Fun Home - en samlepost :)

Fun Home

Om navnet Alison Bechdel ringer en bjelle for deg kan det skyldes flere ting. Det kan være fordi hun introduserte Bechdel-testen (som er en test filmer består om de inneholder en samtale der minst to kvinner prater sammen om noe annet enn menn), det kan være på grunn av tegneserie-stripen «Dykes to watch out for» som hun skrev og tegnet i mange år og det kan være på grunn av den grafiske romanen «Fun Home» som er det jeg forbinder mest med henne. Selv er jeg veldig glad i grafiske romaner og mens «Fun Home» ikke er blant mine største favoritter, så er det en bok jeg har lest og likt. Enda mer dog liker jeg at denne grafiske romanen inspirerte en musikal og det er denne musikalen det her skal dreie seg om, en musikal jeg har valgt litt fordi jeg ville velge en musikal som på sett og vis tar for seg homofili i forbindelse med at det er juni og det i følge hva jeg har lest er Pride Month, men mest fordi Fun Home-musikalen er nydelig.

Fun Home er en av de musikalene jeg dagdrømmer om å se oppført på Det Norske Teatret (tror den kunne funket så godt der fordi den har noe av magien til Next to Normal, hvis oppsetning på Det Norske Teatret er det vakreste, fineste og beste jeg har sett noensinne) og som jeg i det hele tatt er veldig glad i. Det er dessuten en viktig musikal av mange grunner. Fordi den er inspirert av en grafisk roman og det er litt unikt. Fordi den tar opp homofili som sesong 3 av SKAM blant annet har vist at er et fortsatt veldig viktig tema å ta opp. Og fordi den vant Tony Awards for både beste musikal i 2015 og beste direction, book, best leading actor og best score (sistnevnte var dessuten første gang denne prisen ble delt av et team bestående av to kvinner). Her handler det kort oppsummert om oppveksten til Alison Bechdel og hvordan hun oppdaget at hun var lesbisk, sånn i tillegg til at det handler om forholdet hennes til faren hennes og mysteriene rundt ham og hvordan også han var homofil, men taklet det litt dårligere for å si det sånn. Det er en musikal som i alt fra oppbygging og hvordan vi følger Alison som barn, ung voksen og voksen (det er til og med tre skuespillere som deler på rollen som Alison) og historien fortelles, til scenografi (om klippene jeg har funnet på nettet er til å stole på) føles veldig intim, unik og personlig og selv heier jeg veldig på musikaler som denne som handler om virkeligheten og som utvider ideen om hva musikaler kan fortelle om. For jo da, jeg elsker både Wicked og Les Miz og spiser gladelig episke og storslagne historier til både frokost og dessert, men det er musikaler som Fun Home som viser at de små øyeblikkene kan være vel så magiske de også og det er verdt å bli minnet på og fint å se.

Og så er musikken bare så veldig fin. Det er melodier her som i grunnen er helt nydelige og tekster som er nære og fine og ååå, de er så godt fremført av Judy Kuhn (sangstemmen til Pocahontas i originalversjonen av Disney-filmen), Michael Cerveris, Beth Malone og Emily Skeggs. Og aller best etter min mening er Sydney Lucas, som i en alder av 11 år ble nominert til beste kvinnelige birolle under Tony Awards 2015 fordi hun er nettopp så fantastisk som small Alison. Dette er en musikal med en nær og fin historie og det er en musikal med sanger som Changing my major, Telephone Wire, Days and days og Ring of Keys blant annet som alle er sanger jeg noen ganger kan lytte til gang på gang på gang. Særlig Ring of Keys kanskje for jeg elsker den sangen ❤

Som en slags konklusjon så har jeg andre musikaler jeg lytter mer til enn Fun Home, men om man skal nevne en musikal som virkelig føles sann og ekte og nær så er Fun Home naturlig å nevne. Selv har jeg jo ikke sett denne musikalen, men bare sett en hel del Youtube-klipp og lyttet masse til musikalcden, men her har vi en familie som føles realistisk og en historie som på mange måter handler om homofili, men det er samtidig bare en del av historien og det blir aldri moraliserende. Og det handler om å vokse opp og hvordan Alisons oppvekst både er helt spesiell og helt alminnelig fordi det er slik det er med livet. Magisk og ordinært på en og samme tid. Og det er fint og relevant og nydelig.

Beste sanger: Changing my major to Joan og Ring of Keys

*

Fun Home har sanger som er skikkelig søte og fine som denne:

og det finnes andre sanger som er helt nydelige og som jeg elsker:



"Ring of keys" er en så inderlig fin sang og jeg elsker hvordan den fremføres her <3

Og ellers har smartere folk enn meg skrevet supre tekster om Fun Home, noe man kan se et fint eksempel på hos Mark Robinson writes.
*
Jeg kunne ellers delt så mye mer for det er ingen mangel på fine øyeblikk når det gjelder Fun Home, men i ren ubesluttsomhet landet jeg visst på litt færre klipp, men så er de tingene som jeg har delt bare litt ekstra supre i stedet. 

Uansett håper jeg det har vært et fint valg av ukas musikal denne uka og gleder meg til neste uke og en ny musikalfascinasjon å dele med verden. God fornøyelse og ha en fortsatt fin søndag alle sammen =D

Wicked - en samlepost :)

Wicked

Da jeg skulle velge ukas musikal i denne omgang vurderte jeg både Dogfight og Rent av ulike grunner, før jeg besluttet å velge noe annet i stedet og da mer spesifikt Wicked. Litt fordi det ga meg en unnskyldning for å tegne Elphaba og Glinda (fordi det er så gøy å tegne dem), men mest fordi det er en veldig fin musikal som jeg har vært veldig glad i helt siden jeg fant musikalcden med Wicked i 2007 på musikkavdelingen til hovedbiblioteket og fikk dilla på musikken. I ettertid har jeg sett Wicked i London (det var fantastisk), lest boka musikalen er basert på (men hvis en musikal er basert på en bok skal det innrømmes at jeg ofte foretrekker musikalversjonen) og lyttet massemasse til musikken. Og ja, jeg elsker denne musikalen en hel del.

Ellers kan man nok si at Wicked er skyld i veldig mye. Frozen for eksempel tror jeg ville vært en veldig annerledes film om ikke Wicked-musikalen hadde eksistert (jeg tror definitivt valget av Idina Menzel som Elsa, sangen Let it go og mange av valgene i forhold til hvordan Snødronningens karakter var henter en hel del inspirasjon fra Wicked). Wicked var dessuten med på å starte trenden med å snu på eventyrene og vise at skurkekarakterer kanskje ikke er så ille likevel, kanskje de heller bare er misforstått. Og selv så elsker jeg jo eventyr og jeg liker å se karakterer fra nye vinklinger så for min del er ikke denne trenden noe jeg nødvendigvis har så mye imot, men likevel. Wicked var begynnelsen på veldig mye og dette bare understreker hvordan dette er en musikal som er ganske så betydningsfull.

Anyway, Wicked forteller kort oppsummert historien om den fæle, grønne heksa fra Trollmannen fra Oz og viser en ny side av denne karakteren som viser at hun heller var misforstått enn superfæl. Her fortelles det om den grønne heksa som her har fått navnet Elphaba og i sentrum står på mange måter Elphaba’s vennskap med Glinda. Og så er det vennskap, kjærlighet, masse som skjer og alt dette i en eventyrlig og storslagen musikal som kanskje ikke er perfekt, men så absolutt er super.

Og selv liker jeg Wicked utrolig godt. Det er fantastiske sanger (I’m not that girl, Defying Gravity, The Wizard and I og For Good er bare noen eksempler på awesome musikk i Wicked), det er en interessant story, det er en musikal som er flott skrevet og kreativ i hvordan de bruker språket og det er en musikal som virkelig høres episk ut sånn med tanke på orkestreringen og slikt. Og Wicked er musikalen som gjorde meg til en skikkelig fan av Kristin Chenoweth og Idina Menzel (særlig Idina Menzel, jeg elsker stemmen hennes) og det er en musikal jeg VIL at noen skal sette opp i Norge siden den har blitt satt opp både i Danmark og Finland (altså Danmark har satt opp Wicked, Hunchback of Notre Dame, The Little Mermaid og Aladdin blant annet mens vi i Norge safer ofte med Grease og Les Miz og Sound of Music og andre ting som ja, er absolutt fabelaktige musikaler, men likevel mer trygt enn nyere Disney-musikaler og Wicked og nyere Broadway-musikaler, hvorfor kan vi ikke ta litt mer sjanser, gaaahhh). Unnskyld, det var en digresjon. Poenget her er Wicked. Kule, episke og flotte Wicked som er veldig verdt å sjekke ut 😊

Beste sang: I’m not that girl, The Wizard and I og Defying Gravity 

*

Man kan se Rachel Tucker (min Elphaba fordi det er hun som spilte da jeg så Wicked i London) fremføre The Wizard and I her og det er flott:

Ellers er Wicked-musikalen basert på en bok, noe den deler med flere andre musikaler.

Av andre artigheter er Google Translate Sings + Popular en sjarmerende kombinasjon:



Og sangen i Wicked som jeg personlig liker aller best er denne:



I'm not that girl synges bare sååå nydelig av Idina Menzel <3
*
Og med det så er alt fra denne musikaluka (en uke der jeg fikk sett INTO THE WOODS-musikalen IN REAL LIFE!!!) samlet og jeg er klar for en ny ukas musikal i morgen. God fornøyelse og tusen takk for all eventuell interesse!

Parade - en samlepost :)

Parade

Året var 1913, stedet var Atlanta, Georgia i USA og Leo Frank var en jødisk mann som var direktør på en fabrikk som laget blyanter. Så forandret alt seg da en trettenårig jente ved navn Mary Phagan som jobbet på Leo Franks fabrikk ble funnet død og det endte opp med at Leo Frank fikk skylden. Så mye mer om historien rundt Leo Frank har jeg ikke tenkt å gå inn på, men sikkert er det i hvert fall at de fleste i ettertid har konkludert med at Leo Frank sannsynligvis var uskyldig dømt. Noe som bare gjør omstendighetene rundt hans skjebne enda mer tragiske og interessante.

I utgangspunktet høres ikke Leo Franks historie ut som en opplagt tematikk for en musikal. Samtidig er det nok av musikaler som beviselig funker ypperlig til tross for tematikken og Parade er et eksempel på en musikal som tar opp masse viktig tematikk og gjør det med bravur, samtidig som det er en virkelig fantastisk musikal. Selv var jeg heldig nok til å se denne musikalen da den ble satt opp i Norge og Oslo i 2013 og det er sannsynligvis en av de flotteste musikalopplevelsene jeg har hatt ever siden alt fra musikken til skuespillet var helt nydelig og det er en så himla sterk og betydningsfull historie rett og slett. Og hver gang noen gir inntrykk av å tenke at musikalen er en overfladisk sjanger så er dette en av musikalene jeg vil at de skal oppdage fordi dette er så langt fra overfladisk en musikal kan komme. Parade er et mesterverk rett og slett og en av Jason Robert Browns aller fineste musikaler.

Hva angår musikalcder så liker jeg aller best den britiske produksjonen fra Donmar Warehouse fordi jeg elsker Bertie Carvel som Leo Frank, syns Lara Pulver skaper en nydelig Lucille og syns Stuart Matthew Price som spiller Frankie Epps har en himla fantastisk stemme som i mine ører er ren fløyel. Uansett produksjon er dette ellers en musikal som krever folk som er vel så gode skuespillere som vokalister for selv syns jeg skuespillet alltid er det viktigste innen musikalteater, men i noen musikaler kan man komme unna med litt mindre overbevisende skuespill om man er en virkelig dyktig vokalist. Dette funker derimot ikke i det hele tatt med Parade og det er også noe jeg liker veldig godt og en ting som gjør en flott produksjon av Parade bare enda mer imponerende. Jeg elsker også hvordan det i karakteren Leo Frank skapes en karakter som i begynnelsen av musikalen på mange måter er ganske usympatisk, men man har likevel sympati med ham hele veien og det er svært givende å følge utviklingen hans gjennom musikalen. Denne utviklingen kan man også finne på musikalcder fra denne musikalen, en musikal der man får historien godt presentert også kun fra å lytte til musikken.

Og musikken her. Det er et vidt spenn i denne musikalen, en musikal som musikalsk sett er inspirert av alt fra pop-rock til gospel bare for å nevne noe, og dette betyr at de aller fleste kan finne noe å sette pris på her. Og ja, all musikken her er skikkelig flott og full av dramatikk og følelser. Dette er kanskje ikke den musikalen som man blir mest glad og energisk av og den krever litt det rette humøret, men når man så er i det rette humøret og lytter i vei så er det så rørende, så intenst og så nettopp fantastisk og jeg elsker denne musikalen for alt den er. Alt den ambisiøst nok forsøker å være og også får til å være med glans fordi Jason Robert Brown er himla god til å skrive gode tekster og melodier for musikaler.

Kort oppsummert. Parade er en historisk musikal med en viktig historie (som hadde mange konsekvenser, noe jeg ikke har gått så veldig inn på, men likevel), flott musikk og brilliante sanger og er virkelig verdt å sjekke ut.

Beste sang: It’s hard to speak my heart  

*

Parade inneholder ellers fine sanger som "This is not over yet", her med bonusmateriale i form av Jason Robert Brown og guddommelig pianospilling:

Ting åpner vakkert og storslagent med "The old red hills of home", her nydelig fremført av Stuart Matthew Price (elsker stemmen hans <3):




Og den fineste sangen er etter min mening "It's hard to speak my heart":


Her kan man lytte til Bertie Carvels versjon av denne sangen som jeg er særlig glad i <3

Og om man får lyst på en pause fra musikken i Parade, men vil fokusere på musikaler like fullt så kan man feire Tony Awards med Tony Awards-testen jeg har laget fordi å skrive lange og storslagne personlighetstester bare er en av de mange måtene jeg prøver å fylle livet med en stor dose kreativitet (jeg er flink) =D
*
Takk for interessen og i morgen er det en ny ukas musikal så yay for det :)

Grease - En samlepost :)

Grease

Da jeg skulle velge ukas musikal i denne omgang ville jeg velge en musikal som var a) ganske kjent, dvs. mer kjent enn musikalene jeg har valgt tidligere og b) ganske sommerlig siden det om få dagers tid er juni. Dermed falt valget forholdsvis naturlig på Grease.

Og det skal riktignok innrømmes at jeg har et litt blandet forhold til Grease som musikal, litt fordi jeg alltid syns det er et usedvanlig uinspirert valg når norske teatre skal sette opp musikaler (her er det haugevis med musikaler som aldri har blitt satt opp i Norge en gang, men hei, la oss sette opp Grease for femte gang i Norge i stedet, hurra for oss), men mest fordi min indre feminist har hatt litt problemer med det at Sandy (beklager om noen ikke kjenner Grease i det hele tatt slik at jeg spoiler noe nå) på mange måter er den som må forandre seg.

Samtidig kan man påpeke at ja, Sandy må endre seg, men ikke alle endringene er så ille og på slutten så virker hun mer tilfreds enn da hun prøvde å være perfekt. Og noen ganger bør man kanskje legge sin indre feminist litt til side og bare la seg underholdes for om man gjør det så får man en musikal som fenger en hel del i Grease.

Grease er nettopp fengende og mens den føles temmelig safe nå, så var den edgy da den kom siden den tok opp temaer som den gangen var ukjent territorium for musikaler. Her har vi en musikal med massevis av sanger som bortimot alltid gir god stemning, en musikal som er sjarmerende og stilfull og en musikal som klarer tryllekunsten med å gjøre birollene vel så interessante som hovedrollene (det kunne sikkert blitt laget en kul tv-serie om nesten hvem som helst i Grease, selv de minste birollene føles som karakterer med mye potensiale for historier). Jeg liker også sangene her, scenene med mye dans og ja, det er i det hele tatt mye å like i Grease, en musikal som også føles viktig fordi det finnes en del nyere musikaler som kanskje ikke ville fantes om det ikke var musikaler som Grease som åpnet dørene for at ja, en musikal kan ta opp disse temaene fra ungdomslivet og funke fett.

Så ja, det er sikkert nok av grunner til å irritere seg over Grease for det er ingen perfekt musikal og moralsk sett er jeg ikke alltid like enig med den. Ser man forbi dette aspektet er dette likevel en musikal som jeg koser meg mye med på grunn av livsgleden og atmosfæren og hvordan dette er en musikal som rett og slett smaker sommer. Dette er musikalenes svar på et glass iste på balkongen i strålende solskinn mens man har vannmelon fint dandert på en tallerken ved siden av seg og en liten haug blader til engasjement og fornøyelse. Og det er en musikal der hovedpoenget uansett kan tolkes som et budskap om å stå sammen. «We go together» synges det og det er det vi bør, gå sammen inn i sommerdagene med et smil som leker på leppene og den besnærende vissheten om at sommeren bare så vidt har begynt, tiden fremover er full av muligheter 😊

Beste sang: There are worse things I could do og You’re the one that I want

*

Man kan ellers finne ut hvem man er i Grease om man vil. Man kan kose seg med fine sanger som denne:

Denne sangen er herlig melodramatisk og John Travolta skal ha at han er en ganske så super Danny.

Ellers finnes det fine og mer såre øyeblikk som dette:



Vanessa Hudgens er ganske fantastisk som Rizzo.

Og om koppene i skapet ditt bestemmer seg for å sette opp Grease er dette kanskje litt hvordan det ville sett ut:

Her har vi Arthur Cupfield og Coppelia Leaf i rollene som Danny og Sandy altså ;) Tji hi!

*

Og med det er alt som handler om Grease som jeg har delt denne uka samlet her. Neste uke er det en ny ukas musikal og da blir det noe ganske annet enn Grease så yay, variasjon =D 

Ellers: ta vare på dere selv, drikk te, pust med magen, skru av tven om nyhetene og alt som skjer i verden blir for overveldende, lytt til musikaler, skap og husk å leve i nuet. Det er mye man ikke kan kontrollere i verden, men man kan kontrollere hvordan en selv møter alt som skjer og å passe på seg selv er aldri en dårlig ide. Jeg er glad i deg, uansett hvem du er, kjære leser av dette innlegget, jeg vil at du skal ha det bra <3