Noen ting handler
veldig mye om timingen. Man kan lese en bok og på det tidspunktet er den elsk,
men så leser man den kanskje igjen noen år senere uten å forstå helt hva det
var man likte så godt. Eller det kan være helt omvendt, at noe plutselig er
fantastisk som man en gang ikke forsto appellen med helt. Til min store
fornøyelse så er musikalen Bandstand et tilfelle som i veldig stor grad kommer
i den andre kategorien, dvs. at jeg lyttet først til noen sanger fra Bandstand
for noen år siden uten å bli særlig fenget, men da jeg lyttet litt til denne
musikalen i august i år ble jeg temmelig betatt.
Og det er mye å like
med Bandstand, eksempelvis den svært fengende og swingende storband-ish
musikken. Dessuten er det flott sang, super dans på klippene jeg har sett på
Youtube og rett og slett musikalmusikk man får energi og entusiasme av.
Hovedgrunnen til at
denne musikalen er topp er likevel elementer som har med storyen å gjøre. For
her er året 1945, andre verdenskrig er nettopp over og Donny kommer hjem fra
krigen og hører om en konkurranse der man trenger et band. Så leter han opp
flere musikere som alle har kjempet i krigen og han får med Julia, enke etter
hans tidligere bestekamerat, til å synge og det startes et band. Og utover det
så er historien på mange måter ganske klassisk, men det gir likevel sterkt
inntrykk nettopp fordi musikalen så godt får frem etterdønningene etter krigen
og hvordan alle i bandet er merket av det de har opplevd. Og mens det ikke vil
falle i smak hos alle så liker jeg denne kontrasten mellom musikk som i
hovedsak er ganske glad og en historie som egentlig jo er ganske sår og vond
fordi man aldri glemmer hvor mye krigen har skadet de som var med i ettertid.
Og man hører liksom
ikke de historiene eller den historien, det er ofte slik at man tenker at når
en krig eller et slag eller noe sånt er over så er alt fryd og gammen, men her
blir man minnet på at det ikke er så lett og det føler jeg er et viktig
budskap.
Men om man ikke vil
tenke på det dypere ved denne historien og slikt så kan man også bare gi seg
hen til fengende melodier og flotte fremføringer og så det er også praktisk. I
alle fall gleder jeg meg til å dele noen høydepunkter.
*
Love will come and find me again er en veldig fin sang som er skjønt fremført av Laura Osnes:
Swingende, fengende og med flott dans og musikk har vi Nobody, fremført med bravur av alle involverte her:
Og sårt, flott og fascinerende er det med Welcome Home, en sang som har en veldig fin story i musikalen og som berører mest av sangene i denne musikalen for min del:
*
Og det var det jeg følte for å dele denne uka, neste uke starter oktober og en måned fylt av musikaler med en viss Halloween-feeling :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar