Av alle musikalene
jeg har skrevet om her er nok dette den aller mest ukjente musikalen for dette
er en musikal jeg selv aldri hadde hørt om før jeg kom over musikalcden på
Spotify ved en tilfeldighet høsten 2016. Og denne musikalen er i det hele tatt
en veldig liten og ukjent perle som hva musikaler angår kanskje ikke er et
stort og mettende tre retters måltid á Les Miz, men i alle fall er en god
hotellfrokost med litt tomat og agurk og et glass appelsinjuice og kanskje litt
«fryde seg over kjeks som del av frokosten fordi alt er lov når det er
hotellferie». Noen ganger er det også de små og lavmælte musikalene som passer
best og hva angår «Theory of Relativity» så er dette en av de musikalene jeg
har aller mest lyst til at folk skal gi et forsøk fordi dette er veldig fint
faktisk og temmelig undervurdert.
Anyway så er det
vanskelig å direkte oppsummere denne musikalen for det er ikke noen egentlig
story her. I stedet er dette en blanding av monologer og sanger om åtte
karakterer hvis liv blandes sammen i en skjønn symbiose. Musikalens tittel er
hentet fra Einsteins berømte relativitetsteori og musikalen prøver å vise
hvordan alt henger sammen og hvordan selv de minste ting kan gjøre en stor
forskjell for andre. Det er et konsept som både er personlig og intimt og
ambisiøst og storslagent og jeg elsker det litt. På samme måte som jeg også
elsker hvordan sangene i denne musikalen, nettopp fordi det ikke er noen klar
rød tråd sånn egentlig, står så støtt på egne ben og hvordan man ikke trenger å
vite noe særlig om Theory of Relativity i det hele tatt for å sette pris på
sangene. Sanger som alle har hjerte og nerve og hvis største problem ofte er at
de tidvis er litt for opplagte i form av at poenget i dem er åpenbart ganske
raskt. Samtidig er dette på ingen måte et stort problem og for min del gir det
samtidig et snev av uskyld og naivitet som på sett og vis jo også er litt
forfriskende. Her er det sanger om å være allergisk mot katter og dypt
forelsket i en katteelsker. Eller å elske appelsiner fremfor epler i en sang
der dette helt klart er ment som en metafor for å være homofil. Det er sanger
om vennskap, om å komme hjem fra College til et liv som stadig forandrer seg og
mens budskapet i sangene ofte er litt vel tydelig altså så er dette veldig fine
sanger som forteller nye historier og alltid er himla menneskelige og ja, denne
musikalen er litt nydelig og den fortjener å oppdages av flere.
Dette er en sånn
musikal som kunne vært fantastisk å se oppført av avgangsklassen til Bårdar
eller Musikkteaterhøyskolen eller som en teaterkonsert eller noe liknende. Og
det er en musikal med en musikalcd jeg stadig kommer tilbake til fordi det
alltid er sympatisk, trivelig og fint. Med andre ord, ja, alt henger sammen og
«Theory of Relativity» er et fint bevis.
Beste sang: Promise
me this og Footprint
*
Denne sangen er fin:
Denne sangen er også fin:
Ellers kan man kose seg med denne sangen:
Eller variere med en sang som ikke er fra "Theory of Relativity", men likevel fortjener å bli delt:
*
Uansett er dette en fin musikal og i morgen er vi klar for en ny ukas musikal. Fortsatt god sommer til alle som en :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar