Something Rotten - en samlepost :)

Something Rotten

Noen musikaler liker jeg av mange grunner, mens andre igjen handler bare om at jeg syns de er skikkelig underholdende. Something Rotten er et eksempel på sistnevnte for jeg gir egentlig blaffen i plottet her og dette er på sett og vis en noe overfladisk musikal sånn jeg ser det og likevel elsker jeg det. Det er noe med at det kan være en magi i det som er veldig sjarmerende, musikalnerdete og artig, kan hende fordi jeg går både bevisst og ubevisst inn for å være alle de tingene selv. Jeg kan føle meg hjemme i Something Rotten, hvis sanger av og til også passer veldig godt til forfatterspiren i meg, noe som skinner aller mest frem i «It’s hard to be the bard», som tidvis setter ord på hvor vanskelig å skrive og å finne de rette ordene kan være. Og da kan man trøste seg med at Shakespeare kunne slite med å finne de rette ordene han og, i alle fall kunne musikalens Shakespeare gjøre det og her finner vi noe annet kult med Something Rotten. Det handler om Shakespeare! Og det handler enda mer om brødrene Nick og Nigel Bottom, men likevel. Musikal med setting i renessansen med Shakespeare som en karakter som nærmest er en rockestjerne, det ER jo temmelig kult.

En annen ting jeg liker med denne musikalen er at den har sanger som er fulle av musikalreferanser siden jeg elsker sånt i musikaler. Det er noe inderlig fint med musikaler som virkelig har respekt for at de er en del av en større helhet. Musikaler som er seg bevisst at de er del av en musikaltradisjon og ikke finnes i et vakuum. Hamilton er et annet godt eksempel på en musikal som virkelig er seg bevisst det den er en arv etter, men her har vi altså et annet eksempel. Og Something Rotten er for meg kanskje ikke like fantastisk eller gjennombrilliant som Hamilton, men den er noe ganske så genialt og underholdende med sanger som det alltid er en fryd å lytte til og en humor som funker skikkelig godt for meg. Når vi legger til talentfulle involverte som jeg i utgangspunktet var fan av og på grunn av musikalcden til Something Rotten er enda mer fan av (her sikter jeg aller mest til Brian D’Arcy James og Christian Borle) så har vi her en musikal som er lett å like og som kanskje ikke er perfekt, men mer enn god nok for meg.

Beste sanger: God, I hate Shakespeare, Hard to be the bard og Right hand man

*

Kuleste og mest siterbare sangen:

Desidert mest relaterbare sangen om man holder på med skriveprosjekter:


Mest underholdende sangen om man liker musikalreferanser:


Og bare innmari fint å lytte til:


Og med det er tingene jeg ønsket å dele i forbindelse med Something Rotten delt i vei og jeg håper det var fornøyelig =D
*
Ellers er jeg klart fornøyd med denne uka fordi ååå, jeg har skrevet mye og jeg har lest mye og spilt mye og til og med sett Les Miz på Folketeateret igjen (og det er så magisk helt på slutten av musikaler når man er helt matt og overveldet og ikke kan skjønne hvordan noen kan se musikaler uten å få følelsen av at det er det mest magiske som finnes i hele verden) og ja, denne uka var et fint dyr.

I morgen er det klart for en ny uke med mye interessant på plakaten og en ny musikal som i denne omgang har en naivitet og fantasi ved seg som gjør det til noe helt herlig <3