søndag 13. august 2017

Phantom of the Opera - en samlepost :)


«DU du du du du DU DA DAAAA!!!» Det inne i anførselstegnene vekker i en ideell verden til live tanker om begynnelsen på sangen med samme navn som ukas musikal og av alle musikalsanger så er nok «Phantom of the Opera» den som begynner aller mest episk. Hva angår musikalen utover det så er ikke dette blant mine største favoritter, men jeg syns den er kul og den er definitivt dramatisk og storslagen på mange måter.
Her kan det ellers nevnes i forbifarten at Andrew Lloyd Webber ikke er blant mine største favoritter blant musikalkomponister. Jeg syns absolutt at han har en viktig rolle i musikalhistorien, jeg liker flere av musikalene hans veldig godt og han er absolutt en av de to grunnene til at jeg feirer 22. mars (som jeg kaller Musikaldagen fordi både Lloyd Webber og Sondheim har bursdag da), men generelt sett så liker jeg for eksempel Sondheim, Jason Robert Brown og Lin-Manuel Miranda bedre. Med det sagt så kan Lloyd Webber definitivt kunsten å skape en radiovennlig melodi som er kjent for og fenger flere enn kun de aller mest musikalomane. Og det er også noe teatralsk ved musikken hans som aller mest skinner frem i Phantom of the Opera, en musikal som er herlig pompøs og lidenskapelig.
Phantom of the Opera er ellers kort oppsummert historien om danseren Christine Daae som har en nydelig sangstemme og de to mennene som elsker henne dypt og inderlig. Og der har vi Raoul som etter min mening er veldig kjedelig, men tross alt helten på mange måter og trygg og lojal som bare rakkern. Og Opera-fantomet som det virker litt som om Lloyd Webber vil at man skal heie på siden han er et musikalsk geni og skal virke som et slags misforstått geni, men så er det noe som skurrer siden Opera-fantomet dreper folk og slikt og er lunefull og fæl og det føles litt feil å heie på en sånn fyr også. Og så blir det skikkelig drama og det er lidenskapelig og engasjerende og jeg er verdens dårligste på å forklare denne musikalen så jeg anbefaler folk å lese synopsiset på Wikipedia i stedet. Selv er det uansett ikke storyen i seg selv som jeg liker med denne musikalen, men heller hvordan dette er gotisk og mystisk og spennende og man blir så himla revet med av historien. Og jeg liker musikken veldig godt, jeg liker atmosfæren nesten enda mer og jeg vil tro at dette er en musikal som er helt magisk å se in real life pga. lysekronen og sånt.
Så ja, det er mye å like her og de gjør absolutt opp for de tingene som ikke funker like godt. Sånn fun fact så er dette for øvrig ikke den eneste musikalen basert på Phantom of the Opera (som opprinnelig var en bok av Gaston Leroux som har blitt adaptert til flere filmer og sånt), men det er den mest kjente og det er på ingen måte spesielt rart at denne musikalen er ganske kjent. For dette er ingen perfekt musikal, men den er flott og godt gjennomført og i tillegg veldig smart fortalt sånn jeg ser det. Så hvis man vil ha en musikal med melodier som fester seg, mye atmosfære og en passelig dose melodramatikk er dette altså et perfekt alternativ. Og så kan man late som om oppfølgeren (Love never dies) bare er fanfiction og synge med på tittellåten mens man later som om man er et sånt menneske som kan synge slike sanger med bravur og så kan man dagdrømme om å virkelig være et opera-fantom (eventuelt et teater-fantom for det har i alle fall jeg egentlig veldig lyst til å være, tenk å bo på et teater <3) og tenke på at det sikkert blir kult når Phantom of the Opera settes opp i Oslo høsten 2018 (selv om det egentlig er et litt safe musikalvalg når man kunne valgt en nyere og mer ukjent Broadway-musikal, men det er bare meg). Det er mange muligheter bare man passer seg fordi «he’s here, the phantom of the Opera …»

*
Think of me er ellers en nydelig sang:


Phantom of the Opera har profesjonelt oppført fanfiction i form av oppfølgeren Love never dies der denne sangen underholder meg veldig:



James Cordens Crossroad Theatre-tolkning av Phantom of the Opera er fin og artig:



Og her er et eksempel på ting Operafantomet finner på når han har fri:


Og det er i grunnen det jeg har å dele i forbindelse med Phantom of the Opera, men bare vent. Vips er det nye ukas musikaler å glede seg over og det er jo kult =D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merrily we roll along - en samlepost :)

  Merrily we roll along Det finnes mange måter å fortelle en historie, men det er ikke så ofte historier fortelles feil vei. Med Merrily...