Pirates of Penzance - en samlepost :)

Pirates of Penzance

For mange år siden så jeg en Steg for Steg-episode der Frank og arbeiderne hans utfordret Carol og frisørene til bowling. Siden (spoiler) Carols lag vant måtte Franks lag kle seg opp i tutuer og synge «hail to the hairdressers». Jeg trodde i mange år at de hadde funnet på både tekst og melodi til denne lille sangen, men så kom 2014 og min oppdagelse av at «hail to the hairdressers» hadde helt samme melodi som «With Cat Like Tread» fra Pirates of Penzance. Denne oppdagelsen kom hånd i hånd med oppdagelsen av at Pirates of Penzance er helt genial og bombe- og kanonbrilliant.

Teknisk sett er det her snakk om en komisk opera, eventuelt operette og ikke en musikal. Filmen jeg så fra 1983 føles likevel som en musikal i så stor grad at jeg syns Pirates of Penzance er et helt greit valg av ukas musikal, dessuten fremføres sangene her i hovedsak mer musikal-ish enn opera-ish etter min erfaring uansett. Hva angår story så er det ikke der appellen med Pirates of Penzance eller de andre verkene til Gilbert & Sullivan ligger. Deres operaer og operetter og slikt handler mye mer om humor og sjarm og deretter enda litt mer komedie og heldigvis er sjansen stor for at man ler så mye at man til dels glemmer litt at storyen ikke henger på greip i det hele tatt.

Det man derimot ikke glemmer er hvor smarte tekstene her er og hvor fengende melodiene her. Pirates of Penzance (som i utgangspunktet ble skrevet på 1870-tallet så dette er klassiske greier må vite) er dessuten fylt med sanger som har blitt parodiert og beundret i årtier. Sanger som «I am the very model of a Modern Major General» og nevnte «With Cat Like Tread» er gode eksempler på det (I am the very model… finner man til og med en referanse til i musikalen Hamilton bare for å nevne noe).

Selv er det først og fremst filmversjonen fra 1983 jeg kjenner til og den kan man finne på Youtube og den er sååå verdt å se fordi den har skuespillere som Kevin Kline og Angela Lansbury som er supre og så har Rex Smith som på mange måter har hovedrollen i filmen himla flott stemme og så er det geeky, det er pirater, det er spenning og det er bare så artig at de fleste burde finne i alle fall noe her fornøyelig.

Så ja, dette er ukas musikal selv om det rent teknisk sett ikke er en musikal og bare ja, hurra for Pirates of Penzance =D

Beste sang: I am the very model of a Modern Major General

*

Denne sangen inneholder ganske finfin synging:

Og den mest awesome sangen fra Pirates of Penzance er altså dette:

Denne sangen er artig, himla rask, særdeles smart og underholdende og har dessuten stadig blitt parodiert, blant annet av meg:

 I am the very model of a musicalomaniac



I am the very model of a musicalomaniac,

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I know of all from Cats to Wicked, everything that's brilliant,

I have a lot of favorites, it could be but a trilliant,

I know that "trilliant" ain't a word, but who cares, it is workable,

when musicals are introduced it's certainly quite quirkable

I love a show tune very much, it suits me somehow to the bones

with many a great melody and sentimental overtones



I'm very good at separating Lloyd Webber and Sondheim scores,

I know Gilbert & Sullivan and Steven Schwartz, they're never bores

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac



I love when people sing and dance, the very thing is wonderful,

I love it when the song takes hold in every moment over all,

a song that soars is heavenly and beautiful forever on

and then a super dance routine that comes along and then is gone

From Chenoweth to Bernadette, to Sutton Foster, Menzel yay,

Neil Patrick Harris, Raul Esparza, everyone is cool okay

and Streisand is a goddess and John Barrowman is super cool,

Hugh Jackman and norwegian actors, Frank Kjosås and I'm a fool



I could list hundred actors here in matters categorical

when we are on the sucject of beloved thing, the musical

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac



I personally think Into the woods is king of anything,

I love Lez Miz and Annie, oh nostalgic heart in thee take wing,

Legally Blonde is actually much better as a musical

and Hamilton is awesome, Next to normal too as I recall,

Parade and Last five years I love and also Disney, anyway

and back to Disney, I play Disney songs on Spotify

If this does not have perfect rhymes it doesn't really matter though,

what is important is that I love musicals, I love them so



I love to read, I love to write, I think the facts poetic'ly

intrigues the very reader, but in manners ever ethic'ly 

with musicals I'm quite renounced at being quite a braniac,

I am the very model of a musicalomaniac

*

Og ellers finnes det animasjonsfilmer med herlige referanser til "With Cat-Like Tread":

*
Og hvis man vil avslutte uka og lesningen av dette innlegget med noe pseudo-klokt og kvasi-intellektuelt så måtte jeg skrive litt etter det som hendte i Manchester fordi sånt bare gjør å skape selv og å oppleve ting som er skapt enda viktigere. Det har ikke sååå mye med Pirates of Penzance å gjøre, men jeg syns det kan få være med i denne samleposten uansett. Og med det så vil alt som har med Pirates of Penzance å gjøre være samlet og jeg er klar for en ny musikal ganske snart. Yay!:

"The opposite of war isn’t peace, it’s creation"

Det er nok lett å undervurdere viktigheten av kunst. Tenke at det tross alt ikke er nyttig og derfor ikke viktig eller noe man ikke kan klare seg uten. Men kunne man virkelig det? Rent praktisk sett, ja, men livet er så mye mer enn det rent praktiske. Det er som med mennesker, hvis man skulle måle nytteverdien av et menneske og satt visse krav for hvem som var essensielle, da er det mange som ville falt i gjennom. Å falle utenom ville til og med på mange måter vært normalen for ingen av oss passer helt inn overalt. Vi er keitete, vi er rare, vi tenker og føler for mye, vi tar både for liten og for stor plass samtidig og vi tenker alle en gang i blant at vi bare later som og at andre omsider vil oppdage bedrageriet. Likevel er vi alle virkelig essensielle uavhengig av nytteverdi og slik er det med kunsten og.

I sangen «La vie boheme» fra musikalen Rent synger de at det motsatte av krig ikke er fred, men å skape og jeg tror virkelig det stemmer. Fred er uansett et diffust begrep som betyr noe unikt for de fleste, der å skape alltid handler om nettopp det: å skape. Det er også her menneskets unike magi ligger, for mens vi på ingen måte er viktigere enn andre dyr, så er vi det ene dyret som kan forandre verden. Og mens mange misbruker denne evnen for å forandre verden til det verre via terror og forurensing og annet dritt, så har vi også mange som gjør verden til et bedre sted og en måte å gjøre akkurat det er ved å skape. Forfattere, kunstnere, regissører og musikere, listen er lang og alle disse skaper verker som engasjerer, inspirerer og trøster om hverandre. Og for meg personlig er musikaler noe som trøster litt ekstra.

«There are moments where the words don’t reach» synges det i musikalen Hamilton. Ord som setter ord på denne følelsen av å mangle ordene. Selv tenker jeg på den sangen nå hver eneste gang det skjer nye tilfeller av terror eller andre katastrofer i verden for man har ikke ord for det og det er umulig å forstå. Det man derimot kan forstå finnes lett i musikalenes verden. En enkelt strofe fra en sang, en spesiell melodi, det er så mange musikaler som snakker til meg og forteller meg at noen har tenkt som meg en gang, som forteller at man aldri er alene, som helt uten å vite det trøster og hjelper når ting virker håpløst.

Så også med Pirates of Penzance. Mens denne musikalen (som teknisk sett ikke er en musikal, men pytt sann Pythagoras) ikke er en av mine største favoritter, så er det noe jeg stadig vender tilbake til. Ikke først og fremst fordi sangene nødvendigvis trøster eller gir meg ny innsikt, men fordi musikken her og tekstene her er så fornøyelige at det oppmuntrer uansett. Noen ganger er det akkurat det man trenger; å le, å smile, å bli sjarmert.

Og dette er viktig på samme måte som kunsten i seg selv ER viktig. Man kan skrive side opp og side ned om hvorfor, man kan peke på hvordan en og samme bok eller film eller musikalsang kan vekke både lærelyst, empati og engasjement samtidig, det finnes så mye å skrive om alt dette. Selv har jeg allerede kanskje skrevet for mye, men jeg måtte prøve, jeg var rett og slett nødt. For verden er et kaos og det er så mye man ikke kan kontrollere, men man kan skape. Man kan skrive, tegne, fotografere, strikke, man kan gi noe til verden som ikke fantes før og som er min og Rent’s definisjon av det omvendte av krig. Og man kan oppsøke kunsten og kanskje underveis havne i en verden av musikaler der man kan føle seg så veldig hjemme og bli minnet på at magi finnes uansett.

Det er lett å undervurdere verdien av kunst, men selv undervurderer jeg den aldri. Jeg klarer ikke og vil heller ikke se for meg hvem jeg hadde vært om jeg ikke hadde hatt kjærligheten overfor bøker og musikaler og jeg håper de som har giddet å lese dette helt hit går ut i verden og skaper. Eller opplever noe som er skapt.

For eksempel musikalmusikk :)

Heathers - en samlepost :)

Heathers:The Musical

Da jeg hørte om musikalen Heathers var jeg ikke så interessert i utgangspunktet, til tross for at jeg likte filmen Heathers (som er en kult-film fra 80-tallet) som musikalen er basert på. Og så dukket det opp en cd på Spotify med fire sanger fra denne musikalen og jeg var sånn «nja, dette er jo fengende, men jeg veit ikke helt» før jeg lyttet til spor tre som var «Freeze your brain» og elsket den. Deretter lyttet jeg til den sangen sånn tre ganger etter hverandre før jeg lette opp resten av sangene fra musikalen på Youtube, anskaffet musikalcden ved et bevisst uhell og resten er historie.

Anyway, Heathers er en rocka og ungdommelig musikal som jeg først og fremst liker fordi musikken er ekstremt fengende. Den burde appellere til de som liker Dear Evan Hansen (som var ukas musikal for noen uker siden), men er i det hele tatt verdt å sjekke ut for alle som vil oppdage en litt ukjent musikal som aldeles for få babler om. Storyen i Heathers bringer oss tilbake til slutten av 80-tallet der vi følger Veronica Sawyer som er frustrert over hierarkiet på high school og lengter tilbake til tiden da de var små og uskyldige alle sammen. Så ser hun opp til the Heathers som er tre jenter på skolen som alle heter Heather og som er enormt populære og ting og tang fører til at hun blir del av deres indre sirkel. Dette viser seg dog å ha konsekvenser og så skjer det ting og tang i en mørk komedie av en musikal. Hvis vi så legger til en mystisk ny gutt i en trenchcoat, ymse viktige temaer som tas opp på en fornøyelig måte og masse sjarm så er dette en musikal som føles kul på den beste måten.

Og mye av appellen ligger i hvordan alle de involverte her er skikkelig flinke og da særlig Barrett Wilbert Weed som har en av de kuleste sangstemmene jeg har hørt. Det er ellers veldig mange fine melodier her (som igjen altså er sånne melodier som fester seg skikkelig godt, men så liker man det litt siden de er så supre) og det er mye sarkasme og mørk humor som får deg til å føle at «ååå, I’m livin on the edge», man føler seg straks litt mer vågal og tøff enn man kanskje er.

Og greit nok så er denne musikalen kanskje litt smak og behag, jeg regner ikke med at alle kommer til å like den like godt som meg. Personlig syns jeg like fullt at dette er en smart og super musikal med mange fine sanger så yay, hurra for det.

Beste sang: Freeze your brain

*

Et av de musikalske høydepunktene i Heathers-musikalen er Fight for me:

Noe annet som er veldig fint er min yndlingssang fra denne musikalen, Freeze your brain:




Og så er det interessant og fornøyelig med Musical Theatre Mash sin video om Heathers-musikalcden:



Og om man trenger en pause fra Youtube-klipp så finnes Heathers-siden til Genius (som altså har sangtekster i massevis og slikt) ;)
*
Da har jeg samlet alt av materiale jeg har delt i forbindelse med musikalen Heathers her og så vil det snart være klart for en ny ukens musikal. Yay!

Into the Woods - en samlepost

Into the Woods

Jeg har alltid vært veldig glad i eventyr og der ligger kanskje noe av forklaringen på at Into the Woods er en av mine yndlingsmusikaler. Hovedgrunnen til at jeg liker denne musikalen er likevel det at den er så himla smart skrevet. Mens det finnes særdeles mange grunner til å tenke på Stephen Sondheim som kongen av brillianthet musikalmessig sett, er Into the Woods noe for seg selv. Her har vi en musikal med melodier som er skjønne (og riktignok så intrikate at de er bortimot umulige å synge om man ikke har et utpreget musikalsk talent) og ikke minst tekster som er helt geniale.

Ellers så er Into the Woods kort oppsummert en musikal der man har første akt som er en blanding av eventyr og der alt ender godt til slutt og så er man sånn «ok, da er det vel ferdig nå da, snipp, snapp, snute og leve lykkelig alle sine dager» før man finner ut at å ja, det er en akt 2 også der alle valgene som er tatt i akt 1 viser seg å ha store konsekvenser og veldig mye går til helvete (men på en fornøyelig måte da i det minste så det er da noe). Into the Woods er ellers en musikal som tok for seg «fascinerende vri på eventyr»-sjangeren før Wicked og Shrek en gang var påtenkt, det er en musikal der vi møter både Rødhette, Jack fra Jack og bønnestengelen, en heks, en baker og hans kone, Rapunzel og Askepott og det er en musikal der man stadig legger merke til nye ting som kan engasjere og inspirere i en eventyrlig blanding.

Og personlig elsker jeg denne musikalen. Den er smart, eventyrlig, klok og underholdende og jeg liker atmosfæren her så godt. Denne musikalen er ellers særlig awesome i den filmede versjonen fra 1990 (som man kan finne på Youtube) der man har skuespillere som Joanna Gleason og Bernadette Peters blant annet som er helt fantastiske, men man kan også finne mye underholdning i den nyere filmatiseringen. Og jeg liker så mange av sangene her, jeg liker atmosfæren og jeg liker hvordan det ikke er noen enkle løsninger og hvordan alle karakterene er så menneskelige. Dessuten er dette på mange måter en musikal om familie, sånn i tillegg til å handle om masse annet interessant.

Og så kan man underholdes av ting som at i 1990-versjonen så har ulven åpenbart visse anatomiske trekk som er litt forstyrrende (det rimer på «menis» og starter på P) og ja, denne musikalen er verdt å sjekke ut hvis man liker eventyr, smarte tekster, melodier som er innmari fine og historier som tør å ta en skarp sving til venstre med en gang alt virker happy-happy fordi ting generelt sett ikke er happy-happy så lenge om gangen i musikalene til Sondheim og det i seg selv er noe av sjarmen.

Beste sang: Moments in the wood, Agony (Reprise) og Giants in the Sky

*

Man kan kose seg med Moments in the Woods her:

Jeg har nevnt det før, men Joanna Gleason altså, hun synger fletta av denne sangen (sånn om en sang hadde hatt en flette så ville den herved ikke hatt det lenger) <3

Og så var det altså "Agony" da det var sånn megasuperskikkelig vinter igjen på tirsdag, men dette var en fin trøst:




Ellers er jeg på ingen måte den eneste som er fan av Stephen Sondheim og det får meg til å føle meg i godt selskap: Hvorfor Sondheim er brilliant-artikkeldings på Buzzfeed :)

Og hvis noen virkelig lurte så finnes det visst kjemper i skyene:


Herlig :)

*

Da har jeg samlet alt av materiale som jeg har delt i forbindelse med Into the Woods her og gleder meg til nytt obsessingsmateriale i neste uke, en uke som ellers vil inneholde en hel del fine planer så yay, livet =D

Dear Evan Hansen - en samlepost

Dear Evan Hansen

Det var en gang for ikke så lenge siden en jente som het Karoline og elsket musikaler. Å elske musikaler føltes som en ganske så trygg interesse, tenkte hun, og derfor så hun kanskje ikke faresignalene selv om de for andre kanskje blinket helt infernalsk. For det var mørke skyer som truet i horisonten og kanskje var den første advarselen Spring Awakening-obsessinga i 2009/2010 og den andre advarselen Hamilton-obsessinga i 2015/2016. Uansett hvordan det var fatt så var uansett enden på visa at Dear Evan Hansen i 2017 veldig raskt gikk fra noe som var litt interessant fordi Pasek & Paul (som står bak musikaler som Dogfight og A Christmas Story) er awesome, til noe som ble en dille i bekymrende stor grad. Det var en gang en jente som het Karoline som ble slukt av en musikal som tok over livet hennes og denne teksten skrives av et ekko av den som en gang var …

Nei da, det der var en temmelig dramatisk start og jeg er ikke faktisk slukt. Det er likevel sant at denne musikalen er en musikal jeg har blitt godt over gjennomsnittet glad i for Dear Evan Hansen er virkelig noe helt spesielt og unikt som virkelig er verdt å lytte til.

Her handler det om Evan Hansen som er 17 år og sliter med sosial angst og en brukket arm. Han skriver brev til seg selv fordi det skal gi ham bedre selvtillit og etter at en gutt i klassen til Evan begår selvmord vikler et av disse brevene Evan opp i en løgn som gir store konsekvenser. Og så skjer det masse ting og tang og jeg har allerede fortalt for mye om plottet, men bare ååå, denne musikalen er fantastisk <3 For en ting er det at dette er en musikal som tar opp viktige temaer som sosiale medier, konsekvensene av selvmord, sosial angst og mye annet som man ikke ser så ofte som tematikk i musikaler, men det som er mer viktig er hvor flott alle de viktige temaene behandles og hvordan det her er skapt en musikal som likevel aller mest føles håpefull og gir deg tro på at du vil bli funnet.

Dette er også en musikal der moren til Evan og moren og faren til Zoe og Connor blir viktige stemmer og dette er så viktig for foreldre har vært deler av historier før, men det er likevel sjeldent å se en musikal som viser viktigheten av foreldres nærvær, så vel som manglende nærvær så godt. Og utover det, ja, jeg bare elsker denne musikalen. Dette er en musikal som er vakker, klok, sår og fascinerende og der jeg stadig oppdager nye lag. Her har vi den første musikalen der tanken om å oversette musikalsanger faktisk har kulminert i at jeg har oversatt alle sangene i hele musikalen til norsk bare fordi det er en morsom og interessant utfordring, her har vi en musikal der jeg har hatt «Waving through a window» bortimot konstant på hjernen i over en måned nå og her har vi en musikal som vil vinne masse Tony Awards-priser i år og så vil det være så inderlig fortjent.

Og jeg tror virkelig dette er en musikal som kunne appellert til mange her til lands nå som SKAM er kongen av kulhet og det et et økende fokus på psykisk helse siden denne musikalen tar opp temaer som man trenger å se tas opp og det med tekster og melodier som inspirerer og engasjerer i like stor grad.

Kort oppsummert, jeg håper «you will be found» av Dear Evan Hansen ;)

Beste sang: For forever og You will be found 

Dear Evan Hansen inneholder ellers nydelige øyeblikk som dette:

"So big/So small", en sang som viser hvordan dette er en musikal som også handler mye om foreldre som gjør så godt de kan og som er både viktig og rørende.

Og dette:


"Waving through a window" som er en sang som det er lett å kjenne seg igjen i og som undertegnede har hatt på hjernen i månedsvis nå. 

Det finnes ellers en fin artikkel om denne musikalen her: Buzzfeed artikkel om Dear Evan Hansen og Pasek & Paul

Og sangen "You will be found" inspirerte meg til å skrive denne teksten på t-banen:

Du vil bli funnet 

- av den rette boka, den som stjeler hjertet ditt, 

som viser deg en verden av ord og gir livet nye farger
- av den rette sangen, den du kan flytte inn i, som kan 
være et hjem og selv om det bare er i ca tre minutter 
så er det nok
- av et himla fint klipp på SKAM, av solstråler som kiler 
deg på kinnet, av en mild og varmende tekopp og av følelsen
av at alt vil ordne seg

Du vil finne 

- øyeblikk med magi; som kan være å ha en tekst på trykk
i Stemmer 1, 2017 (hurra)
- mennesker som ser deg, som har tro på deg og bare derfor
gjør at du føler deg vesentlig (takk)
- inspirasjon, kreativitet og entusiasme i en blanding
som gjør livet til et eventyr

Jeg håper nettopp du vil finne

- sangen "You will be found" og de andre sangene fra Dear Evan Hansen
- uendelig mange grunner til å smile
- måter å glede andre fordi det er så viktig og følelsen man får 
av å se andre bli glad og takknemlig på grunn av en selv er 
den fineste følelsen i verden
*
Sist, men ikke minst vil jeg at du skal vite at du er sett
og det håper jeg du aldri vil glemme.

Klem <3

*

Da er alt materiale om Dear Evan Hansen som er delt denne uke samlet her. Neste søndag kommer et nytt samleinnlegg om en ny musikal, god fornøyelse :)