Da jeg skulle velge
ukas musikal i denne omgang ville jeg velge en musikal som var a) ganske kjent,
dvs. mer kjent enn musikalene jeg har valgt tidligere og b) ganske sommerlig
siden det om få dagers tid er juni. Dermed falt valget forholdsvis naturlig på
Grease.
Og det skal riktignok
innrømmes at jeg har et litt blandet forhold til Grease som musikal, litt fordi
jeg alltid syns det er et usedvanlig uinspirert valg når norske teatre skal
sette opp musikaler (her er det haugevis med musikaler som aldri har blitt satt
opp i Norge en gang, men hei, la oss sette opp Grease for femte gang i Norge i
stedet, hurra for oss), men mest fordi min indre feminist har hatt litt
problemer med det at Sandy (beklager om noen ikke kjenner Grease i det hele
tatt slik at jeg spoiler noe nå) på mange måter er den som må forandre seg.
Samtidig kan man
påpeke at ja, Sandy må endre seg, men ikke alle endringene er så ille og på
slutten så virker hun mer tilfreds enn da hun prøvde å være perfekt. Og noen
ganger bør man kanskje legge sin indre feminist litt til side og bare la seg
underholdes for om man gjør det så får man en musikal som fenger en hel del i
Grease.
Grease er nettopp
fengende og mens den føles temmelig safe nå, så var den edgy da den kom siden
den tok opp temaer som den gangen var ukjent territorium for musikaler. Her har
vi en musikal med massevis av sanger som bortimot alltid gir god stemning, en
musikal som er sjarmerende og stilfull og en musikal som klarer tryllekunsten
med å gjøre birollene vel så interessante som hovedrollene (det kunne sikkert
blitt laget en kul tv-serie om nesten hvem som helst i Grease, selv de minste
birollene føles som karakterer med mye potensiale for historier). Jeg liker
også sangene her, scenene med mye dans og ja, det er i det hele tatt mye å like
i Grease, en musikal som også føles viktig fordi det finnes en del nyere
musikaler som kanskje ikke ville fantes om det ikke var musikaler som Grease
som åpnet dørene for at ja, en musikal kan ta opp disse temaene fra
ungdomslivet og funke fett.
Så ja, det er sikkert
nok av grunner til å irritere seg over Grease for det er ingen perfekt musikal
og moralsk sett er jeg ikke alltid like enig med den. Ser man forbi dette
aspektet er dette likevel en musikal som jeg koser meg mye med på grunn av
livsgleden og atmosfæren og hvordan dette er en musikal som rett og slett
smaker sommer. Dette er musikalenes svar på et glass iste på balkongen i
strålende solskinn mens man har vannmelon fint dandert på en tallerken ved
siden av seg og en liten haug blader til engasjement og fornøyelse. Og det er
en musikal der hovedpoenget uansett kan tolkes som et budskap om å stå sammen.
«We go together» synges det og det er det vi bør, gå sammen inn i sommerdagene
med et smil som leker på leppene og den besnærende vissheten om at sommeren
bare så vidt har begynt, tiden fremover er full av muligheter 😊
Beste sang: There are
worse things I could do og You’re the one that I want
*
Man kan ellers finne ut hvem man er i Grease om man vil. Man kan kose seg med fine sanger som denne:
Denne sangen er herlig melodramatisk og John Travolta skal ha at han er en ganske så super Danny.
Ellers finnes det fine og mer såre øyeblikk som dette:
Vanessa Hudgens er ganske fantastisk som Rizzo.
Og om koppene i skapet ditt bestemmer seg for å sette opp Grease er dette kanskje litt hvordan det ville sett ut:
Her har vi Arthur Cupfield og Coppelia Leaf i rollene som Danny og Sandy altså ;) Tji hi!
*
Ellers: ta vare på dere selv, drikk te, pust med magen, skru av tven om nyhetene og alt som skjer i verden blir for overveldende, lytt til musikaler, skap og husk å leve i nuet. Det er mye man ikke kan kontrollere i verden, men man kan kontrollere hvordan en selv møter alt som skjer og å passe på seg selv er aldri en dårlig ide. Jeg er glad i deg, uansett hvem du er, kjære leser av dette innlegget, jeg vil at du skal ha det bra <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar