The Color Purple - en samlepost :)

The Color Purple musikaltekst

Det finnes noen musikaler jeg egentlig ikke vet så mye om. The Color Purple er en slik musikal for jeg kjenner historien litt fra å ha lyttet til nyeste musikalcden, men jeg har enda ikke lest boka (noe som jeg har ment å få gjort i årevis, men kanskje jeg får gjort det i år siden jeg faktisk eier boka nå) og jeg vet at det er mye jeg ikke vet. Det jeg dog vet er at jeg ble ganske imponert da jeg anskaffet nyeste musikalcden i 2015 for det er mye svært fengende musikk i denne musikalen og da mye som nærmer seg soul og gospel og slikt sånn jeg ser det mer enn klassisk musikalmusikk. Dessuten føler jeg at dette er en musikal som er viktig fordi jeg føler budskapet sånn jeg har forstått det handler om at Celie må elske seg selv, dette er en musikal om kjærlighet, men det handler på mange måter om andre typer kjærlighet enn den rent romantiske. Uansett budskap og tematikk og alt sånt som jeg som nevnt ikke er noen ekspert på når det gjelder akkurat denne musikalen så er det essensielle for meg uansett noe annet her og det er musikken. Som nevnt er det fengende, men mer enn det så er det modent og stilfullt og tidvis innmari flott, godt hjulpet av svært talentfulle utøvere på cden jeg har. Vi har Danielle Brooks og Jennifer Hudson som har sterke og strålende stemmer og som begge har flere flotte musikalske øyeblikk. Og vi har Cynthia Erivo i hovedrollen og for meg er hun selve hovedattraksjonen nettopp fordi hun er så enormt flink til å synge og har en superfin stemme som alltid føles verdt å lytte til. Så det blir det fine denne uken, det å dele noen sanger som jeg burde lytte til enda oftere enn jeg gjør fordi de er så sterke og givende og viser hva musikalmusikk kan være.

Og kanskje jeg ender opp med å lese boka snart, hvem vet, alt er mulig. Det er i alle fall mulig å gi seg hen til en musikal som i sitt fineste øyeblikk understreker at det viktige er at du er her, du lever, da kan alt annet ordne seg tross alt.

Beste sanger: I’m here og The Color Purple

*

Denne sangen er nydelig og fantastisk fremført:

Dette et et gjennomført flott musikalsk øyeblikk det og:



Dette er en brilliant medley:


Og om man vil lytte til noe annet så er Once on this Island verdt det :)
*
Med det så har jeg delt det jeg ønsket fra The Color Purple og i morgen er det klart for en ny ukas musikal. Yay! Ellers håper jeg alle har det finfint og så bables vi =D

She loves me - en samlepost :)

She loves me

I 1937 ble det skrevet et teaterstykke kalt Parfumerie. Jeg vet ca ikke noe om dette stykket utenom at det er relevant å nevne fordi det har vært inspirasjonen bak flere filmer i senere tid, sånn i tillegg til musikalen She loves me altså. Av ymse adapsjoner er en av de mest kjente for meg filmen You’ve got mail og She loves me er basically samme storyen som der altså bare at handlingen tar plass på 1930-tallet, det er (logisk nok) snakk om brevveksling fremfor mailer og her har vi altså søt romantikk med mye sjarm.

She loves me forteller om Georg og Amelia som begge jobber på et parfymeri og som hater hverandre. Men så har hver av dem en brevvenn de elsker og så vet ingen at dem at de egentlig brevveksler med hverandre og så blir det sånn forviklingsfylt kjærlighetskomedie der spenningen ligger i spørsmålet «vil de skjønne at de egentlig elsker hverandre eller ikke». Og så er det andre karakterer som er fine og det hele blir en musikal som jeg personlig ikke har sett, men der jeg liker å lytte til cden ganske godt. For jo da, det er temmelig forutsigbart og lett, men det er også smart og vittig og mer enn det, denne musikalen føles temmelig perfekt nå rundt Valentines Day, en dag jeg mener handler mer om den lette og koselige kjærligheten enn det dype og dramatiske med akk og sukk og hjerte smerte epleterte liksom (med tanke på hvor lite erfaring jeg har med romantikk i det virkelige liv så kan det hende jeg har misforstått Valentines Day totalt og at det egentlig er mye mer seriøst og lidenskapelig enn jeg tror, men ja ja).

Uansett, appellen for meg med She loves me ligger i at historien er oppriktig søt selv om den er litt overfladisk, dessuten liker jeg den nyeste musikalcden fra den nyeste Broadway-produksjonen en hel del fordi det er flinke og kule folk som er med som Laura Benanti og Zachari Levi og fordi musikken er fengende og sympatisk og perfekt å ha i bakgrunnen mens man spiller nettspill. Så ja, her har jeg bablet litt om ukas musikal, god fornøyelse!

Beste sanger: Try me, Vanilla Ice Cream og She loves me

*

Her har vi et finfint øyeblikk i denne musikalen:

Her er en annen finfin sang:



Dette igjen er sjarmerende og kult:



Og dette har ikke noe med She loves me, men er bare et annet av Laura Benantis talenter:


Og det var vel i grunnen det som jeg hadde tenkt å dele med verden denne uka. God fornøyelse :)
*
Ellers er livet fint fordi det begynner en uke i morgen der særlig lørdag fortoner seg som et fortryllende eventyr av karolinske vidunderligheter. Yay! Og ellers er det klart for en ny ukas musikal som har noen veldig fine sanger så det er kjekt og :)

Miss Saigon - en samlepost :)

MissSaigon

En av mine beste filmopplevelser i 2016 var å se en live-filmet versjon av Miss Saigon på Gimle Kino. Mens dette ikke er blant mine største musikalfavoritter, så var den kino-opplevelsen noe som viste meg at musikken i Miss Saigon tidvis er virkelig flott og dette er også en imponerende musikal som, ikke uten grunn, har vært en stor suksess både i London og New York. Samtidig er dette en musikal som har vært rammet av flere kontroverser, blant annet fordi Jonathan Pryce, som er hvit, portretterte en fransk-vietnamesisk mann i den originale oppsetningen både i London og i New York. For min del ødelegger ikke ymse kontroverser for en musikal som i mine øyne har mye flott ved seg, men det er verdt å nevne uansett.

Uavhengig av kontroverser og suksesser er i alle fall Miss Saigon i bunn og grunn en kjærlighetshistorie om unge Kim i Saigon i Vietnam som blir dypt forelsket i GI-soldaten Chris som på grunn av Vietnamkrigen er der en stund. Og så skjer det mye mer, men jeg vil ikke oppsummere handlingen for nøye. Sikkert er det uansett at dette er en sterk historie og ikke minst er dette en musikal som er veeeldig intens og som har masse lidenskap, godt hjulpet av at det er de samme folka som står bak denne musikalen som med Les Miserables.

Og for min del er det fine med denne musikalen at det er en del helt nydelig musikk her. Det er noen usedvanlig fine sanger som dessuten er fantastisk fremført i denne musikalen og det elsker jeg. Dessuten er det tidvis skikkelig romantisk, det er tidvis skikkelig rørende og det er tidvis skikkelig deprimerende, men på en merkelig tilfredsstillende måte, litt som med hvordan man ikke kan se for seg en Les Miserables som ikke inneholdt alt for mye deprimerende scener og skjebner, det er jo ting som er med på å gjøre det så sterkt som det er.

Så ja, dette er en fin musikal å ha som ukas musikal og jeg gleder meg til å dele klipp og sånt.

Beste sanger: I’d give my life for you, Last Night of the World og Movie in my mind

*

Dette er en veldig fin sang som er fantastisk fremført:

Denne sangen er sterk og et intenst øyeblikk i musikalen:



Dette er en fin og romantisk duett:


Og denne sangen er ikke fra Miss Saigon, den er bare et annet bevis på hvor dyktig Lea Salonga er:


Og det var det jeg tenkte å dele fra Miss Saigon. God fornøyelse :)
*
Ellers er det ikke så mye spennende å nevne, men jeg har mange ting jeg ser frem til fremover og det er jo supert så yay! =D

Rent - en samlepost :)

Rent

In daylights, in sunsets
In midnights, in cups of coffee
In inches, in miles
In laughter, in strife

In five hundred twenty-five thousand six hundred minutes
How do you measure a year in the life

*

Teksten over er hentet fra «Seasons of Love» som er den mest kjente og kjære av sangene i musikalen Rent, en musikal som har et viktig budskap om å feire kjærligheten og å leve i nuet.

Og ja, en del av meg elsker denne musikalen selv om jeg ser at den ikke er perfekt. Jeg har sett videoer på Youtube som kritiserer Rent og jeg kan se hvor kritikken kommer fra, dessuten er det ting å kommentere på rent dramaturgisk ved forestillingen. Samtidig kan noen av disse tingene også handle om at musikalen fortsatt var under utvikling, på sett og vis ble den aldri helt fullført siden Jonathan Larson, mannen bak musikken, sangtekstene og boka til musikalen Rent, plutselig døde dagen da Rent åpnet off-Broadway. Det skjer av og til at jeg lurer på hva Rent, som allerede er en kanskje ikke perfekt, men på veldig mange måter fantastisk musikal, kunne vært om Jonathan Larson hadde fått leve og hatt muligheten til å utvikle Rent videre. Og det at han aldri fikk se hvor viktig Rent var for musikalen som kunstform, så vel som kommende musikalstjerner som Lin-Manuel Miranda, føles dypt urettferdig, på samme måte som det føles urettferdig at verden aldri fant ut hvilke historier og musikaler Jonathan Larson ville skapt etter Rent for at det fantes en verden av historier i ham er det ingen tvil om. Sangene i Rent er små verdener i seg selv, små eventyr å ta del i og en evig-aktuell sannhet om at hvis du skal måle et liv, mål det i kjærligheten og da både i den du gir og den du får.

Uansett, mens jeg ikke har tenkt å oppsummere Rent så er dette altså en musikal, som er løst basert på Puccinis opera La Bohème, som handler om en gruppe unge artister i tjueårene på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet i kjølvannet av AIDS-epidemien. AIDS og HIV er noe som påvirker flere av karakterene og dette er et viktig aspekt i historien, men vel så viktig er det at det handler om kunst, kjærlighet og hvor vanskelig det kan være å være i tjueårene med store drømmer mens livet og hverdagen ikke alltid er så lett. Samtidig er dette også en av de musikalene som for mange viste at musikaler kunne være noe annet enn de klassiske historiene. I en artikkel av nevnte Lin-Manuel Miranda skrev han om hvordan han så Rent som sekstenåring og for første gang så at en musikal kunne fortelle om samtid og hvor viktig det var for hans utvikling som skaper av musikaler. Og for meg var oppdagelsen av Rent oppdagelsen av en musikal som har vært soundtrack til livet mitt lenge, delvis fordi jeg elskerelskerelsker sangen «Take me or leave me» og hadde den som ringetone i svært mange år. Jeg har sett en profesjonell og en litt mindre profesjonell, men likevel flott, produksjon av Rent på teater, jeg har sett filmversjonen og film med Rent filmet live og jeg har lyttet til cden uendelig mange ganger og det jeg vet er at nei, jeg kommer aldri til å bli lei av denne musikalen og den vil alltid være noe jeg har et nostalgisk og godt forhold til.

For vi er unge, vi er drømmere, vi er kunstnere og det finnes alltid regninger, sykdom og annet som kan få oss til å visne som mennesker. Men samtidig er vi unge, vi er drømmere, vi er kunstnere og det er vel så sant at det alltid finnes engasjement som kan få oss til å blomstre igjen. Engasjement og enda mer viktig; kjærlighet. Kjærlighet og vissheten om at å leve i øyeblikket er noe av det viktigste som finnes fordi ingen kjenner fremtiden, alt kan skje, men nuet er nå, det har vi og det kan vi bruke til å skape, til å elske og til å være med hud og hår.

Beste sanger: Seasons of Love og Take me or leave me  

*

Her er favorittsangen min fra Rent:

Og om man vil finne en annen versjon med eye-candy så finnes denne versjonen ;)

Videre er denne sangen nydelig:



Og her er denne søte sangen (og det er den søte versjonen og ikke den himla deprimerende versjonen):


Og så finnes det flotte artikler om Rent og Jonathan Larson signert Lin-Manuel Miranda om man vil lese noe interessant i tillegg :)
*
Med det er jeg klar for å vinke farvel til denne ukas musikal og i morgen er det klart for en ny musikal og da er det en veeeldig intens og lidenskapelig musikal som ikke er helt uproblematisk, men den har veldig mye fin musikk og er absolutt en medrivende historie så det er jo bra. Vi bables!