Denne musikalen har
en viss nostalgifaktor for meg bare fordi jeg er så veldig glad i
animasjonsfilmen den er basert på, en animasjonsfilm jeg virkelig husker når
jeg så første gang også. Jeg er sikker på at jeg så den sammen med flere
medlemmer fra familien min, deriblant den ene fetteren min som da var tre og et
halvt og at han måtte tas ut av salen da han ble utrøstelig da det gikk veldig
galt med et tog i filmen og han var skikkelig glad i tog. Og så spiste vi
sammen på restaurant etterpå og de andre var litt opptatt av at filmen var litt
skumlere for barn enn de hadde forventet mens jeg på min side satt og var i
himmelen fordi jeg hadde elsket hvert sekund. På den tiden var jeg skikkelig
fascinert av Russland og aller mest den virkelige Anastasia og mytene om henne,
så for meg kom denne filmen på det perfekte tidspunkt. Og siden har jeg hatt
stadige gjensyn fordi jeg elsker musikken og storyen og stemningen og sånt.
Og så kom musikalen,
en musikal jeg har veldig lyst til å se fordi den høres magisk ut. Her har vi
basically samme historie som i filmen (jente kalt Anya har mistet hukommelsen,
møter to lurendreiere, faker å være Anastasia, men er det egentlig fake,
kjærlighet, å finne seg selv, å reise til Paris, osv.), men modenifisert med å
blant annet forandre skurken til noe mer realistisk og tankevekkende som gjør
ting litt mer ambivalent enn ‘de er gode og han er ond, ferdig med den saken
liksom’. Og musikken er så himla fin, både sangene som var med i filmen, men
også de nye sangene. Dessuten skapes flotte karakterer i form av særlig Anya og
Dimitri og det er flott sang, det er veldig atmosfærisk og det er dette preget
av nostalgi fordi det minner meg om ting jeg elsket da jeg var 12-13 og jeg
liker slike påminnelser.
Så ja, dette er en
musikal der jeg har lyttet en hel del til musikalcden (og nå kommer til å lytte
enda mer til den fordi den endelig er på Spotify) og en musikal som mitt indre
barn fryder seg over mens den modne delen av meg fryder seg vel så mye over
grepene som er tatt når filmen ble adaptert til musikal som gjør det til en
dypere historie enn før. Og så irriterer det meg fortsatt litt at denne
musikalen var nominert til aldeles for få priser under Tony Awards i år, men
jeg gidder ikke å bruke så veldig mye tid på å irritere meg altså. For man kan
lese og skrive og tegne og ikke minst, lytte til Anastasia-musikk i timevis og
det er mye viktigere.
Beste sanger: Journey to the past og In a crowd of
thousands
*
Denne sangen er elsk <3
Såpass elsk faktisk at versjonen i animasjonsfilmen er med på denne lista:
Og så liker jeg denne sangen fra musikalen skikkelig godt:
Og denne er super:
Så det er mye fint med denne musikalen. Yay!
*
Ellers har denne uka handlet om å skrive historier jeg ble kjempefornøyd med selv (og prøve å huske at det er viktigere hva jeg syns enn å få masse likes og kommentarer selv om jeg er veldig, veldig glad i masse likes og kommentarer), å misbruke snapshot-funksjonen på Super Mario Odyssey for alt den er verdt (man kan ta bilder i spillet, bilder av gatelykter og Super Mario og dinosaurer og mye mer og jeg elsker det), å spille masse Super Mario Odyssey (jeg elsker dette spillet sååå mye) og å glede meg til november.
Jeg håper ellers alle andre har hatt en finfin uke og i morgen er det klart for en ny ukas musikal og jeg kan røpe at alle ukas musikaler i november på sett og vis vil ha å fortelle historier som tema. Det er ganske forskjellige musikaler, men viktigheten av å fortelle historier skjønner de alle til gangs og i så måte passer de veldig fint til hvordan å fortelle historier og å formidle alltid er ekstremt viktig for meg og kanskje særlig i november. God fornøyelse! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar