Anastasia - en samlepost

Anastasia – the Musical

Denne musikalen har en viss nostalgifaktor for meg bare fordi jeg er så veldig glad i animasjonsfilmen den er basert på, en animasjonsfilm jeg virkelig husker når jeg så første gang også. Jeg er sikker på at jeg så den sammen med flere medlemmer fra familien min, deriblant den ene fetteren min som da var tre og et halvt og at han måtte tas ut av salen da han ble utrøstelig da det gikk veldig galt med et tog i filmen og han var skikkelig glad i tog. Og så spiste vi sammen på restaurant etterpå og de andre var litt opptatt av at filmen var litt skumlere for barn enn de hadde forventet mens jeg på min side satt og var i himmelen fordi jeg hadde elsket hvert sekund. På den tiden var jeg skikkelig fascinert av Russland og aller mest den virkelige Anastasia og mytene om henne, så for meg kom denne filmen på det perfekte tidspunkt. Og siden har jeg hatt stadige gjensyn fordi jeg elsker musikken og storyen og stemningen og sånt.

Og så kom musikalen, en musikal jeg har veldig lyst til å se fordi den høres magisk ut. Her har vi basically samme historie som i filmen (jente kalt Anya har mistet hukommelsen, møter to lurendreiere, faker å være Anastasia, men er det egentlig fake, kjærlighet, å finne seg selv, å reise til Paris, osv.), men modenifisert med å blant annet forandre skurken til noe mer realistisk og tankevekkende som gjør ting litt mer ambivalent enn ‘de er gode og han er ond, ferdig med den saken liksom’. Og musikken er så himla fin, både sangene som var med i filmen, men også de nye sangene. Dessuten skapes flotte karakterer i form av særlig Anya og Dimitri og det er flott sang, det er veldig atmosfærisk og det er dette preget av nostalgi fordi det minner meg om ting jeg elsket da jeg var 12-13 og jeg liker slike påminnelser.

Så ja, dette er en musikal der jeg har lyttet en hel del til musikalcden (og nå kommer til å lytte enda mer til den fordi den endelig er på Spotify) og en musikal som mitt indre barn fryder seg over mens den modne delen av meg fryder seg vel så mye over grepene som er tatt når filmen ble adaptert til musikal som gjør det til en dypere historie enn før. Og så irriterer det meg fortsatt litt at denne musikalen var nominert til aldeles for få priser under Tony Awards i år, men jeg gidder ikke å bruke så veldig mye tid på å irritere meg altså. For man kan lese og skrive og tegne og ikke minst, lytte til Anastasia-musikk i timevis og det er mye viktigere.

Beste sanger: Journey to the past og In a crowd of thousands 

*

Denne sangen er elsk <3

Såpass elsk faktisk at versjonen i animasjonsfilmen er med på denne lista:


Og så liker jeg denne sangen fra musikalen skikkelig godt:


Og denne er super:


Så det er mye fint med denne musikalen. Yay!
*
Ellers har denne uka handlet om å skrive historier jeg ble kjempefornøyd med selv (og prøve å huske at det er viktigere hva jeg syns enn å få masse likes og kommentarer selv om jeg er veldig, veldig glad i masse likes og kommentarer), å misbruke snapshot-funksjonen på Super Mario Odyssey for alt den er verdt (man kan ta bilder i spillet, bilder av gatelykter og Super Mario og dinosaurer og mye mer og jeg elsker det), å spille masse Super Mario Odyssey (jeg elsker dette spillet sååå mye) og å glede meg til november. 

Jeg håper ellers alle andre har hatt en finfin uke og i morgen er det klart for en ny ukas musikal og jeg kan røpe at alle ukas musikaler i november på sett og vis vil ha å fortelle historier som tema. Det er ganske forskjellige musikaler, men viktigheten av å fortelle historier skjønner de alle til gangs og i så måte passer de veldig fint til hvordan å fortelle historier og å formidle alltid er ekstremt viktig for meg og kanskje særlig i november. God fornøyelse! <3

Spelling Bee - en samlepost :)

25th. Annual Putnam County Spelling Bee

Blant musikalenes verden er denne kanskje en litt mer ukjent musikal for mange, men den er verdt å lære å kjenne uansett, mye fordi den er så unik. Her handler det om et knippe tolvåringer (spilt av voksne skuespillere) som er med i en regional stavekonkurranse (fakta: jeg skulle ønske det var stavekonkurranser i Norge som jeg kunne blitt med på som barn, jeg tror jeg kunne klart meg ganske bra) og på en måte høres det ut som et rart konsept for en musikal, men det funker, mye fordi denne musikalen skaper så interessante og sympatiske karakterer. Dessuten har denne musikalen noe av den samme appellen som jeg vil tro sport har for de som er veldig sportsinteresserte, det at man har noen man heier på og så ligger spenningen i hvordan det går med dem. For man får seg en eller flere favoritter blant karakterene i denne musikalen og man vet ikke helt hvordan det vil gå og det skaper en unik stemning som jeg ikke har sett i andre musikaler. Og så er det en magi i form av at det her handler om karakterer som ikke passer inn, som er annerledes, men så har de denne tingen, stavingen, der de er skikkelig gode og er det ikke en magi i det å oppdage at man behersker noe, at man til og med har et visst talent? Jeg personlig elsker de øyeblikkene der jeg føler meg flink eller veldig kreativ og forstår sånn sett litt følelsen stavingen gir mange av karakterene i denne musikalen.

Ellers så liker jeg Spelling Bee (som jeg heretter vil kalle denne musikalen bare fordi det er mye mer praktisk enn hele tittelen, som jo er veldig lang) fordi den overrasker. Mye av tiden er dette en musikal som først og fremst er fornøyelig og underholdende, men så er det plutselig en og annen sang som egentlig er skikkelig sår og rørende og så er man sånn «oi, dette var jeg ikke forberedt på» og da er det nesten enda mer effektivt enn med de mer kjente musikalene der man kan få tårer i øynene og bli rørt av ting som skjer, men likevel kanskje kan føle litt på at det skulle da bare mangle, det er en opplagt rørthet der de såre øyeblikkene i Spelling Bee forbauser og får en til å revurdere eventuelle tanker man har hatt om at en musikal om staving er nødt til å være lett og overfladisk. Og så er det noen sanger her jeg liker veldig godt og syns er fremragende fremført på musikalcden og det er en ganske fin oppdagelse av en musikal som altså er verdt å sjekke ut.

Beste sanger: The I love you song og I speak six languages

*

Dette er altså sangen jeg liker best i denne musikalen:

Og her har vi en annen skikkelig fin sang av det noe mer deprimerende slaget:



Hvis man ellers vil finne liste over 50 flotte musikaler fra dette årtusenet så kan man det og hvis man bare vil beundre besteste bosser fra spill som egentlig ikke har noe med musikaler å gjøre (rent utover at han synger opera):


=D 

*

Og med det har jeg delt det jeg hadde tenkt til som har med Spelling Bee-musikalen å gjøre og inne på selve gruppa har vi bonusmateriale i form av historier som ikke har noe særlig med musikaler å gjøre, men bare handler om at ååå, jeg er veldig, veldig glad i å skrive og det vil jeg dele med folk mens jeg håper det kan være av interesse :) Yay!

I neste uke er det en ny ukas musikal og i mellomtiden hurra for søndagshygge og andre former for hygge. Karolinsk hilsen til alle som vil ha!

Sweeney Todd - en samlepost :)

Sweeney Todd

Det er en del av meg som er veldig glad i morbide og litt fæle ting i historier. Jeg tror det er litt samme del av meg som gjør at jeg alltid har tenkt at det må være mye morsommere å være skurk enn helt bare fordi skurker kan le ondt og ha mer personlighet mens helter må gjøre det rette uansett og det ikke finnes noen måte å le snilt på en like episk måte som med ond latter. Og dette er en digresserende begynnelse, men poenget er uansett at Sweeney Todd er en musikal som virkelig appellerer til den delen av meg som liker litt morbide ting og syns blodige paier er et fremragende konsept for en historie.

Sweeney Todd er ellers en av Sondheim’s flotteste musikaler og har fantastisk musikk, brilliante karakterer og masse å fascineres av. Og selv har jeg likt denne musikalen lenge fordi det er jo interessant materiale. Her fortelles det om hevn, kjærlighet, dødelig barbering og blodige paier som fremmer uønskede kannibalismetendenser. Alt dette og mere til i en musikal som var med på å utvikle sjangeren og vise at musikaler kan være så mye mer enn noen kanskje først antar. Musikaler kan være skremmende, ubehagelige og tankevekkende samtidig som de kan ha en mørk humor der man ikke føler at man burde le eller smile, men så er ting i denne musikalen fornøyelig likevel. Det er egentlig litt som med Bunny Suicides-boka jeg digget en periode, i at man egentlig ikke burde fryde seg over tegninger med suicidale kaniner, men så underholder det likevel og sånn er det med Sweeney Todd også i tilfeller som med sangen «A little priest» der Ms. Lovett og Sweeney Todd teoriserer om hva slags paier forskjellig yrkesgrupper ville vært. Og så er det en del av meg som av uante grunner liker at denne musikalen egentlig er det stikk motsatte av optimisme for ingenting ordner seg her og slutten er på mange måter dypt tragisk for de fleste. Selv er jeg optimist uansett og jeg liker jo absolutt optimisme i musikaler og, men det er også ålreit med variasjon, for eksempel i form av en musikal som Sweeney Todd, der det nesten ikke føles som en spoiler å si at mye går til helvete i og med at man kanskje strengt talt ikke kan forvente annet av en gotisk og mørk musikal om blodige paier og liknende sære aspekter ved et dickensk London der de fleste på sett og vis er temmelig usympatiske.

Og så elsker jeg musikken her, jeg liker mange av sangene veldig godt (det er noen helt nydelige melodier i denne musikalen og da gjør det ikke noe at det er temmelig umulig å synge dem om man ikke er særdeles musikalsk), jeg liker opp til flere tolkninger av Ms. Lovett og Sweeney Todd og ja, det er fint å la dette være ukas musikal i denne omgang og dele en blodig fornøyelse av det høyst dramatiske slaget med folk og fe.

Beste sanger: A little priest og The worst pies in London

*

Som en spoilende, men akk så fornøyelig introduksjon til Sweeney Todd finnes denne videoen:

Dette er ellers en sang med en vakker melodi:


Dette er rett og slett brilliant:


Og hvis man føler for en dose musikal i livet sitt i form av episk reklame for Super Mario Odyssey finnes dette:


*

Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt fin dag. Ny musikal står på plakaten i morgen den dag :)

Disney's Hunchback of Notre Dame - the Musical - en samlepost :)

Hunchback of Notre Dame – the Musical

Etter min mening er en av Disneys beste animasjonsfilmer “Ringeren i Notre Dame», en animasjonsfilm som også er blant Disneys mørkeste og mest modne animerte vidundere. Det er noe med atmosfæren og med hvordan Frodo er særlig skummel nettopp fordi han tror han er god, han tror ikke at de fæle tingene han gjør er fæle og det gjør ham skummelt realistisk. Og så er Quasimodo uendelig sympatisk og musikken usedvanlig flott. Kanskje derfor satte jeg veldig pris på cden fra den amerikanske musikalversjonen, en versjon som var enda mørkere og enda mer tro mot boka (som jeg ikke har lest, men hørt mye om). Og kanskje derfor er det også en del av meg som er litt skuffet over at jeg ikke fikk sett det da Ringeren i Notre Dame ble satt opp som musikal i Danmark for ikke så lenge siden fordi jeg ville elsket det. Som musikal er en artig fun fact at Ringeren i Notre Dame først ble oppsatt i Berlin (der den gikk i tre år og var en kjempesuksess). Deretter kom den til USA der den gikk i en periode i slutten av 2014 og en periode i 2015 før det ble klart at den ikke skulle overføres til Broadway, et valg jeg syns er synd. Og så har det vært en del senere produksjoner rundt om og min store drøm er en oppsetning i Norge, noe jeg ikke anser som veldig sannsynlig, men man kan da drømme.

For den amerikanske musikalcden som jeg har lyttet til en del viser en musikal som tør å være episk. Den tør å være storslagen, mektig og samtidig ha små, nære øyeblikk som er mer ettertenksomme. Og musikken, både sangene man kanskje kjenner fra Disney-filmen og de nye sangene som er skrevet for musikalversjonen, er nydelig. Det er kanskje litt for dramatisk og mørkt til riktig å være oppkvikkende eller å være en musikalcd man orker i store doser, men i små doser så er dette ren musikalsk magi. Og det er kanskje ikke så rart med mestere som Stephen Schwartz og Alan Menken bak rattet, de kan musikk og musikaler og det høres.

Og så har jeg ikke tenkt å bable så mye om storyen, men det er en mørkere tilnærming til materialet i musikalen altså som gjør at den er svært tankevekkende. Dessuten har musikalen droppet de mest irriterende elementene ved animasjonsfilmen med hell og jeg vet det ikke kommer til å skje, men jeg tenker litt at om Disney først skal lage live-action-versjoner av animasjonsfilmene sine så burde de lage en live-action-versjon av Ringeren i Notre Dame, men med de ekstra sangene og de nye fortellerelementene til musikalen. Det kunne vært en uhyre flott og inspirerende film og JEG VIL SE DEN NÅ!!!

Nok om det, musikalcden jeg har lyttet til er altså flott, mye hjulpet av Michael Ardens tolkning av Quasimodo og flott sang og musikk generelt sett og er absolutt verdt å sjekke ut.

Beste sanger: Out there, God help the Outcasts og Made of stone  

*

Denne sangen er episk:

Denne sangen er vakkerhet:



Og denne sangen bare elsker jeg litt:



Og hvis man ikke vil lytte til fine sanger kan man lese om kule Disney-skurker ;)
*

Med det er vi klare for en ny ukas musikal i morgen og så håper jeg dette var en fin oppdagelse denne uka. God fornøyelse :)

Legally Blonde - en samlepost :)

Legally Blonde – The Musical

En av de første gangene jeg kom over en musikal som var filmet fra scenen var Legally Blonde sommeren 2008. Jeg fant den ved en tilfeldighet, den var filmet for MTV og hele greia lå på Dailymotion og jeg ble veldig spent. For filmen Legally Blonde er absolutt ålreit, men jeg tenkte aldri når jeg så den filmen at det var noe jeg så for meg som en musikal. Det er stadig og det var stadig ting jeg så for meg som musikal, men Legally Blonde var ikke et slikt tilfelle og likevel, det funket. Legally Blonde er ikke en av de største favorittene mine når det gjelder musikaler, men det er en musikal som jeg alltid syns det er oppkvikkende og trivelig å lytte til rett og slett fordi dette er en veldig sympatisk musikal. Den føles snill og koselig rett og slett om man kan personifisere en musikal på den måten og det har jeg visst nå bestemt at man kan.

Uansett, storyen er enkelt og greit at Elle Woods blir slått opp med og så beslutter hun å komme inn på Harvard for å vinne tilbake eksen sin og vise at hun er smartere enn han trodde og så blir det mer utfordrende enn hun forventer, men så får hun nye venner og blir kjent med Emmett Forrest og lærer mye om seg selv og så er det ting som skjer og andre ting som skjer i en musikal som på sett og vis er ganske forutsigbar, men så gjør det ingen verdens ting siden den også er så sjarmerende og fornøyelig.

Dessuten introduserte denne musikalen meg for Christian Borle som jeg har blitt ganske fan av (og som i rollen som Emmett skapte en musikalkarakter som til dags dato nok er blant de musikalkarakterene jeg har mest lyst til at skal eksistere in real life fordi drømmemennene mine tilfeldigvis har det med å være musikalkarakterer). Laura Bell Bundy er ellers brilliant som Elle og ja, skuespillerne her skaper i det hele tatt gode karakterer som engasjerer og fascinerer. Dessuten er musikken fengende med sanger som man lett får på hjernen, det er god underholdning og det er egentlig et litt Skjønnheten og Udyret-aktig budskap om ikke å dømme etter utseendet, men her på en litt mer lett og sprudlende måte med mindre drama.

Kort oppsummert så er dette altså absolutt verdt å sjekke ut uavhengig av om man er blond eller glad i rosa eller ei. Yay!

Beste sanger: So much better og Legally Blonde

*

Denne sangen er entusiasme musikkifisert:

Ellers er dette svært underholdende:



Og så er dette et sårt, men fint øyeblikk:



Og om man trenger variasjon finnes lister over videoer med innspilling av musikalcder (deriblant Legally Blonde) å hygge seg med. 
*
Da er denne uka et avsluttet kapittel og i morgen er det klart for en ny ukas musikal. Yay!