The last five years - samlepost :)

The Last Five Years

The Last Five Years er en av de musikalene som det alltid er fint å komme tilbake til. Kanskje fordi musikken er så fengende og lett å like, noe som i det hele tatt ofte er tilfelle med musikken til Jason Robert Brown. Og kanskje fordi dette rett og slett er en veldig smart, sår og fin musikal som jeg er veldig glad i.

Her handler det om forholdet mellom forfatteren Jamie og skuespilleren Cathy og de fem årene de fikk sammen og så er twisten at sangene veksler mellom Cathy og Jamie og at historien fortelles riktig vei med Jamie, mens den fortelles bakfra for Cathy. Dvs. i Cathy sitt tilfelle er den første sangen på slutten av forholdet og den siste sangen i begynnelsen av det mens det er omvendt med Jamie. Dette dramaturgiske grepet kunne blitt forvirrende, men med Jason Robert Brown blir det aldri det. I stedet blir det sårt fordi man i begynnelsen har Jamies entusiastiske «Shiksa Goddess» og vet at det ikke vil vare mens Cathy sin siste sang er «Goodbye until tomorrow» der hun er så håpefull og man allerede vet at musikalen for hennes del begynte alt annet enn håpefullt.

Og selv elsker jeg hvordan denne musikalen fortelles. For ja, det er sårt og likevel på en måte vakkert og det gjør at dette stykket på sett og vis går i sirkel, er en slange som biter seg selv i halen. Fra sorg til glede, glede til sorg og hele tiden er Cathy og Jamie alene i sangene sine med unntak av «The next ten minutes» der de møtes i midten og gifter seg. Dette er ellers en ganske liten musikal i form av at Cathy og Jamie også er de eneste karakterene vi møter, dette er bare deres historie, og dette gjør denne musikalen til noe nært, intimt og personlig som i all sin beskjedenhet er vel så viktig som de store og mer episke musikalene er. Det er ellers lett å kjenne seg igjen i hvordan dette handler om skapende mennesker (Jamie som skriver, Cathy som er skuespiller) og man kan skjønne sårheten i det når en lykkes mer enn den andre (i dette tilfelle gjør Jamie kjempesuksess som forfatter mens Cathy sliter med å få jobber som skuespiller) og hvordan det kan tære på et forhold. Man forstår både Jamie og Cathy og om man tar seg i å like en av dem litt bedre enn den andre så skjønner man den andres perspektiv veldig godt også.

Og så liker jeg denne musikalen fordi sangene er veldig fine, selv de jeg liker litt mindre har fortsatt sine interessante kvaliteter. Jeg liker denne musikalen fordi det finnes så mange fine tolkninger av sangene her. Og jeg liker at musikken til Jason Robert Brown ofte i hovedsak er pianobasert og kanskje særlig her. Det er noe jordnært med lyden av jazzy musikaltoner trillende frem fra tangentene, noe genuint med denne musikken i det hele tatt som også er med på å skape nærheten og den selsomme atmosfæren.

Så ja, ukas musikal er The Last Five Years. God fornøyelse og ha en fortsatt fin dag.

Beste sanger: See I’m smiling, I can do better than that og A miracle would happen

*

Her har vi en sang som er kul:

Her er en annen flott versjon av samme sang:



Her har vi den kuleste sangen til Jamie:



Og så er dette sårt og fint:



*
Med andre ord er det flere fine øyeblikk i denne musikalen og jeg håper de jeg trakk frem falt i smak. Ellers er jeg snart klar for en ny ukas musikal. Yay!