Det var en periode
for noen år siden at jeg ble særlig tiltrukket av bøker og musikaler som var
litt edgy. Jeg tror selv dette skyldes at jeg på mange måter alltid har vært
ganske uskyldig og da var det en del av meg som likte når en bok eller en
musikal inneholdt sex og stygge ord og en del av elementene som ikke
interesserte meg in real life fordi jeg følte meg så kul når jeg lyttet til
musikaler om det og leste ungdomsbøker som inneholdt det, det var sånn
«Karoline, livin on the edge» liksom. Og jeg vet at det på ingen måte var
«livin on the edge» i det hele tatt, men bare følelsen av at å lytte til noe
eller å lese noe straks gjør deg bittelitt kulere og tøffere er verdt noe i seg
selv uansett om det er en illusjon.
Uansett, dette var en
digresjon, men samtidig ikke siden det var i denne perioden juni 2009 dukket
opp, måneden da jeg en kveld plutselig kom over Next to Normal og Spring
Awakening og ble veldig fascinert med en gang. Førstnevnte er et kapittel for
seg selv (jeg skal skrive mer om Next to Normal senere, for nå trenger dere
bare å vite at mitt livs aller beste teateropplevelse, om jeg må velge én ting,
nok var de fire(!) gangene jeg så Next to Normal på Det Norske Teatret) for her
handler det om Spring Awakening, en musikal jeg var helt besatt av mye av 2009
og 2010. Jeg lyttet til musikalcden igjen og igjen og igjen, jeg skrev lange
blogginnlegg om hvor fantastisk musikal det var, jeg så oppsetningen på norsk
på Oslo Nye Teater (en oppsetning jeg for øvrig vant billetter til i to
konkurranser på samme uke, noe som var begynnelsen på min karriere som deltaker
på nettkonkurranser, slik at jeg så både førpremieren og premieren og på
førpremieren traff jeg skuespillerne slik at det finnes et bilde der jeg gliser
henrykt ved siden av Adil Khan som jeg var ganske betatt av på den tiden) og
ja, jeg hadde veldig dilla rett og slett. I ettertid er det andre musikaler jeg
har fått mer sansen for og når jeg lytter til Spring Awakening nå så liker jeg
den, men nå bare liker jeg musikken ganske godt og det er det, men det var en
stor del av perioden 2011-2016 at jeg lyttet veldig lite til Spring Awakening
fordi jeg var redd for at jeg om jeg lytta til musikken igjen skulle få like
dilla på nytt. Og dette er også litt digresserende siden å komme til poenget er
vanskelig tydeligvis, men jeg ville bare ha litt bakgrunnshistorikk.
I alle fall handler
Spring Awakening om pubertet. Her er det sanger om sex, orgasme, kjærlighet og
homofili og det spesielle elementet er at all musikken i denne musikalen er
veldig moderne, det er en slags blanding av folk og rock som preger musikken og
det høres veldig ungt og kult ut, men så foregår handlingen rundt 1890 i
Tyskland med ungdom som har levd veldig beskyttet og ikke vet noe om hva som
foregår når de nå er i puberteten med nye følelser og tanker som de ikke
forstår seg på. Denne musikalen er ellers basert på et teaterstykke med samme
navn som ble skrevet i nettopp 1891 av Frank Wedekind (et teaterstykke jeg har
lest som er veldig underholdende og har et språk og en humor som føles mye mer
moderne enn man skulle tro) og er en av de musikalene man a) aldri kan se
sammen med foreldre fordi det ville vært ekstremt flaut og ubehagelig og b) en
sånn musikal der veldig mye går til helvete. Det er karakterer som dør, det er
sanger der man finner ut at andre karakterer igjen har det temmelig bedrøvelig
hjemme og ja, Spring Awakening er i det hele tatt ikke en musikal man kan kalle
koselig. Det man derimot kan kalle denne musikalen er viktig fordi den er en av
musikalene som var med å vise at musikaler kan ha en langt mer ungdommelig og
moderne sound enn man tenker når man vokser opp med Annie og Sound of Music og
liknende musikaler som absolutt er fantastiske, men også representerer en annen
æra på mange måter. På samme måte som Hamilton er Spring Awakening en musikal
som viser at musikaler kan være så mye mer enn hva man kanskje antar i første
omgang og det gjør den essensiell. Og mens jeg ikke har den samme fascinasjonen
som i 2009-2010 så er det alltid litt fint å lytte til musikken igjen fordi
sangene her er oppriktig fine og mens hovedinntrykket er rått, rocka og ungt,
så er det også nok av roligere øyeblikk som er mer såre og vakre eller bare
vakre også. Folk var unge også i 1890, pubertet og kjærlighet er like relevant
uansett tidsperiode noe foregår og om ikke alt dette har gitt deg lyst til å
lytte til denne musikalen så kan du gjøre det bare på grunn av
tilfredstillelsen det kan gi når man lytter til noe og vet med seg selv at man
er veldig glad man ikke lytter til det sammen med foreldrene sine. Dette er den
ultimate «å så edgy og rebelsk jeg er som lytter til dette, go me»-musikalen og
det er kjekt å ha slike alternativer også musikalmessig sett. Og så er Totally
Fucked en awesome sang, Left Behind er nydelig, det er en fin introduksjon til
Lea Michele og Jonathan Groff (som begge har blitt mer kjent for andre roller i
ettertid) og så er det kult og fengende så yay.
Beste sang: Totally Fucked, Left Behind og And then there
were none
*
Denne sangen er litt awesome =D
Jeg liker ellers denne sangen veldig godt (delvis fordi den er en sånn sang der ens indre tenåring våkner til livet igjen nesten uansett):
Og så finnes det skikkelig tristvakre sanger som denne:
Og om man vil tenke på noe helt annet enn Spring Awakening så kan man kose seg med sangteksten jeg har skrevet til den ikke-eksisterende musikalen om Havnesjefen:
Og dermed har jeg ingen mening fra eller til
(synges i den vel så ikke-eksisterende andre akten av Havnesjefen-musikalen
av tre karakter som bare dukker opp i denne scenen og som har til felles at
de ikke har fulgt med på nyheter om Havnesjefen fordi de har vært for opptatt
med sitt)
(bokorm)
Jeg kunne nok fulgt bedre med
lest hver artikkel, tenk deg det
I stedet handlet sommeren om bøker
Jeg trengte ord og tankespinn
Det fylte hjerte, fylte sinn
med fred
Og dermed har jeg ingen mening fra eller til
om det som nå har hendt på en to tre
Dermed har jeg ingen svar, ingen super kommentar
og det er det
Men jeg har lest og det var en suksess
*
(sportselsker)
Jeg kunne fulgt med, vet det godt
Men sommeren er alt for kort
for annet enn å være veldig sporty
Å bade, klatre, joggetur
En fotballkamp i fri dressur
var topp
Og dermed har jeg ingen mening fra eller til
om det som nå har hendt på en to tre
Dermed har jeg ingen svar, ingen super kommentar
og det er det
Å være sporty dog, jeg koste meg, så yeah
*
(bokorm og sportselsker)
Vi er fra to ulike planeter
Men her har vi den samme melodi
Vi fulgte ikke med
Og ikke nok med det
Vi hadde andre ting som fikk oss helt på gli
Og dermed har vi ingen mening fra eller til
om det som nå har hendt på en to tre
Dermed har vi ingen svar, ingen super kommentar
og det er det
Vi satser på at det går bra
*
(sliten alenemor)
Jeg har to barn på fem og tre
Ingen advarte meg nok om det
og hvordan de får meg til å bli sprø
For sprø for nyheters svanesang
Hver dag for kort, men og for lang
for meg
Og dermed har jeg ingen mening fra eller til
om det som nå har hendt på en to tre
Dermed har jeg ingen svar, ingen super kommentar
og det er det
Men det er øyeblikk da barn er alt
Øyeblikk da barn er kjærlighet
De fineste øyeblikk jeg vet
Og andre da jeg skulle solgt dem for et glass med vin
*
(bokorm, sportselsker, sliten småbarnsmor)
Og dermed har vi ingen mening fra eller til
om det som nå har hendt på en to tre
Dermed har vi ingen svar, ingen super kommentar
og det er det
Men vi har bøker, sport og barn
og det er slettes ikke bare, bare det
Ingen mening fra eller til
Ingen Havnesjefen-meninger her
Vi har nok av andre ting å tenke på
Som hva vi skal ha til middag...
*
Tross musikalsangen som ikke har noe med Spring Awakening å gjøre så handler dette
innlegget mest om nettopp Spring Awakening og jeg håper et behov for å teste ut denne
musikalcden følgelig er det folk i størst grad sitter igjen med etter å ha lest dette
innlegget.
Uansett takker jeg for oppmerksomheten og så er det klart for en ny ukas musikal i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar