På en måte burde jeg
kanskje hatt dette som ukas musikal senere i og med at NBC har en
live-produksjon av Jesus Christ Superstar førstkommende søndag med blant annet
John Legend, Sara Bareilles og Alice Cooper som høres ut som om den kan bli
skikkelig awesome. Men så er det jo påske nå så derfor og så får jeg heller
finne på lure unnskyldninger for å dele episkheter fra Live-versjonen på NBC
senere, det går nok bra.
Uansett, dette er en
kul musikal og mens jeg ikke har sett filmen fra 1973 eller sett denne
musikalen på teater, så har jeg sett en filmversjon fra 1999 og lyttet til
musikalcder og det gir jo en viss kjennskap det og. Ellers så er dette en
rockemusikal der alt synges og det er en musikal som er veldig rocka og
ungdommelig i tillegg. Dessuten har denne musikalen på mange måter et større
fokus på Judas som her fremstilles i en mer interessant og sympatisk tolkning
og som i denne musikalen etter min mening også er den desidert kuleste
karakteren fordi jeg vil tro han for det første gir en skuespiller mest å
spille på og for det andre har de desidert beste sangene. Jesus blir liksom en
mer kjedelig figur i forhold, han blir som den rockestjernen som man aldri helt
får taket på og det føles riktig, men det gjør også at da Lloyd Webber for noen
år siden hadde en sånn konkurranse på tv der han så etter noen til å spille
Jesus i Jesus Christ Superstar så kunne jeg ikke forstå hvorfor i all verden
han så etter en Jesus (som strengt talt har en strålende sang i musikalen i
Gethsemane, men ellers ikke har så mye han synger) og ikke en Judas. Men, jo
da, det er jo en logikk i det også siden Jesus er litt opphøyet, det er jo sånn
med tro at det er en del man ikke er helt ment til å forstå, ting man er ment
til å akseptere uten at man kan vite noe helt sikkert og da er det også en
logikk i en slik Jesus.
Uansett, nå snakker
jeg meg bort, men altså, denne musikalen har også noen veldig kule sanger. Og
mer enn det så liker jeg hele atmosfæren og hvordan dette er en musikal som
ikke tilstreber mest å være veldig tro mot materialet, men heller er så bevisst
på at dette ER en tolkning. Et eksempel på dette er for eksempel i
filmversjonen jeg har sett fra 1999 der det er sååå lett å lese homoerotiske
undertoner inn i forholdet mellom Jesus og Judas. Et annet eksempel er hvordan tilnærmingen
til materialet gjør at man på ingen måte MÅ være religiøs selv for å få glede
av musikken.
Så konklusjonen, i
den grad jeg har en konklusjon, er at dette passer fint som ukas musikal i
påskeferien. God fornøyelse 😊
*
Dette er et flott studie i intensitet :)
Dette er en fin tolkning av en ganske fin sang :)
Dette er en melodramatisk konferanse for Disney-skurker som har gått feil og havnet i en klesbutikk som kun inneholder Science Fiction-aktige antrekk og som skylder på Jesus for feilen og tenker at straffen kan være død og sånt:
Og ellers skrev jeg karolinske betraktninger rundt Jesus Christ Superstar 2000 for to påsker siden.
Da har jeg delt det jeg ville angående Jesus Christ Superstar og det er på tide å dele dagen med te, påskegodteri jeg har igjen fra i går, bøker, nettspill og gatelykter =D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar