Pirates of Penzance - en samlepost :)

Pirates of Penzance

For mange år siden så jeg en Steg for Steg-episode der Frank og arbeiderne hans utfordret Carol og frisørene til bowling. Siden (spoiler) Carols lag vant måtte Franks lag kle seg opp i tutuer og synge «hail to the hairdressers». Jeg trodde i mange år at de hadde funnet på både tekst og melodi til denne lille sangen, men så kom 2014 og min oppdagelse av at «hail to the hairdressers» hadde helt samme melodi som «With Cat Like Tread» fra Pirates of Penzance. Denne oppdagelsen kom hånd i hånd med oppdagelsen av at Pirates of Penzance er helt genial og bombe- og kanonbrilliant.

Teknisk sett er det her snakk om en komisk opera, eventuelt operette og ikke en musikal. Filmen jeg så fra 1983 føles likevel som en musikal i så stor grad at jeg syns Pirates of Penzance er et helt greit valg av ukas musikal, dessuten fremføres sangene her i hovedsak mer musikal-ish enn opera-ish etter min erfaring uansett. Hva angår story så er det ikke der appellen med Pirates of Penzance eller de andre verkene til Gilbert & Sullivan ligger. Deres operaer og operetter og slikt handler mye mer om humor og sjarm og deretter enda litt mer komedie og heldigvis er sjansen stor for at man ler så mye at man til dels glemmer litt at storyen ikke henger på greip i det hele tatt.

Det man derimot ikke glemmer er hvor smarte tekstene her er og hvor fengende melodiene her. Pirates of Penzance (som i utgangspunktet ble skrevet på 1870-tallet så dette er klassiske greier må vite) er dessuten fylt med sanger som har blitt parodiert og beundret i årtier. Sanger som «I am the very model of a Modern Major General» og nevnte «With Cat Like Tread» er gode eksempler på det (I am the very model… finner man til og med en referanse til i musikalen Hamilton bare for å nevne noe).

Selv er det først og fremst filmversjonen fra 1983 jeg kjenner til og den kan man finne på Youtube og den er sååå verdt å se fordi den har skuespillere som Kevin Kline og Angela Lansbury som er supre og så har Rex Smith som på mange måter har hovedrollen i filmen himla flott stemme og så er det geeky, det er pirater, det er spenning og det er bare så artig at de fleste burde finne i alle fall noe her fornøyelig.

Så ja, dette er ukas musikal selv om det rent teknisk sett ikke er en musikal og bare ja, hurra for Pirates of Penzance =D

Beste sang: I am the very model of a Modern Major General

*

Denne sangen inneholder ganske finfin synging:

Og den mest awesome sangen fra Pirates of Penzance er altså dette:

Denne sangen er artig, himla rask, særdeles smart og underholdende og har dessuten stadig blitt parodiert, blant annet av meg:

 I am the very model of a musicalomaniac



I am the very model of a musicalomaniac,

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I know of all from Cats to Wicked, everything that's brilliant,

I have a lot of favorites, it could be but a trilliant,

I know that "trilliant" ain't a word, but who cares, it is workable,

when musicals are introduced it's certainly quite quirkable

I love a show tune very much, it suits me somehow to the bones

with many a great melody and sentimental overtones



I'm very good at separating Lloyd Webber and Sondheim scores,

I know Gilbert & Sullivan and Steven Schwartz, they're never bores

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac



I love when people sing and dance, the very thing is wonderful,

I love it when the song takes hold in every moment over all,

a song that soars is heavenly and beautiful forever on

and then a super dance routine that comes along and then is gone

From Chenoweth to Bernadette, to Sutton Foster, Menzel yay,

Neil Patrick Harris, Raul Esparza, everyone is cool okay

and Streisand is a goddess and John Barrowman is super cool,

Hugh Jackman and norwegian actors, Frank Kjosås and I'm a fool



I could list hundred actors here in matters categorical

when we are on the sucject of beloved thing, the musical

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac



I personally think Into the woods is king of anything,

I love Lez Miz and Annie, oh nostalgic heart in thee take wing,

Legally Blonde is actually much better as a musical

and Hamilton is awesome, Next to normal too as I recall,

Parade and Last five years I love and also Disney, anyway

and back to Disney, I play Disney songs on Spotify

If this does not have perfect rhymes it doesn't really matter though,

what is important is that I love musicals, I love them so



I love to read, I love to write, I think the facts poetic'ly

intrigues the very reader, but in manners ever ethic'ly 

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac

*

Og ellers finnes det animasjonsfilmer med herlige referanser til "With Cat-Like Tread":

*
Og hvis man vil avslutte uka og lesningen av dette innlegget med noe pseudo-klokt og kvasi-intellektuelt så måtte jeg skrive litt etter det som hendte i Manchester fordi sånt bare gjør å skape selv og å oppleve ting som er skapt enda viktigere. Det har ikke sååå mye med Pirates of Penzance å gjøre, men jeg syns det kan få være med i denne samleposten uansett. Og med det så vil alt som har med Pirates of Penzance å gjøre være samlet og jeg er klar for en ny musikal ganske snart. Yay!:

"The opposite of war isn’t peace, it’s creation"

Det er nok lett å undervurdere viktigheten av kunst. Tenke at det tross alt ikke er nyttig og derfor ikke viktig eller noe man ikke kan klare seg uten. Men kunne man virkelig det? Rent praktisk sett, ja, men livet er så mye mer enn det rent praktiske. Det er som med mennesker, hvis man skulle måle nytteverdien av et menneske og satt visse krav for hvem som var essensielle, da er det mange som ville falt i gjennom. Å falle utenom ville til og med på mange måter vært normalen for ingen av oss passer helt inn overalt. Vi er keitete, vi er rare, vi tenker og føler for mye, vi tar både for liten og for stor plass samtidig og vi tenker alle en gang i blant at vi bare later som og at andre omsider vil oppdage bedrageriet. Likevel er vi alle virkelig essensielle uavhengig av nytteverdi og slik er det med kunsten og.

I sangen «La vie boheme» fra musikalen Rent synger de at det motsatte av krig ikke er fred, men å skape og jeg tror virkelig det stemmer. Fred er uansett et diffust begrep som betyr noe unikt for de fleste, der å skape alltid handler om nettopp det: å skape. Det er også her menneskets unike magi ligger, for mens vi på ingen måte er viktigere enn andre dyr, så er vi det ene dyret som kan forandre verden. Og mens mange misbruker denne evnen for å forandre verden til det verre via terror og forurensing og annet dritt, så har vi også mange som gjør verden til et bedre sted og en måte å gjøre akkurat det er ved å skape. Forfattere, kunstnere, regissører og musikere, listen er lang og alle disse skaper verker som engasjerer, inspirerer og trøster om hverandre. Og for meg personlig er musikaler noe som trøster litt ekstra.

«There are moments where the words don’t reach» synges det i musikalen Hamilton. Ord som setter ord på denne følelsen av å mangle ordene. Selv tenker jeg på den sangen nå hver eneste gang det skjer nye tilfeller av terror eller andre katastrofer i verden for man har ikke ord for det og det er umulig å forstå. Det man derimot kan forstå finnes lett i musikalenes verden. En enkelt strofe fra en sang, en spesiell melodi, det er så mange musikaler som snakker til meg og forteller meg at noen har tenkt som meg en gang, som forteller at man aldri er alene, som helt uten å vite det trøster og hjelper når ting virker håpløst.

Så også med Pirates of Penzance. Mens denne musikalen (som teknisk sett ikke er en musikal, men pytt sann Pythagoras) ikke er en av mine største favoritter, så er det noe jeg stadig vender tilbake til. Ikke først og fremst fordi sangene nødvendigvis trøster eller gir meg ny innsikt, men fordi musikken her og tekstene her er så fornøyelige at det oppmuntrer uansett. Noen ganger er det akkurat det man trenger; å le, å smile, å bli sjarmert.

Og dette er viktig på samme måte som kunsten i seg selv ER viktig. Man kan skrive side opp og side ned om hvorfor, man kan peke på hvordan en og samme bok eller film eller musikalsang kan vekke både lærelyst, empati og engasjement samtidig, det finnes så mye å skrive om alt dette. Selv har jeg allerede kanskje skrevet for mye, men jeg måtte prøve, jeg var rett og slett nødt. For verden er et kaos og det er så mye man ikke kan kontrollere, men man kan skape. Man kan skrive, tegne, fotografere, strikke, man kan gi noe til verden som ikke fantes før og som er min og Rent’s definisjon av det omvendte av krig. Og man kan oppsøke kunsten og kanskje underveis havne i en verden av musikaler der man kan føle seg så veldig hjemme og bli minnet på at magi finnes uansett.

Det er lett å undervurdere verdien av kunst, men selv undervurderer jeg den aldri. Jeg klarer ikke og vil heller ikke se for meg hvem jeg hadde vært om jeg ikke hadde hatt kjærligheten overfor bøker og musikaler og jeg håper de som har giddet å lese dette helt hit går ut i verden og skaper. Eller opplever noe som er skapt.

For eksempel musikalmusikk :)