For noen år siden kom
det en film ved navn «The Band’s Visit» om et egyptisk politi-band som skulle
spille en konsert på det arabiske kultursenteret i den israelske byen Petah
Tikvah, men kjøpte feil når de skulle kjøpe billetter og havnet i småbyen Bet
Hatikvah i stedet. Denne filmen hadde jeg aldri hørt om og jeg har fortsatt
ikke sett den, men hvis den er like atmosfærisk som musikalen basert på denne
filmen som nylig har kommet høres det ut som en fin opplevelse.
Musikalen The Band’s
Visit er nemlig en musikal jeg i det siste har vært veldig glad i. Her er
storyen den samme og sånn sett er det en litt spesiell musikal i og med at det
egentlig er ganske lite som skjer. Det handler bare om mennesker som drar til
et lite sted, tilbringer en natt der, møter andre mennesker som de blir berørt
av og så fortsetter livet videre. Og noen kan tenke at en musikal der ingenting
virkelig skjer høres kjedelig ut, men det er hvis de ikke har lyttet til
musikalcden, noe jeg nå har gjort flere ganger og med det lært at å, denne
musikalen er magisk. For det er så mye viktig med de små øyeblikkene, med møtet
mellom mennesker. Denne musikalen er et øyeblikksbilde i seg selv, den viser
hvordan de små og uvesentlige historiene i seg selv kan være vel så viktig som
det store bildet og jeg elsker den for det og elsker også hvordan denne
musikalcden gir meg noe nytt og uvant med at mange av sangene ikke har tekst,
men mer er en blanding av rytmer. Hele denne musikalcden er en blanding av
israelsk folkemusikk, egyptiske rytmer, amerikansk jazz og i det hele tatt lite
musikk som ved første gjennomlytting røper at å ja, denne sangen er hentet fra
en musikal og det gjør at dette er en musikal som på ingen måte kun er ment for
musikalelskere, jeg tror dette kan likes vel så godt av folk som ellers er litt
skeptisk overfor musikaler eller mennesker som liker musikaler, men vil ha noe
som skiller seg ut.
Med andre ord er The
Band’s Visit noe helt for seg selv og noen andre grunner til dette er de
medvirkende og da særlig Katrina Lenk som spiller kaféeieren Dina i småbyen Bet
Hatikvah og som blant annet skaper en nærmest hypnotisk atmosfære i sangen
«Omar Sharif». Men det er mye fint på musikalcden og noe jeg liker er
oppfordringen jeg har lest at flere av de involverte har fått om å fokusere
ganske mye mer på formidlingen enn på sangteknikk. Dette ser man særlig i
sangen «Papi hears the ocean» (som er min personlige favoritt fra denne
musikalen), en sang som ikke er sunget særlig bra, men som er så sjarmerende og
morsom og godt fremført at man elsker det genuine ved den. Videre er det flere
andre fine sanger og mens det finnes noen sanger her som jeg finner litt for
kjedelige så føles ingenting overflødig eller uviktig. Og samtidig så er alt
uvesentlig, så vel som overflødig fordi alt handler om øyeblikk for meg her,
alt handler om stemning og begynnelser og kanskje det er der magien ligger,
magien i at hele denne musikalen føles som første kapittel i en historie der
jeg har skikkelig lyst til å lese videre da jeg plutselig er på siste side og
må vende tilbake til virkeligheten.
Det fine med
musikalcder da er at man kan starte dem fra spor en på nytt og det er altså
svært fristende med ukas musikal. Musikalen som i det siste har stjålet hjertet
mitt.
Beste sanger: Papi hears the Ocean, Omar Sharif og
Answer me
*
Denne sangen er nydelig og veldig atmosfærisk:
Den ene sangen her har jeg dilla på for tiden og den andre er en jazzy og herlig finhet:
Denne sangen igjen er stille og ettertenksom og veldig nær og vakker:
Og hvis man vil ha litt underholdning i form av en sang som deler komponist, men ikke musikal så finner jeg denne sangen veldig artig:
Og med det har jeg tatt for meg ukas musikal og i morgen er det klart for en ny ukas musikal så hurra for det.
*
Håper alle har hatt en fin uke :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar