Cabaret - en samlepost :)

Cabaret

For ikke så lenge siden så jeg en Youtube-video om musikalhistorie som fortalte om hvordan musikalfilmer på 50-tallet var litt som superheltfilmer nå; storfilmer som tiltrakk seg et stort publikum på kino. Denne gullalderen tok på mange måter slutt på 60-tallet for jo da, Mary Poppins og Sound of Music var storsuksesser, men mange av musikalene som kom på kino de neste årene lyktes ikke særlig godt. Og med det tatt i betraktning kan det påstås at Cabaret kom akkurat når den burde for jeg tror ikke filmen var en enorm suksess eller noe, men det var en film og en musikal som virkelig viste noe eget. Cabaret føler jeg på mange måter er en musikal for de som ikke liker musikaler og det betyr ikke at den ikke passer for musikalfans, men det er en musikal som virkelig viser en annen vri på hva en musikal kan være og det er ganske kult.

Uansett, her følger vi blant annet den amerikanske forfatteren Clifford Bradshaw og kabaretartisten Sally Bowles i Berlin i 1931 og så handler det om ymse ting og tang i skyggen av nazismens fremvekst. Og alt dette i en musikal som er dypt tankevekkende og viktig, men også fornøyelig og ofte underholdende.

Og jeg liker denne musikalen. Det er ikke blant mine store favoritter, men jeg liker musikken og stemningen; og rammene rundt historien med nattklubben i Berlin og den nazistiske bevegelsen som fosser frem føles dessuten evig-aktuelle.

Dessuten har vi koreografien til Bob Fosse, den jazzy følelsen mellom linjene og sanger som virkelig er supre og dette blir til den musikalen jeg vil dele med dere denne uka.

*
Her er fantastiske Liza Minelli og hennes fremføring av Cabaret:




Her er Kristin Chenoweths finfine versjon av Maybe this time:




Og her er den skremmende og tankevekkende scenen med Tomorrow belongs to me:



Og det er det jeg ville dele i denne omgang :)

How to succeed - en samlepost :)

How to succeed in business without really trying

Det finnes én sang i denne musikalen som egenhendig er grunnen til at dette er ukas musikal. Den passer nemlig denne tiden veldig godt, tiden da sommeren er i ferd med å ta slutt, hverdagen kommer tilbake og det snart er høst. Tiden som på mange måter hverken er fugl eller fisk fordi ja, det er hverdag, men snev av sommer er ikke nødvendigvis så vanskelig å finne og man vil ikke gi seg helt hen til hverken sommer eller høst. Og noe med alt dette minner meg om en sang fra How to succeed, som ellers er ukas musikal fordi jeg rett og slett bare følte for det.

Selv har jeg ikke noe sterkt forhold til denne musikalen, men jeg syns noen av sangene er fine og det er noe med at hovedpersonen jobber seg opp fra vindusvasker til sjefsstilling som har inspirert meg til å forsøke å skrive flere historier om en vindusvasker som heter Felix. Jeg må ha fått vindusvasker-ideen herifra for det er ikke så mange andre steder i popkulturens verden at man finner vindusvaskere.

Ellers så er dette en musikal som jeg syns har mye smart med seg og det er en musikal der jeg kan dele noen svært fengende sanger, så yay! Og det er en naiv tanke at å jobbe seg opp i business kan være så enkelt, men det er en litt fin tanke også, dessuten er det en tanke som viser seg å funke finfint i en musikal, mer presist denne musikalen som jeg altså skal la oss kose oss med denne uka igjennom.

God fornøyelse 😊  

*
Denne videoen som grundig gjennomgår Brotherhood of Man er både lærerik og underholdende:




Coffe Break syns jeg er veldig fornøyelig og artig:




Og jeg liker koreografien i A Secretary is not a toy veldig godt:

West Side Story - en samlepost :)

West Side Story

Å velge ukas musikal er ikke alltid like enkelt, og hva angår denne uka var det flere musikaler jeg vurderte. Likevel har jeg endt opp på en beslutning og grunnen bak akkurat dette valget er ønsket om å dele noe klassisk, noe som føles litt som en musikal jeg uansett burde snakke om på et eller annet tidspunkt. Ukas musikal er derfor West Side Story. Og det handler ikke om å være ekstra romantisk eller noe slikt, men bare at det fristet mest.

Uansett. Hvis du kjenner historien om Romeo og Julie, så kjenner du på mange måter West Side Story sin historie også. Her er det nemlig snakk om en modernisert tolkning som foregår i New York på 50-tallet, noe som er en ganske god ide til musikal når sant skal sies. Og mens jeg enda ikke har sett denne musikalen rent fysisk på scenen, så har jeg sett filmen og mens den aldri ble blant mine største favoritter, skjønte jeg godt appellen. For det er en godt fortalt musikal, dessuten er musikken både fengende og elegant og kjærlighetshistorien funker fortsatt fett. Når vi i tillegg legger til flott dansing, fine karakterer og sang og musikk signert Bernstein og Sondheim, da er det ikke rart dette er en musikal mange liker.

For min del så har jeg aldri greid å gi meg helt hen til musikken likevel. Og kanskje er det fordi jeg kun har sett filmen fra 1961, som er flott, men noen ganger er det likevel først om man ser noe på en scene at det virkelig glitrer for en. Kanskje er det helt tilfeldig. Og uansett så har jeg fortsatt sanger fra West Side Story spinnende i hodet på passende tidspunkt og det sier jo noe det og.

Det forteller meg at denne musikalen har en slags magi og det er den jeg håper å kunne dele denne uka så god fornøyelse.

*
Denne fremførelsen av Tonight er nydelig:




Jeg liker denne dansen til Cool på SYTYCD:




Gee Officer Krupke! er smart og fornøyelig:




Og denne fremføringen av America er super:



Det er dette jeg ville dele i denne omgang :)

Evita - en samlepost :)

Evita

En ting Andrew Lloyd Webber er veldig god på er musikaler som fenger veldig. Imidlertid er ikke alltids storyen like god for jeg kan kose meg veldig med Phantom of the Opera og jeg liker i grunnen flere sanger fra Cats, dessuten er det øyeblikk i Jesus Christ Superstar også som er veldig tilfredsstillende. Og likevel, styrken ligger ikke i historien i noen av de tilfellene, men heller i atmosfæren eller hvor fengende musikken er eller hvor stilig det er.

Med det sagt så føler jeg at Evita skiller seg ut for historien her er faktisk veldig smart og godt fortalt og jeg syns nok Evita er den av Andrew Lloyd Webbers musikaler som bunner dypest.

I Evita handler det som kjent om presidentfruen Eva Perón, en virkelig skikkelse som var oppriktig fascinerende. Og likevel, det litt unike med musikalen Evita er hvordan Evita portretteres på et vis som gjør at man ikke ser henne som helgenen eller stjernen, men heller en svært menneskelig person som absolutt ikke var bare koselig og sympatisk. Det føles originalt å formidle en karakter på denne mer ambivalente måten og dette er en av flere grunner til at jeg nok ville nevnt Evita om jeg skulle kåret Lloyd Webbers mest intelligente musikal.

Videre liker jeg Evita fordi mange av sangene er veldig fine, jeg liker at flere har spilt både Evita og de andre karakterene fra musikalen med stor bravur og jeg liker Evita fordi filmversjonen fra 1996 var en av grunnene til at jeg tidlig i tenårene hadde en crush overfor Antonio Banderas (som var veldig attraktiv i både denne filmen og som Zorro) 😉

Så ja, la oss gi oss hen til Argentinas rytmer og musikalen om Evita.

*
Her er den fine sangen Another suitcase in another hall:




Her er en flott tolkning av Don't cry for me Argentina:




Og her er Madonnas finfine versjon av Buenos Aires i filmen:



Og det var det jeg ønsket å dele i denne omgang :)

Kiss me Kate - en samlepost :)

Kiss me Kate

Fun fact (dvs. fakta jeg nettopp leste på Wikipedia): Kiss me Kate vant den første Tony Awards-prisen for beste musikal i 1949 og fun fact 2: det passer veldig fint å ha Kiss me Kate som ukas musikal uka etter Oklahoma siden Cole Porter skrev den som en respons til Oklahoma. Jeg syns begge disse tingene var interessante fakta om musikalen denne uka skal handle om; en musikal som er en skikkelig klassiker.

Selv har jeg ikke noe spesielt forhold til Kiss me Kate, men jeg syns flere av sangene er ganske fine og jeg liker hvordan den handler litt om en produksjon av Shakespeares Troll kan temmes, noe som gir historien et ekstra lag.

Ellers så er det mye med musikken her som jo fenger en hel del, noe som for så vidt ikke er noen overraskelse siden det jo er musikk og sangtekster av Cole Porter, det er jo et ganske godt kvalitetsstempel, og jeg har med andre ord flere fine høydepunkter jeg kan trekke frem uka gjennom.

Så la oss avslutte juli og begynne august med Kiss me Kate. Det høres ut som en løsning av det finfine slaget.

*
Favorittsangen min fra Kiss me Kate er I hate men, en sang som er fantastisk fremført her:

Videre er Too Darn Hot flott og her er det dessuten super dansing:




Sist, men ikke minst tenkte jeg å dele den svært underholdende sangen Brush up  your Shakespeare:



Og det var tingene jeg ville dele i denne omgang. 

Oklahoma - en samlepost :)

Oklahoma

Generelt sett har jeg en større interesse overfor nyere musikaler enn gamle klassikere. Jeg tror dette handler om at jeg relaterer meg mer til storyen og karakterene, så vel som musikken i musikaler fra f.eks. 80-tallet og etter år 2000, men jeg vet ikke helt. Dessuten finnes det jo alltids unntak og jeg syns blant annet veldig gamle Pirates of Penzance er awesome.

Og dette er et sidespor, men poenget er at jeg altså aldri har hatt noen stor interesse overfor musikalen Oklahoma; dvs. ikke før nyversjonen på Broadway nå som jeg har lest mye interessant om og som jeg har fryktelig lyst til å få sett.

Jeg liker nye vrier på klassikere; oppsetninger som går ut av komfortsonen og gir en historie nytt liv, samtidig som den gjør det hele mer aktuelt. Og alt tyder på at det er nettopp det som har blitt gjort med den nye oppsetningen av Oklahoma som jeg derfor har ganske lyst til å få sett.

Ellers er det jo mange fine sanger her, det er en selsom sjarm og det er cowboy-romantikk og flinke folk og ja, det er definitivt ikke rart at Oklahoma er en klassiker når alt kommer til alt.

Uansett, denne uka skal jeg dele noen høydepunkter. God fornøyelse 😊

*

Her er en nydelig morgen med Jeremy Jordan:

Videre er Ali Strokers versjon av I can't say no kraftfull og flott:




Og jeg liker atmosfæren i denne tolkningen av People will say we're in love:



Og det var det jeg følte for å dele i denne omgang :)

Thoroughly Modern Millie - en samlepost :)

Thoroughly Modern Millie

For en hel del år siden så jeg filmen Thoroughly Modern Millie, en film som ikke ga så veldig sterkt inntrykk, men som ga meg Julie Andrews i en musikal og tidvis er det alt man behøver. Som så mange andre historier ble denne filmen adaptert til en teatermusikal og det er den som vil være i fokus denne uka.

Selv har jeg ikke sett denne musikalen sånn på ekte, men jeg har lyttet til musikken og det i seg selv er ganske trivelig. For dette er ingen musikalfavoritt, men musikken fenger og er både oppmuntrende og sjarmerende sånn hovedsakelig.

Og jeg skal ikke gå inn på historien, men det skal sies at denne musikalen er en av de der storyen interesserer meg ganske lite, men så liker jeg hovedpersonen, musikken og stemningen og så er det mer enn nok.

Dessuten er Sutton Foster eksempelvis veldig kul og hun er veldig herlig i Thoroughly Modern Millie. Og historien rundt Sutton Foster i denne musikalen er også ganske kul for var egentlig bare understudy og del av ensemblet, men så ble hendte ting og tang som resulterte i at hun tok over hovedrollen; en rolle som både ga henne en Tony Award og hennes gjennombrudd som musikalartist. Det er ganske inspirerende og tøft.

Uansett, jeg liker flere sanger fra denne klassiske og smarte musikalen og gleder meg til å dele av dette med dere. God fornøyelse!

*

Her er sangen, Not for the life of me, som er den jeg liker best av Thoroughly Modern Millie's sanger:

Videre liker jeg The Speed Test fordi den er artig og fordi geekehjertet mitt elsker ting som referer til Gilbert & Sullivan:




Og Gimme Gimme er awesome, mye fordi Sutton Foster er så brilliant:



Og det var det jeg ville dele i dag :)