Jeg var fem år, det
var jul og jeg fikk en VHS i gave med Annie-filmen fra 1982 og det var nok den
første gangen jeg fikk skikkelig dilla på noe. For å som jeg elsket den videoen
fra storyen til musikken til karakterene til settingen, jeg syntes alt var
brilliant og den dag i dag er Annie antakelig den musikalen jeg har det mest
nostalgiske forholdet til og anser som mest karolinsk. Og jo da, det finnes
musikaler som jeg syns er bedre, Annie er på ingen måte perfekt, men det er
likevel noe med denne musikalen som gjør at å lytte til f.eks. «Tomorrow»
alltid er synonymt med å komme hjem.
Hvis det mot all
formodning er noen her som ikke kjenner til musikalen Annie så er det kort
oppsummert musikalen om en 11 år ung foreldreløs jente med røde krøller som er
sikker i sin sak på at foreldrene hennes vil hente henne fra Miss Hannigans
tyranniske barnehjem. Så skal Oliver Warbucks (i min fantasi har jeg en ide om
at Oliver her var Oliver fra musikalen Oliver som liten og det funker ikke helt
tidmessig sett og slikt, men jeg liker å se det for meg likevel siden jeg
alltid har syns Annie og Oliver er musikaler som på mange måter hører sammen)
passe på en foreldreløs over juleferien og ender opp med å velge Annie. Vil hun
smelte hjertet hans? Vil troen på morgendagen seire? Vil Miss Hannigan og
broren hennes ødelegge alt med snedige planer? Hvis selv de som ikke kjenner
Annie-musikalen fra før er temmelig sikker på at svarene på alle de spørsmålene
er ganske opplagte så har de nok rett i det og likevel.
Annie handler ikke og
har for meg aldri handlet om å overraske. Snarere er det en musikal som jeg
elsker nettopp fordi den minner meg på at det finnes historier der alt ordner
seg og der optimisme på ingen måte er naivt, men snarere en opplagt konklusjon.
Det er dessuten en musikal jeg liker på grunn av settingen i New York i 1933,
en musikal jeg liker fordi den viser at musikaler kan være basert på
tegneseriestriper og likevel funke fett og det er en musikal som jeg vet at er
veldig smak og behag, men som for meg er elsk.
For jeg er veldig
glad i denne musikalen. Jeg liker for eksempel karakterene og da særlig Annie
og jeg liker sangene. «Tomorrow» (eller «I morgen» som den heter på norsk) for
eksempel er en sang jeg tenker på som et slags personlig anthem og det er slik
jeg alltid tenker hvis en dag er litt grå og trist. I morgen blir nok bedre,
neste uke blir det nok finere vær, den neste måneden er nok mer sommerlig,
neste år er nok året jeg får tak i drømmejobben. Hele tiden tenker jeg at alt
vil bli bedre når fremtiden blir til nåtid, samtidig som jeg lever i øyeblikket
og gjør det beste ut av det jeg har nå og det er det Annie som først lærte meg.
Det å være som Donald Duck og prøve på nytt igjen og igjen selv om det ofte
ender opp med kaos, det å være som løvetannen som nok en gang bryter seg frem
gjennom asfalten og å være nettopp som Annie som fortalte at solen vil skinne i
morgen så bare hold ut.
Annie er ellers en
musikal som har blitt filmet flere ganger og for meg personlig er
1982-versjonen den jeg liker best selv om den tar noen veldig rare valg av og
til og egentlig ikke henger helt på greip. 1999-versjonen er ellers den filmen
som nok er mest tro mot scene-musikalen og 2014-versjonen med moderne setting
og en afro-amerikansk Annie er den som er en skikkelig guilty pleasure fordi
det føles såå feil å modernisere Annie og å gjøre sangene mer poppa og slikt,
men det er en underholdende nok film likevel. Selv har jeg også sett denne
musikalen på scenen i Norge i henholdsvis 1993 og 2013 og ja, konklusjonen er
at denne musikalen nok er den som har vært en del av livet mitt lengst og ja,
dette er smaken av nostalgi og optimisme krydret med en finfin dose livsglede.
Og kanskje er Annie
mye av grunnen til at jeg elsker musikaler siden det var en av de første
musikalene jeg ble kjent med og i så fall er da det noe å feire og. Så takk,
Annie og husk, kjære leser, at det kommer en dag i morgen 😊
*
Sangen "Maybe" fra Annie er skikkelig fin:
Jeg elsker ellers denne versjonen av "Tomorrow":
Og ååå så skjønt dette er:
'
Og så kan man variere med litt dans om det skulle passe seg sånn (SYTYCD <3):
*
Så ja, det har vært kult og supert å ha den meget nostalgiske musikalen Annie som ukas musikal denne fine og solfylte uka da jeg hadde bursdag (på onsdag i strålende solskinn), gikk litt i og så litt på Pride-paraden og ellers hadde det generelt sett trivelig.
Neste uke er det klart for en ny ukas musikal og da kommer jeg til å velge en veldig ukjent musikal som ingen kjenner til og som ikke er det spor populær i det hele tatt (spoiler: denne setningen er en blank løgn, sorry) ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar