Hva angår The Drowsy
Chaperone så er en ganske spesiell ting med denne musikalen hvordan den har en
av de musikalkarakterene jeg har mest til felles med. Storyen her er nemlig
enkelt og greit at en middelaldrende og asosial mann muntrer opp seg selv med å
lytte til yndlingsmusikalen sin, The Drowsy Chaperone og så kommenterer han
sangene etter hvert som de kommer. Og jeg føler ikke akkurat at jeg er gammel
nok til å kunne kalles middelaldrende, men å lytte til musikalmusikk for å komme
i bedre humør har nok skjedd en del ganger.
Så jeg kan relatere
meg til Man in Chair (som er hovedperson her), noe som er et av flere aspekter
som er supert med Drowsy Chaperone. De andre aspektene som er topp er musikken
(som tidvis er særdeles fengende) og hvor underholdende det er.
For dette er en artig
og underholdende musikal og det er en musikal som med hell både føles som en
hyllest og en parodi av klassiske musikaler fra rundt 20/30-tallet.
Og så er det sanger
her jeg liker veldig godt, det er en viss sjarm her som også er kul og det er i
det hele tatt mye fornøyelig ved The Drowsy Chaperone og det er jo kjekt.
Om man skal
kommentere på noe så føles denne musikalen litt for lett og overfladisk til at
den gir et skikkelig sterkt inntrykk på meg og noe med formen på musikalen her
gjør at jeg heller ikke greier å engasjere meg så mye i de andre karakterene
enn mannen i stolen (men igjen så tror jeg det er litt av poenget).
Alt dette er likevel
bare småting og jeg gleder meg til å dele høydepunkter fra The Drowsy Chaperone
denne uka.
*
Sangen fra The Drowsy Chaperone som jeg liker best er den "show off"-ende Show Off, som handler om å ikke ville showe off og derfor lyver på riktig fornøyelig vis. Og her fremføres denne sangen flott av Darci Lynne som kombinerer buktaling, humor og flott vokal med bravur:
Sangen fra The Drowsy Chaperone som jeg liker best er den "show off"-ende Show Off, som handler om å ikke ville showe off og derfor lyver på riktig fornøyelig vis. Og her fremføres denne sangen flott av Darci Lynne som kombinerer buktaling, humor og flott vokal med bravur:
Her er ellers en sang om en mann som godt mulig heter Adolpho, sangen gjør det ikke helt klart om så er tilfelle ;)
Og heia randomme, merkfundige og likevel supre Bride's Lament med kjempeflinke Sutton Foster:
Og hvis man vil gjøre noe annet enn å lytte til en fornøyelig musikal så kan man alltids lese historier om fluoliner ;)
*
Da har jeg delt det jeg vil denne uka og er tilbake med ny musikal når en ny uke er i gang :) God fornøyelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar