter "I'll save the girl" og er min favoritt fra Superhero-musikalen:




En annen fin sang er "My dad, the Superhero":




Og så liker jeg dialogsangen "The Man in 4-B":



*

Det var det jeg ville dele denne uka, god fornøyelse :)

Jagged Little Pill - en samlepost :)

Jagged Little Pill

I 1995 ga Alanis Morisette et album ved navn Jagged Little Pill som ble en kjempesuksess. Selv har jeg ikke noe sterkt forhold til dette albumet, eller for den saks skyld Alanis Morisette, men de sangene jeg har hørt av henne har jeg alltid likt og da særlig Ironic. Og jeg vet at Ironic er en mye kommentert sang i og med at eksemplene i sangen på ironiske ting ikke nødvendigvis alltid er så ironiske, men det gjør liksom ikke noe. Ironic er en sang jeg alltid har hatt sansen for og det var denne sangen som vekket interessen min for Jagged Little Pill-musikalen.

Her har vi en ny musikal basert på sanger fra albumet med samme navn og jeg klarer ikke å forstå meg helt på handlingen ut fra å lytte til musikalcden eller å lese på Wikipedia, men jeg liker musikken og hvordan den fremføres. Mye med arrangementene av sangene minner meg om musikaler som Spring Awakening, noe som er en fin ting, og det er også skikkelig flinke folk som synger sangene.

Jagged Little Pill er ikke en perfekt musikal, men det føles som om det er mer dybde i denne musikalen enn i mange andre Jukebox-musikaler. Dessuten er det øyeblikk som er oppriktig magiske og vakre her og det er en fin bonus.

Så ja, dette er musikalen jeg vil dele med dere denne uka, god fornøyelse.

*
Jeg liker at Ironic nå kan regnes som en musikalsang:




Av et par nyskrevene sanger til denne musikalen har vi Predator, som jeg syns er ganske fin :)




Og denne opptredenen der hele castet synger You Learn er fin:



Og det var det jeg ville dele denne uka :)