Noen ganger er det en
fin ting å time valget av ukas musikal med premieren på en oppsetning av den og
slik er det denne uka og neste. I denne omgang passer det ypperlig å la Book of
Mormon være ukas musikal i forbindelse med at den til helgen har premiere på
Det Norske Teatret (jeg har selv billetter til forestillingen 11. oktober så
jeg må late som om jeg har evnen til å være tålmodig). Mer enn det er det dog
fint å ha dette som ukas musikal fordi dette er en himla flott musikal som
tilbyr noe å glede seg over for de fleste. Selv så jeg denne musikalen i London
i 2015 og jeg har lyttet en del til musikalcden og Book of Mormon er
genialitet.
Anyway. Her handler
det om to unge mormonere som skal ut på oppdrag og sendes til Uganda for å dele
troen sin, noe som blir en større utfordring enn forventet siden innbyggerne
der er litt mer opptatt av lokale warlorder (aner ikke det norske ordet for
det), sult og AIDS og ikke er helt med på mormonernotene. Og så utvikler dette
seg til en satirisk musikal om religion, vennskap og veldig mye mer som kunne
funket om det bare var satirisk og morsomt, men som blir brilliant fordi det er
enda mer ved dette enn det. Greia med Book of Mormon som musikal er at den
klarer en svært vanskelig balansegang i at ja da, den er absolutt satirisk og
artig og den gjør definitivt litt narr av religion. Men den har også likevel
full respekt for religion på samme tid, når den tøyser med det så er det tøyset
til en lillebror som kan være himla irriterende, men du vet at han er veldig
glad i deg og at det ikke er ment slemt. Det er noe nærmest genialt i hvordan
dette er en musikal som kan funke like perfekt for en mormoner som en ateist,
en katolikk som en humanetiker, hvordan troen til mormonerne tas fullstendig på
alvor samtidig som det er skapt av folk som absolutt ser moroa i det også. Og
magien gjelder ikke bare behandlingen av temaet tro, men også hvordan dette er
en universell musikal som passer for folk i alle aldre fra 10-99. Det finnes
tenåringer som vil elske denne musikalen, men også folk på seksti eller folk i
førtiårene eller som meg som så denne musikalen da jeg var nesten 30 år og
elsket hvert sekund. Alt dette ved Book of Mormon er ting som fascinerer.
For meg personlig er
noe av det jeg ellers liker best med Book of Mormon det at den har så mange
popkulturelle referanser til andre musikaler. To klare eksempler på dette er
«You and me (but mostly me)» som likner en hel del på «The Wizard and I» fra
Wicked og «I believe» som har en hel del til felles med «I have confidence» fra
Sound of Music. Og det blir likevel aldri så likt at jeg føler det kan betegnes
som plagiat, det er mer det at denne musikalen er en musikal med full respekt
og kjærlighet overfor musikalene den er etterkommer av og for min del elsker
jeg sånt fordi det for meg er lekent og morsomt å kjenne igjen referansene mens
det for andre som ikke er fullt så oppdaterte kan være en fin introduksjon til
tidligere musikaler. Og jeg liker når historier ikke bor i et vakuum, men er
seg bevisst det som har kommet før dem og tradisjonen de føyer seg inn i og
Book of Mormon gjør dette med glans og er åpenbart laget av folk som elsker
musikalsjangeren og brenner for å gi den all den respekt den fortjener.
Og så er det morsomt,
men også smart. Det er tidvis en del banning og det tar seg en masse friheter,
men blir likevel aldri vulgært og det er noen oppriktig rørende øyeblikk oppi
alt sammen som gir det en ekstra magi. Book of Mormon er rett og slett en sabla
kul og flott musikal med karakterer man blir engasjert i, sanger som man får på
hjernen og mye å kose seg med uansett om man er ung eller gammel, religiøs
eller ateist, musikalelsker deluxe eller litt mer «jo ja, musikaler kan nok
sikkert funke en gang i blant». Og om noen fortsatt ikke er helt overbevist så
kan jeg kanskje nevne at skaperne bak denne musikalen er skaperne bak South
Park som har samarbeidet med Robert Lopez (som for noen er mest kjent som en av
folkene bak musikken i musikalen Avenue Q og for andre igjen er mer kjent for å
ha vært med på å skape musikken i Frozen). Det er med andre ord snakk om smarte
folk i populærkulturen som står bak musikken og tekstene her.
Så benytt muligheten
om du får sjansen til å se Book of Mormon, sjekk ut musikalcden og vit at dette
er en smart, morsom og veldig underholdende musikal med mye å glede seg over.
Yay!
*
Her er et fint norskt øyeblikk (norske premieren var i går og det var billettlotteri og jeg vant dessverre ikke, men jeg skrev to sanger og spiste shave ice og det er fint det og):
Her er besteste sangen (pga. likheten den har med "I have confidence" fra Sound of Music):
Og her er en liten dose Disney-prinsesse-sang:
Og så finnes det et godt åpningsnummer som er med på denne lista og ja, Book of Mormon er kul og livet er en temmelig ålreit dings :)
Ha en fin dag og yay for musikaler <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar