The Mad Ones - en samlepost :)

The Mad Ones

Det finnes noen sanger man liker så godt at man kunne kost seg veldig med en cd som kun inneholdt ulike versjoner av akkurat den sangen. Og for meg er «Run away with me» en sånn sang, den er en sang som eier hjertet mitt. Denne sangen ble skrevet og komponert av komponistparet Kerrigan-Lowdermilk og tilhørte i utgangspunktet en musikal med den lange og intrikate tittelen «The Unauthorized Autobiography of Samantha Brown». Denne musikalen trodde jeg ikke at kunne bli ukas musikalcd i og med at den ikke fantes på en cd, men nå har musikalen fått en ny og enklere tittel i form av «The Mad Ones» og den finnes som musikalcd så heisann, hei fine musikal som jeg kan bable om nå.

Historien er uansett tittel basically den samme. Samantha Brown er usikker på fremtiden og om hun skal følge morens forventninger eller ta sjanser. Og så savner hun bestevenninnen Kelly som nylig døde i en bilulykke og som hun ønsket å fortsette å dele alt med. Så det handler om savn, om forventninger og usikkerhet, om ungdom og ønsket om å kjøre av gårde med vinden i håret. Og alt dette i en musikal som jeg kun kjenner fra klipp jeg har sett på Youtube, sanger jeg har lyttet til en hel massevis og nå i det siste altså musikalcden.

Og for min del handler ikke appellen her om historien, men heller at så mange av sangene her er så uendelig fine. Det er så nære og gode melodier, det er så fine tekster og jeg gleder meg til å dele denne undervurderte lille musikalen med dere denne uka.

*
Her er en sang som er følelsen av frihet, noe som passer veldig fint siden sangen som synges heter Freedom :)




Her er en sang jeg er så glad i at jeg gladelig ville lyttet til en cd som kun var ulike versjoner av denne sangen:




Her er en sang som jeg syns er veldig fin og særlig her:




Og det var det jeg ville dele denne uka :) 

Charlie and the Chocolate Factory - en samlepost :)

Charlie and the ChocolateFactory

Denne ukas musikal er ukas musikal fordi den nettopp hadde premiere på Det Norske Teatret. Og en del av meg er bitter og syns synd på meg selv fordi jeg ikke har billett og det meste uansett er utsolgt slik at jeg ikke får sett denne musikalen denne høsten antakelig, men en større del av meg prøver å heller tenke på at jeg har sett hele fem(!) musikaler på teater denne høsten og det er sikkert mer enn mange andre og da går alt bedre.

Uansett, dette er en musikal basert på Roald Dahls klassiske og herlige bok; en bok som ikke er blant mine største favoritter av Roald Dahl, men som jeg fortsatt liker fordi den er fint fortalt, dessuten liker jeg at Roald Dahl har en ganske mørk humor, det gir historiene hans et eget særpreg.

Og så hadde musikalen først premiere i London i 2013 før den ble oppsatt på Broadway i 2017 i to versjoner som begge har sine gode kvaliteter, samtidig som de på mange måter er ganske unike. For det er de samme komponistene, men det er en del andre sanger i Broadway-versjonen i forhold til London-versjonen, noe som er en sånn ting som fascinerer meg. Basert på musikalcdene anser jeg London-versjonen som mer uskyldig og søt, mens Broadway-versjonen har mer galskap og overdådighet. Og dette er jo bare inntrykk basert på musikalcder, men det gjør at hva man liker best handler mye om smak og behag.

Så denne uka vil jeg dele sanger fra begge versjoner litt om hverandre. Og så håper jeg det vil falle i smak og være fint og fornøyelig. Uansett er det klart for koselig, herlig og sprudlende musikalmusikk til å bli glad av og det er det jo fint å fylle en kald uke i november med.

*
Her er The Double Bubble Duchess som jeg syns er ganske fengende:




Her er den temmelig adorable sangen A Letter from Charlie Bucket:




Og her er Pure Imagination fra filmen fra 1971:



Og det er det som jeg tenkte å dele her denne uka :)

Carrie - en samlepost :)

Carrie: The Musikal

Uhu! Det er Halloween denne uka og på sin plass med en skremmende og urovekkende musikal og hva er vel ikke mer riktig i så fall enn noe så skummelt som en flopp?

Ok, jeg spøker litt, men musikalen Carrie ER kjent som en av Broadways mest kjente flopper. I alle fall ble denne musikalen først plaget av en rekke tekniske problemer da den først ble satt opp off-Broadway, og på Broadway gjorde negative anmeldelser og varierte tilbakemeldinger fra publikum at den stoppet etter 16 prøveforestillinger og 5 vanlige forestillinger. Dette garanterte denne musikalen et notat i historiebøkene som den dyreste floppen på Broadway ever.

Og likevel, historien slutter ikke her. For i 2012 ble Carrie igjen oppsatt off-Broadway og det funket veldig mye bedre. Dessuten er det lett å feie bort Carrie som en dårlig musikal, men sannheten er at jeg har lyttet en del til musikalcden fra 2012-oppsetningen og det er faktisk mye bra her.

Selv liker jeg flere av sangene fra denne musikalen og jeg syns også de er svært godt fremført og det av meget dyktige vokalister på musikalcden jeg har sjekket ut.

Og man kan innvende at Carrie, som er basert på Stephen Kings bok med samme navn, strengt talt ikke har et plott som kler musikalsjangeren særlig godt, men musikken er småfengende likevel. Litt irriterende noen ganger, men mest fin.

Så ja, jeg skal dele litt fra denne misforståtte og undervurderte lille musikalen denne uka. God fornøyelse og alt det der 😊

*
Her er The World according to Chris, som er sangen fra Carrie som jeg liker best:




Her er sangen I remember how those boys danced, som er veldig intens og godt fremført:



Og denne artikkelen handler om andre musikaler som, om man kan si det sånn og det kan man, ikke var spesielt gode tydeligvis.
*
Her er det jeg har delt med dere denne uka :)

A Gentleman's Guide to love and murder - en samlepost :)

A Gentleman’s Guide to Love and Murder

Det er noen titler som appellerer veldig til meg; titler som har en sofistikert sjarm som gjør meg nysgjerrig og entusiastisk og denne musikalen har virkelig en slik tittel. Og det i seg selv er jo verdt å trekke frem. Utover det så er A Gentleman’s Guide (forenklet for enkelhets skyld) en musikal som jeg tror jeg kunne kost meg veldig med i og med at premisset er mørk komedie av en sort jeg ofte liker i grunnen.

Uansett, her handler det Monty Navarro som finner ut at han er åttende i rekken for å bli den nye jarlen av Highhurst. Og så anser han det som lite sannsynlig at han vil overleve alle de andre i rekken så da må de myrdes. Men så er det jo også andre distraksjoner som kjærligheten og så blir alt sammen en fornøyelig historie som jeg tror hadde vært artig å se.

Med det sagt så har jeg ikke blitt hundre prosent overbevist av musikalcden, for det er fin musikk og gode fremførelser, men jeg tror dette er en av de musikalene som funker veldig mye bedre å se på scenen enn å lytte til. Og jeg tror sannsynligheten for at jeg noen gang kommer til å faktisk se denne musikalen er ganske liten i og med at det virker som et usannsynlig musikalvalg for norske teatre, dessuten er det mange andre musikaler jeg ville prioritert først i London eller utlandet.

Men man har jo musikken og klipp på Youtube. Og man har muligheten til å bable i vei om en sær og artig Tony Awards-vinner som har flere høydepunkter.

God fornøyelse og alt det der 😊

*
Her er en fornøyelig fremføring av en sang med den artige ordspillbaserte tittelen "Poison in my pocket":




Her er I've decided to marry you, som er sangen fra Gentleman's Guide-musikalen som jeg liker best:




Og her er en festlig oppsummering av hele musikalen:



Det er det jeg ville dele i denne omgang :)

The noteworthy life of Howard Barnes - en samlepost :)

The noteworthy life of Howard Barnes

Dypt inne i hjertet til mang en musikalelsker bor drømmen om å være i en musikal. Ideen om å bryte ut i sang og å ha folk rundt seg som synger og danser seg gjennom hverdagen er ikke bare lek og fanteri, det vet jo alle som har sett musikalepisoden av Buffy, men det er mye som appellerer med tanken likevel. Og i så måte var selve premisset bak min nyeste musikaloppdagelse, The noteworthy life of Howard Barnes, alene en god grunn til at jeg ble nysgjerrig på denne musikalen.

For dette er basically hele historien her. Dette er historien om Howard Barnes som ikke har noen erfaring med musikaler før han en dag våkner og lever midt i en musikal selv der han og menneskene han møter synger og danser seg gjennom livet. I Howards tilfelle er ikke dette en uforbeholden fornøyelse, snarere tvert imot og Howards store ønske er å rømme. I forsøket på å rømme blir han hjulpet av arbeidskollegaen Maggie og så blir det en fornøyelig fortelling om musikaler som både er parodi og hyllest.

Og en del av meg føler at ideen på en måte er ganske opplagt for ideen om folk som blir del av musikaler er på ingen måte en tanke Kooman og Diamond er alene om. Imidlertid funker deres vri veldig godt og jeg har riktignok bare lyttet til musikalcden, men dette er en sympatisk musikal som det er lett å like og det er jo kjekt.

Jeg syns ikke sangstemmene eller tekstene er de beste i verden, men jeg liker melodiene og stemningen og aller mest: hvor tydelig dette er en musikal komponert av et komponistpar som virkelig elsket musikalsjangeren og alle mulighetene musikalene gir.

Denne kjærligheten til musikaler deler jeg selv og dermed er dette en musikalcd som det er lett å like og som jeg gladelig deler øyeblikk fra.

*

Her er en fengende sang kalt Gotta get out om da Howard oppdager at han er i en musikal og bare vil ut av den igjen:

Her er en sang kalt Noteworthy om de små og minneverdige finhetene i livet:



Og her er en artikkel der komponistene kommenterer hver av musikalsangene og forklarer dem litt: http://www.playbill.com/article/breaking-down-the-noteworthy-life-of-howard-barnes-score?fbclid=IwAR01Basc-l5bAcQG9P8JZIFuM1rmr4mUPsQIPNsmDIm1rWZoKij0V2gu__A :)
*
Og det var det jeg ville dele i denne omgang, god fornøyelse!

Moulin Rouge - en samlepost :)

Moulin Rouge

Av mer moderne film-musikaler må det sies at Moulin Rouge er blant de med den sterkeste personlige signaturen og egenarten. Ikke fordi det nødvendigvis er en så himla original historie, for det er det ikke. Det finnes flere fortellinger om forbudt kjærleik og kunstnersjeler, underholdning og begjær, som historie er alt dette klassisk og velkjent materiale. Originaliteten i Moulin Rouge handlet om innpakningen. For her er alt så glanset og glamorøst, samtidig som imaget også er litt billig på en måte som føles riktig. Dette er en overdådig og pompøs film som er fortalt med masse lidenskap og dramatikk og rammet inn, om en kan si det sånn, av en fin rekke allerede eksisterende sanger i det som skinner frem som et flott eksempel på hva en Jukebox-musikal kan være på sitt beste.

Og ukas musikal er likevel ikke filmen fra 2001, men Broadway-versjonen fra i år. Det føles likevel relevant å fortelle litt om filmen først og det har jeg nå gjort så hei musikal, nå handler det mest om deg!

For ååå, jeg liker Broadway-versjonen veldig godt. Eller mer presist, jeg har jo strengt talt bare sett filmen, men det finnes en musikalcd fra Broadway-versjonen som stadig prøver å stjele livet mitt fordi det er såpass brilliant.

I den nye musikalversjonen er selve storyen i stor grad det samme; igjen møter vi Christian og Satine og får følge deres kamp for kjærligheten og det er onde hertuger og underholdningsmølla Moulin Rouge og mye mer i en godteripose av en musikal som det virkelig er lett å kose seg med.

Appellen med musikalcden er likevel ikke først og fremst historien, men hvor fremragende alt fremføres av folk som Aaron Tveit og Karen Olivo i spissen for masse flinke folk. Dessuten er det ENDA flere sanger som blir del av medleyer og diverse enn i filmen og hvis man liker popkulturelle referanser er jo dette en musikal som virkelig serverer det man vil ha og vel så det.

Så ja, noen ganger trenger man noe som er både pompøst, fornøyelig og fylt av sjarm og derfor er det klart for fokus på Moulin Rouge.

*
Tango Roxanne er den sangen fra Moulin Rouge som jeg syns høres kulest ut og den hører man her:




The Sparkling Diamond er ellers awesome og en av musikalcdens høydepunkter:




Og Chandelier i musikalen er veldig kul og fornøyelig:




Og fra filmen Moulin Rouge syns jeg Your Song-scenen er nydelig:




Og det er det jeg følte for å dele i denne omgang :)

Guys and Dolls - en samlepost :)

Guys and Dolls

For noen år siden så jeg Guys and Dolls på Oslo Nye Teater og mens det egentlig ikke gjorde så veldig sterkt inntrykk, husker jeg at jeg likte begynnelsen da det var en jazzy og skikkelig stilfull koreografi som virkelig appellerte. Jeg husker også at jeg koste meg og at jeg egentlig aldri trengte noe innmari minneverdig eller fantastisk, men at noe som underholdt der og da var tilfredsstillende nok.

Og tilfredsstillende nok er vel i grunnen en god beskrivelse av Guys and Dolls generelt sett for det er ikke en musikal som slår til med den mest originale eller unike historien og heller ikke en virkelig rørende musikal, men det ER sjarmerende. Og man har karakterer som det er lett å like, en historie som jeg kanskje ikke husker så mye av nå, men som likevel engasjerer passelig mye underveis og rett og slett en gjennomført fornøyelig appell.

Dessuten er det noen sanger i denne musikalen som jeg liker svært godt og det er de sangene jeg denne uka har anledning til å dele med dere. Disse sangene underbygger en musikal som fenger og som man blir glad av.

Så la oss reise til New York og en verden med gangstere og gamblere og et høyt spill som løser seg til slutt. La oss gi oss hen til en musikal med fine sanger og en aura av stil og kulhet.

La oss kaste terningen og satse alt på en musikal som handler om mye forskjellig, men så kulminerer alt i en historie om kjærlighet fordi det er så selvfølgelig at det gjør det og i dette tilfellet også ganske riktig.

Og alt dette er en lang måte å si at ukas musikal er Guys and Dolls.  

*

Sangen jeg liker best fra Guys and Dolls er Luck be a lady, her fremført brilliant av Frank Sinatra:

Videre liker jeg Adelaide's Lament ganske godt, den er artig og fornøyelig:




Og jeg liker Love's not a game fra Crazy Ex-Girlfriend, som er tydelig inspirert av musikken i Guys and Dolls:



Og det var det jeg følte for å dele denne uka :)