Aladdin: The Musical - en samlepost :)

Disneys Aladdin – The Musical

Jeg har alltid elsket Disney-filmer. Å være voksen har ikke forandret noe som helst, om noe så ser jeg bare enda flere elementer ved Disney-filmer som fascinerer meg nå. Og som en konsekvens av dette kanskje så er det nok temmelig naturlig at jeg også liker Disney-musikaler, noe jeg for øvrig gjerne skulle sett mer av. En av Disney-musikalene jeg ikke har sett som jeg har veldig lyst til å se er ukas musikal, Aladdin. For Aladdin er magisk. Jeg har alltid elsket Disney-filmen og det høres temmelig vidunderlig ut å se et flyvende teppe in real life på scenen. Og ja, det er jo ikke ekte-ekte, men alt føles virkelig på teater. Du vet at det er scenografi og masker og kostymer, men så begynner musikken å spille og så glemmer du alt om at det er skuespill og gir deg hen og så er alt eventyrlig og fint og da ville det føltes veldig på ekte med et flyvende teppe også.

Uansett. Aladdin som musikal har alle de finfine sangene fra animasjonsfilmen og basically den samme storyen i tillegg, men det er likevel noen ekstra sanger og ekstra karakterer og slikt som gir det hele en ny vri. Selv tar jeg meg herved den frihet å la være å oppsummere Aladdin sin historie, noe jeg satser på at går bra for de som eventuelt ikke kjenner til hverken eventyret, animasjonsfilmen eller musikalen, men det er virkelig ikke så mye man trenger å vite for å kose seg med musikken. Musikk som på musikalcden er fengende, herlig og helt brilliant og som gir deg en kriblende følelse av nostalgi fordi jeg for eksempel minnes på hvorfor jeg alltid har vært så glad i animasjonsfilmen Aladdin. For jeg syns virkelig dette er en historie som har alt. Det er eventyr, spenning, kjærlighet og magi og i tillegg altså musikk.

Og tanken på å sitte på et flyvende teppe, ideen om å få tre ønsker, alt dette er ting som høres så eventyrlig fint ut. Det føles litt riktig med en musikal som gjør at man drømmer enda litt mer om å oppleve slike fortryllende ting og jeg liker stadig å komme tilbake til Aladdin-musikalcden, en cd som er kul og svært stemningsfylt. Her har man dessuten noen nye sanger der «Proud of your boy» særlig er innmari nydelig, men så kan man også kose seg med klassiske Disney-sanger som «A whole new world» om man vil og man finner ut at det kan funke med en Genie som ikke spilles av Robin Williams, selv om originalen selvfølgelig er best. Og det er Alan Menken-melodier som triller av gårde, arabiske netter og uslepne diamanter og alt er veldig, veldig fint og absolutt verdt å lytte til mens man dagdrømmer om å oppleve denne musikalen in real life en dag.

Beste sanger: Proud of your boy, A whole new world og One jump ahead (reprise)

*

Denne versjonen av Friend like me er awesome:

Ellers er denne sangen alltid like inspirerende:



Og jeg elsker Proud of your boy (bonusmateriale her er Alan Menken på piano):



Og trenger man variasjon fra fine Youtube-klipp finnes herlig Alan Menken-nostalgi-artikkelkos ;)

*
Og med det er dette innlegget klart og i morgen er det nye musikalverdener som står klare med porten åpen, klare for å utforskes. Yay!

Theory of Relativity - en samlepost :)

Theoryof Relativity

Av alle musikalene jeg har skrevet om her er nok dette den aller mest ukjente musikalen for dette er en musikal jeg selv aldri hadde hørt om før jeg kom over musikalcden på Spotify ved en tilfeldighet høsten 2016. Og denne musikalen er i det hele tatt en veldig liten og ukjent perle som hva musikaler angår kanskje ikke er et stort og mettende tre retters måltid á Les Miz, men i alle fall er en god hotellfrokost med litt tomat og agurk og et glass appelsinjuice og kanskje litt «fryde seg over kjeks som del av frokosten fordi alt er lov når det er hotellferie». Noen ganger er det også de små og lavmælte musikalene som passer best og hva angår «Theory of Relativity» så er dette en av de musikalene jeg har aller mest lyst til at folk skal gi et forsøk fordi dette er veldig fint faktisk og temmelig undervurdert.

Anyway så er det vanskelig å direkte oppsummere denne musikalen for det er ikke noen egentlig story her. I stedet er dette en blanding av monologer og sanger om åtte karakterer hvis liv blandes sammen i en skjønn symbiose. Musikalens tittel er hentet fra Einsteins berømte relativitetsteori og musikalen prøver å vise hvordan alt henger sammen og hvordan selv de minste ting kan gjøre en stor forskjell for andre. Det er et konsept som både er personlig og intimt og ambisiøst og storslagent og jeg elsker det litt. På samme måte som jeg også elsker hvordan sangene i denne musikalen, nettopp fordi det ikke er noen klar rød tråd sånn egentlig, står så støtt på egne ben og hvordan man ikke trenger å vite noe særlig om Theory of Relativity i det hele tatt for å sette pris på sangene. Sanger som alle har hjerte og nerve og hvis største problem ofte er at de tidvis er litt for opplagte i form av at poenget i dem er åpenbart ganske raskt. Samtidig er dette på ingen måte et stort problem og for min del gir det samtidig et snev av uskyld og naivitet som på sett og vis jo også er litt forfriskende. Her er det sanger om å være allergisk mot katter og dypt forelsket i en katteelsker. Eller å elske appelsiner fremfor epler i en sang der dette helt klart er ment som en metafor for å være homofil. Det er sanger om vennskap, om å komme hjem fra College til et liv som stadig forandrer seg og mens budskapet i sangene ofte er litt vel tydelig altså så er dette veldig fine sanger som forteller nye historier og alltid er himla menneskelige og ja, denne musikalen er litt nydelig og den fortjener å oppdages av flere.

Dette er en sånn musikal som kunne vært fantastisk å se oppført av avgangsklassen til Bårdar eller Musikkteaterhøyskolen eller som en teaterkonsert eller noe liknende. Og det er en musikal med en musikalcd jeg stadig kommer tilbake til fordi det alltid er sympatisk, trivelig og fint. Med andre ord, ja, alt henger sammen og «Theory of Relativity» er et fint bevis.

Beste sang: Promise me this og Footprint

*

Denne sangen er fin:

Denne sangen er også fin:


Ellers kan man kose seg med denne sangen:


Eller variere med en sang som ikke er fra "Theory of Relativity", men likevel fortjener å bli delt:


*
Uansett er dette en fin musikal og i morgen er vi klar for en ny ukas musikal. Fortsatt god sommer til alle som en :)

Natasha, Pierre & the Great Comet of 1812 - en samlepost :)

Natasha, Pierre and the great comet of 1812

Jeg har fortsatt til gode å lese store russiske verker som f.eks. «War and Peace» og det kommer heller ikke til å være noe jeg vil prioritere å få gjort noe med sånn med det første. Med det sagt så er det en del av meg som tenker «hm … interessant» når jeg hører at en musikal er basert på en del av «War and Peace», noe som altså er tilfelle med «Natasha, Pierre and the great comet of 1812». Og «hm …. Interessant» er i det hele tatt noe jeg har tenkt om denne musikalen siden jeg først hørte om den da den ble satt opp off-Broadway i 2012. Musikalcden fra den produksjonen overbeviste meg likevel ikke helt og det var derfor med en viss skepsis at jeg først lyttet til cden med Broadway-versjonen. Det fine er at nå ble jeg overbevist og etter hvert er dette en musikal som fascinerer meg bare mer og mer. Mens jeg ikke tror dette noen gang kommer til å bli en av mine største musikalfavoritter, så er dette en musikal som jeg virkelig føler er original i en mye større grad enn mye annet for ja, det er basert på en del av en bok, men hva angår musikk, scenografi (ifølge hva jeg har lest) og veldig mye annet så er dette noe helt for seg selv. Dave Malloy, som har skrevet denne musikalen og står bak melodier og orkestrering, har kalt dette en «Electropop Opera» og musikken blander klassisk musikk, russisk folk, indie rock og EDM med det resultat at denne musikalen virkelig høres annerledes ut. Det er sært, dramatisk, finurlig og elegant og absolutt verdt et forsøk.

Personlig syns jeg denne musikalen er tidvis magisk. Det er noe besnærende og intrikat med musikken og jeg liker den veldig godt. I tillegg elsker jeg hvordan alle skuespillerne i denne musikalen har en helt unik sangstemme med sterk personlighet, det er noe man ikke opplever på alle musikalcder, men det viser seg veldig på Broadway-musikalcden, en cd som også er kul fordi den er så atmosfærisk. Siden dette, i likhet med blant annet Hamilton, er en musikal som er «sung-through» (dvs. at alt synges og det ikke er noen replikker som sies) betyr det i praksis også at man kan få veldig mye ut av bare å lytte til musikken (noe som for min del gjør det lettere å leve med at dette nok er en av mange musikaler jeg sannsynligvis ikke vil få opplevd in real life).

Videre liker jeg mange av sangene, jeg syns alle synger flott og jeg syns i det hele tatt dette er en dramatisk, sær og spesiell musikal som riktignok er litt smak og behag, men som kan funke fett om den først funker. Det er uansett en kul musikal. Yay!

Beste sang: No one else, Charming og In my house

*
Great Comet har sanger med masse intens dramatikk, slik som her:

Og så kan det være sjarmerende og elegant med masse karisma á Charming:



eller uskyldig og pent og gjennomskjønt slik som her:



Og om man blir lei av musikalske klipp kan livet by på variasjon i form av personlighetstester ;) 
*
Jeg har hatt en fin uke med dette som ukas musikal mens livet generelt sett i hovedsak har handlet om bøker og Stavanger. Og etterpå starter Stavern-idyllen så yay :) I morgen kommer det, til tross for ferie, like fullt en ny ukas musikal så yay og god fornøyelse :)

Hamilton - en samlepost :)

Hamilton

Fun fact: jeg har vært fan av Lin-Manuel Miranda siden jeg oppdaget «In the heights» i 2009 eller noe der omkring og syntes det var en musikal som virkelig føltes original og nyskapende. Derfor var jeg nysgjerrig alt da jeg først hørte om «Hamilton», den gang uvitende om hvordan dette er en musikal som ville endre meg fra avslappet fan til geeky og obsessende kjempefan. Jeg er veldig glad i Lin-Manuel Miranda (jeg veksler mellom å ville være ham og å ville være bestevenn med ham), jeg unner ham all suksessen hans (samtidig som jeg gladelig skulle vært like suksessfull og tilsynelatende mega-talentfull på så mange ulike områder selv) og jeg syns hele fyren er genial rett og slett og hovedgrunnen er «Hamilton», en musikal som altså er ukas musikal endeligvis.

For de få der ute som hører «Hamilton» og er sånn «hæ, er det en musikal som heter Hamilton, dette har jeg aldri hørt om? Og sier du at den var en kjempesuksess som vant masse Tony Awards og fikk Pulitzer-prisen og fortsatt er superpopulær og antakelig bortimot umulig å få tak i billett til selv hvis et mirakel skjer og man faktisk kommer seg til New York, dette kan umulig stemme» så er Hamilton en musikal om Alexander Hamilton som var en av USAs grunnleggere (og den dag i dag er avbildet på 10-dollar-seddelen). Denne musikalen ble inspirert av boka Alexander Hamilton av Ron Chernow (en slik bok jeg kommer til å ha mål om å få lest i flere år før jeg faktisk får ut fingeren) som var en biografi om Alexander Hamilton som Lin-Manuel Miranda leste på ferie i 2008 og forteller basically om livet til Alexander Hamilton som var en smart, arbeidsom og ambisiøs fyr som fikk mye gjort. Og så er denne musikalen unik fordi den henter inspirasjon fra så mye forskjellig musikk, deriblant rap og RnB (noe som i utgangspunktet ikke er sjangre man forbinder med musikaler), den er unik fordi den handler om USA på slutten av 1700-tallet, men med skuespillere som representerer USA av i dag (det er i hovedsak skuespillere med latino, asiatisk eller afro-amerikansk bakgrunn i rollene og dette er et meget bevisst valg) og den er unik fordi den er så ekstremt aktuell i sin samtid, dette ER en musikal som kom på et helt perfekt tidspunkt og som levde så til de grader opp til de høye forventningene. Hamilton er fortsatt virkelig populær og den fortjener all suksessen fordi det er en så viktig musikal og det er så himla flott gjennomført av Lin-Manuel som har skrevet musikken, boka og tekstene, i tillegg til at han spilte hovedrollen en god stund (tenk å være så talentfull at man kan få til noe slikt).

Og jeg elsker denne musikalen, noe som blant annet kan bevises i form av hvordan jeg på slutten av 2015 fant «My Year in Music» på Spotify og fant ut at jeg hadde strømmet Hamilton-musikalcden 464 ganger mens cd-en jeg hadde lyttet til nest flest ganger der var lyttet til 37 ganger (og med tanke på hvor mye jeg har lyttet til Hamilton-musikalcden i 2016 og 2017 så må vi vel være oppe i bortimot 1000 gjennomlyttinger nå for jeg blir liksom aldri lei. En ting er melodiene som er usedvanlig fengende og kule, en annen ting er tekstene som er smarte og geniale (og gjerne kan bidra til snik-geekifisering via popkulturelle referanser til f.eks. andre musikaler) og en tredje ting er hvordan alle de involverte er så dyktige og orkestreringen er så brilliant og ååå, jeg elsker denne musikalen. Og jeg kunne skrevet så mye om hvorfor, men jeg har skrevet mye allerede og jeg trenger å forsøke å komme til en slags konklusjon her. I alle fall har jeg hatt «Satisfied» på hjernen stadig vekk i snart to år nå, jeg har for tiden «You’ll be back» som ringetone, jeg tenker på «It’s quiet uptown» hver eneste gang det skjer noe kjipt og fælt i verden som jeg helt mangler ord for å forstå og jeg syns «Dear Theodosia» har en av de fineste melodiene jeg vet om. Og det er så ambisiøst, så viktig, så smart, så fullt av følelser og så mye en musikal som jeg virkelig skulle ønske alle ville gi et forsøk, selv hvis man ikke var så glad i musikaler i utgangspunktet fordi dette er en musikal der alle kan finne minst en sang å fryde seg over.

Så ja, dette er endeligvis ukas musikal og til Lin-Manuel Miranda, tusen takk for en musikal som jeg syns er helt el fantastico rett og slett.

Beste sang: Satisfied, You’ll be back og It’s quiet uptown

*

Dette er sangen fra Hamilton som jeg har aller mest dilla på:

"Satisfied" er bare sååå awesome, jeg elsker å lytte til den mens jeg synger med og later som om jeg er et sånt menneske som får til rapping og slikt ;)

Denne sangen ("You'll be back" som for øvrig er ringetonen min for tiden) er ellers super (og fint fremført her):



"It's quiet uptown" er sangen jeg tenker på hver gang det skjer noe kjipt i verden:



Og sist, men ikke minst er verden et bedre sted pga. "The Schuyler Sisters":



Yay!
*
Da er alt jeg har delt angående Hamilton samlet her og jeg er klar for en ny ukas musikal fra i morgen. Jeg håper ellers alle har en super sommer så langt og at den fortsetter å være kos. Karolinsk hilsen fra meg =D

Annie - En samlepost :)

Annie

Jeg var fem år, det var jul og jeg fikk en VHS i gave med Annie-filmen fra 1982 og det var nok den første gangen jeg fikk skikkelig dilla på noe. For å som jeg elsket den videoen fra storyen til musikken til karakterene til settingen, jeg syntes alt var brilliant og den dag i dag er Annie antakelig den musikalen jeg har det mest nostalgiske forholdet til og anser som mest karolinsk. Og jo da, det finnes musikaler som jeg syns er bedre, Annie er på ingen måte perfekt, men det er likevel noe med denne musikalen som gjør at å lytte til f.eks. «Tomorrow» alltid er synonymt med å komme hjem.

Hvis det mot all formodning er noen her som ikke kjenner til musikalen Annie så er det kort oppsummert musikalen om en 11 år ung foreldreløs jente med røde krøller som er sikker i sin sak på at foreldrene hennes vil hente henne fra Miss Hannigans tyranniske barnehjem. Så skal Oliver Warbucks (i min fantasi har jeg en ide om at Oliver her var Oliver fra musikalen Oliver som liten og det funker ikke helt tidmessig sett og slikt, men jeg liker å se det for meg likevel siden jeg alltid har syns Annie og Oliver er musikaler som på mange måter hører sammen) passe på en foreldreløs over juleferien og ender opp med å velge Annie. Vil hun smelte hjertet hans? Vil troen på morgendagen seire? Vil Miss Hannigan og broren hennes ødelegge alt med snedige planer? Hvis selv de som ikke kjenner Annie-musikalen fra før er temmelig sikker på at svarene på alle de spørsmålene er ganske opplagte så har de nok rett i det og likevel.

Annie handler ikke og har for meg aldri handlet om å overraske. Snarere er det en musikal som jeg elsker nettopp fordi den minner meg på at det finnes historier der alt ordner seg og der optimisme på ingen måte er naivt, men snarere en opplagt konklusjon. Det er dessuten en musikal jeg liker på grunn av settingen i New York i 1933, en musikal jeg liker fordi den viser at musikaler kan være basert på tegneseriestriper og likevel funke fett og det er en musikal som jeg vet at er veldig smak og behag, men som for meg er elsk.

For jeg er veldig glad i denne musikalen. Jeg liker for eksempel karakterene og da særlig Annie og jeg liker sangene. «Tomorrow» (eller «I morgen» som den heter på norsk) for eksempel er en sang jeg tenker på som et slags personlig anthem og det er slik jeg alltid tenker hvis en dag er litt grå og trist. I morgen blir nok bedre, neste uke blir det nok finere vær, den neste måneden er nok mer sommerlig, neste år er nok året jeg får tak i drømmejobben. Hele tiden tenker jeg at alt vil bli bedre når fremtiden blir til nåtid, samtidig som jeg lever i øyeblikket og gjør det beste ut av det jeg har nå og det er det Annie som først lærte meg. Det å være som Donald Duck og prøve på nytt igjen og igjen selv om det ofte ender opp med kaos, det å være som løvetannen som nok en gang bryter seg frem gjennom asfalten og å være nettopp som Annie som fortalte at solen vil skinne i morgen så bare hold ut.

Annie er ellers en musikal som har blitt filmet flere ganger og for meg personlig er 1982-versjonen den jeg liker best selv om den tar noen veldig rare valg av og til og egentlig ikke henger helt på greip. 1999-versjonen er ellers den filmen som nok er mest tro mot scene-musikalen og 2014-versjonen med moderne setting og en afro-amerikansk Annie er den som er en skikkelig guilty pleasure fordi det føles såå feil å modernisere Annie og å gjøre sangene mer poppa og slikt, men det er en underholdende nok film likevel. Selv har jeg også sett denne musikalen på scenen i Norge i henholdsvis 1993 og 2013 og ja, konklusjonen er at denne musikalen nok er den som har vært en del av livet mitt lengst og ja, dette er smaken av nostalgi og optimisme krydret med en finfin dose livsglede.

Og kanskje er Annie mye av grunnen til at jeg elsker musikaler siden det var en av de første musikalene jeg ble kjent med og i så fall er da det noe å feire og. Så takk, Annie og husk, kjære leser, at det kommer en dag i morgen 😊

*

Sangen "Maybe" fra Annie er skikkelig fin:

Jeg elsker ellers denne versjonen av "Tomorrow":



Og ååå så skjønt dette er:

'

Og så kan man variere med litt dans om det skulle passe seg sånn (SYTYCD <3):


*
Så ja, det har vært kult og supert å ha den meget nostalgiske musikalen Annie som ukas musikal denne fine og solfylte uka da jeg hadde bursdag (på onsdag i strålende solskinn), gikk litt i og så litt på Pride-paraden og ellers hadde det generelt sett trivelig. 

Neste uke er det klart for en ny ukas musikal og da kommer jeg til å velge en veldig ukjent musikal som ingen kjenner til og som ikke er det spor populær i det hele tatt (spoiler: denne setningen er en blank løgn, sorry) ;)