Egentlig hadde jeg en
plan om å ha Chorus Line som ukas musikal nå fordi jeg har hatt en sånn tanke
om å velge musikaler i januar som for meg på sett og vis handler om begynnelser
og hva er vel en mer tydelig begynnelse på noe enn en auditionsetting? Som
overskriften her viser ombestemte jeg meg, litt fordi jeg egentlig bare har én
sang jeg er ordentlig fan av i Chorus Line (Nothing), men mer fordi jeg kom i
modus til å ha noe mer nostalgisk. Dessuten var det på tide med en ny musikal
av Andrew Lloyd Webber for greit nok så har han aldri vært blant mine største
favoritter, men han er likevel viktig og essensiell og en komponist som på
mange måter står bak mange av de første musikalene jeg oppdaget. Og Cats var en
del av denne begynnelsen, det var en musikal som var blant de første musikalene
jeg likte etter at jeg hadde et ord for musikalen som sjanger og det ikke bare
var en karolinsk fascinasjon overfor historier med masse sang og dans.
Cats passer også godt
til hvordan jeg denne uka ville ha en ukas musikal med mye dans for det er det
masse av i Cats og jeg vil tro det for mange er blant Cats hovedattraksjoner,
ikke minst fordi dette er en musikal med meget tynt plott. Og det er kanskje
naturlig at en musikal basert på et knippe dikt av T.S. Elliot ikke er kongen
på haugen når det gjelder musikaler med en sterk story, det føles liksom som om
fokuset her mer har vært på å presentere ymse katte-karakterer og å ha fengende
sanger og flotte dansescener, men samtidig føler jeg ikke at det gjør noe. Om
noe så gjør det bare at man setter pris på denne musikalen for å være litt
annerledes. Og jeg liker at denne musikalen tør å være sær og mer enn det liker
jeg at Andrew Lloyd Webber tok sjansen på en musikal som på papiret ikke høres
som noe som kan funke, men som jo har visst seg å ikke bare funke, men funke
veldig, veldig godt (denne musikalen er blant de som har spilt lengst og blitt
satt opp flest steder).
Selv elsker jeg
hvordan jeg lyttet litt til en Cats-musikalcd på Spotify etter ikke å ha lyttet
til Cats på lenge og likevel var det litt som å komme hjem, det føltes naturlig
å lytte til igjen. Og det er noe universelt med denne musikalen, kanskje
nettopp fordi den handler mer om karakterer og stemninger enn en sterk story og
følgelig kan føles relevant nesten uansett. Så ja, denne musikalen er veldig
fin og appellerer både til nostalgikeren i meg og den delen av meg som, etter
at mamma fikk katt i slutten av september, for tiden syns katter er særlig
fantastiske dyr. Cats som er dans, Cats som er Memory (som er en av de sangene
jeg aldri blir lei av) og Cats som er fin og fascinerende og litt rar og på
ingen måte perfekt for alle, men som for meg funker fett.
Beste sang: Memory
*
Denne dansesoloen er så fin:
Denne sangen er rocka og kul:
Denne sangen er veldig, veldig nydelig:
Og ellers kan man lese diktsamlingen Cats er basert på om man vil :)
*
Da er en uka med Cats i fokus fullført og i morgen er det klart for en ny ukas musikal. Dessuten er det i det hele tatt klart for en ny uke som jeg personlig har veldig tro på siden den kommer til å inneholde flere finheter =D Yay!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar