Jeg tror en av mine
mest positive overraskelser nok var da jeg så Billy Elliot på Folketeateret, en
musikal jeg i utgangspunktet var litt usikker på. For jeg hadde sett filmen
musikalen var basert på og likt den, men jeg hadde også lyttet til musikken til
musikalen på cd og ikke blitt helt overbevist. Billy Elliot på scenen var dog
fantastisk, jeg elsket det og syns til dags dato at det er Folketeaterets beste
musikaloppsetning så langt rett og slett fordi det er en så viktig historie.
Folketeateret er alltid proffe så man vet at man får flott skuespill og
fantastisk sang og dans og super underholdning i det hele tatt, men mange av
musikalene deres har likevel føltes bittelitt overfladiske der Billy Elliot
ikke er overfladisk i det hele tatt. I stedet ble det en påminnelse om at noen
musikaler gjør seg sååå mye bedre på scenen enn på cd.
Billy Elliot som
musikal forteller samme historie som filmen og det handler om Billy som savner
sin døde mor og bor sammen med far, bror og bestemor i et gruvesamfunn i
England der faren og broren hans blir del av gruvearbeiderstreiken på den
tiden. Så handler det om Billy som blir fascinert av ballett og bare vil danse
og det er der magien med denne historien ligger. Med tanke på perioden denne historien
foregår og settingen med gruvearbeiderstreiken og slike ting så er Billys
fortelling tilsynelatende mindre essensiell, men så er det likevel ham det
handler om og det viser hvordan en historie kan være vel så viktig selv om det
er den mindre historien. Det viser også hvordan å legge fokuset på den mindre
historien også kan gjøre hele historien viktigere og uansett så er dette en
musikal som gir et snev av ambivalens fordi gruvearbeiderstreiken ikke går så
bra, men Billy har en sjanse til å skape et eget og annerledes liv. Slutten
føles sår, men samtidig håpefull og jeg elsker Billy Elliot for denne
dobbeltheten. Og det minner om magien med filmen det hele er basert på som
fortsatt er omtrent den ene dansefilmen jeg vet om som har en skikkelig smart historie
i tillegg til dansing. Man ser Step Up-filmene for dansingen og ikke for
plottets skyld, men med Billy Elliot er historien det man tross alt sitter
igjen med. At det er fantastisk dansing også er bare en herlig bonus.
Så ja, jeg liker
denne musikalen og mens det ikke er en av mine største favoritter så har jeg en
live-filmet dvd med en britisk oppsetning av denne musikalen og den er det
alltid fint å komme tilbake til. Og det handler ikke bare om historien eller
musikken eller dansingen, men også atmosfæren som er helt spesiell og hvor
velutviklede karakterene er.
Og så har vi scener
som Electricity-scenen eller Angry Dance eller dansen med den voksne versjonen
av Billy som er helt magiske og da ender dette opp med å være en sår, vakker,
spesiell og fascinerende musikal som kanskje ikke har de mest fengende eller
minneverdige sangene, men som tar igjen med å ha et stort hjerte og mye mellom
linjene.
Beste sang:
Electricity
*
Dette er en veldig fin scene fra musikalen:
En annen scene jeg elsker er denne:
Sistnevnte scene finnes for øvrig også i filmen Billy Elliot-musikalen er basert på og det er magisk der og:
Og så kan man lese et forsvar for musikaladapsjoner av filmer om man vil og her er Billy Elliot-musikalen et godt eksempel.
*
Og det var det jeg har delt om Billy Elliot denne uka. Snart er det ny ukas musikal og god fornøyelse. Håper dette var av interesse :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar