Memphis - en samlepost :)

Memphis:The Musical

La oss dra tilbake til 50-tallet, rockens tiår og Memphis i USA. Til en hvit DJ med store drømmer om å spille musikken til afro-amerikanske på radio, noe som ikke alle er villige til å akseptere. Det er dette musikalen Memphis handler om og det i en musikal som handler om musikk, kjærlighet, rasisme og å elske en by og en musikksjanger mer enn noe annet.

For min del oppdaget jeg denne musikalen for noen år siden da jeg fant en dvd med en filmet oppsetning av den som jeg koste meg veldig med, mye fordi musikken var så fengende og kul, dessuten likte jeg sangstemmene til de som spilte de ledende rollene veldig godt. Og det er fine sanger her og mens jeg ikke lytter så mye til denne musikalen nå for tiden så er det noe med at når jeg gjør det så blir jeg glad av musikken og stemningen den formidler.

Så vant også denne musikalen Best Musical under Tony Awards 2010 og det med rette fordi dette er en musikal som vil mye og i stor grad får det til og det med musikk som engasjerer, dans som imponerer og karakterer som man blir involvert i og vil vel.

Det er med andre ord mye som er fint med Memphis-musikalen og som gjør at jeg ser frem til å dele noen høydepunkter den kommende uka. Og kanskje vil man føle seg som en ambisiøs og fordomsfri DJ eller en kommende musikalsk stjerne, kanskje ikke. Det spiller ikke så veldig stor rolle egentlig så lenge jeg kan dele musikaløyeblikk som får folk til å smile og det kan jeg jo. Og da kan Memphis, som jeg har gode minner om fra da det var mai 2015 og jeg var på en teatralsk kafé i London der de spilte Memphis-sanger gang på gang, være en brikke i spillet. Yay!

*

Her er Music of my soul med Chad Kimball, en sang han synger, så vel som spiller med sjel og inderlighet:

Someday er ellers en fin sang og det er en sang man blir ganske glad av:




Og så er Memphis lives in me en innmari fin sang som man blir rørt og fascinert av:




Ellers har Sara Bareilles gitt ut ny singel og det er også gledelig og kult:



Og det var det jeg ville dele denne uka, men vi bables og god fornøyelse :)

The Addams Family - en samlepost :)

The Addams Family – musikalen

Addams Family er noe jeg egentlig aldri har hatt et forhold til. Jeg har ikke sett hele av noen av filmene og har heller ikke sett mye av ymse andre varianter som tegnefilmserien og liknende. Med det sagt så er det noen popkulturelle fenomener alle har en viss kjennskap til likevel og Addams Family er et godt eksempel på et slikt fenomen. Og det er denne kjennskapen som gjør at da jeg oppdaget musikalversjonen så føltes det nært tross alt.

Og mens jeg ikke har sett musikalen om Addams Family in real life eller lytter så mye til musikken generelt sett, så er dette en musikal som har mange ganske fine sanger; sanger som dessuten blir flott fremført av alle som er involvert. Det er sjarmerende og fornøyelig og det har en herlig Halloween-stemning som det er lett å like. Dessuten er karakterene her så tydelige og underholdende og ja, det er rett og slett ganske mye som er fint her.

Med det sagt så er det selvsagt et lite problem med hele premisset for mye av musikalen som er at Wednesday ønsker seg et normalt liv fordi livet hun har vokst opp med i Addams Family ER det normale for henne. Selve konseptet med familien i første omgang er jo at alt det som er sært og rart med dem er helt alminnelig for dem og at de ikke forstår hvordan noen kan se på det som spesielt. Og da føles det litt som om dette konseptet i bunnen er misforstått når karakterene i musikalen ikke oppfatter det de driver med som normalt.

Mens jeg ikke har sett musikalen så kan man bare ut fra musikalcden også oppfatte dette som en litt rotete og ufokusert musikal og det er også en svakhet. Samtidig så er hovedinntrykket mitt likevel positivt og jeg gleder meg til å dele noen høydepunkter gjennom uka som kommer.

*

Den sangen jeg liker best fra Addams Family-musikalen er Pulled og her er den flott fremført av Krysta Rodriguez:

Jeg liker ellers One Normal Night ganske godt og den kan man se her:



Og så inneholder verden fine lister over Halloweenstemte musikalsanger :)
*
Ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har fine planer for dagen og det er kult =D

Jekyll and Hyde - en samlepost :)

Jekyll and Hyde

Dr. Jekyll og Mr. Hyde er et veldig fascinerende premiss som har inspirert flere filmer og ymse fortellinger basert på boka; en bok jeg innbiller meg at jeg har lest, men det er i så fall så lenge siden at jeg ikke husker sikkert. Og så finnes det altså, selvsagt, en musikalversjon og det er den som er tema for denne teksten.

Jekyll & Hyde-musikalen er løst basert på boka og er en musikal det skal innrømmes at jeg ikke lytter til så ofte. De gangene jeg lytter angrer jeg dog aldri, men generelt sett så føles denne musikalen for meg litt for klassisk og det til tross for at den faktisk hadde original premiere i 1997, noe som faktisk ikke er så lenge siden. Men den føles eldre og kanskje er det på grunn av settingen som er sent på 1800-tallet så vidt meg bekjent eller fordi musikken har mer til felles med eldre musikaler enn nyere og mer ungdommelige.

Og samtidig, som nevnt så angrer jeg aldri når jeg lytter til musikken her for det er veldig flott arrangert musikk med interessante og besnærende melodier med en selsom eleganse. Og det er supert fremført på musikalcden, samtidig som det er en viss underholdningsverdi i den live-filmede versjonen med WTF-casting i form av David Hasselhoff i hovedrollen.

Ellers så er historien her en så sterk og interessant historie at man blir inspirert uansett fordi det er en slags påminnelse om at det finnes et mørke i oss alle og at vi alle har en iboende dualitet, noe som er verdt å huske på. Og kampen mellom det gode og det onde er alltid interessant tematikk og vi får bare håpe at det gode vinner til tross for stemningsfull oktober rundt oss der mørke kvelder forteller eventyr om spøkelser og skremsler.

*

En underholdende og fascinerende ting er Confrontation der Jekyll og Hyde har en duett, dvs. har skuespilleren en duett med seg selv. I dette tilfellet fremføres denne duetten av David Hasselhoff unikt nok:

'

This is the moment er ellers en flott sang og her blir den fremført på Stjernekamp av Adam Douglas:




Og så er det veldig fint når Lea Salonga synger Someone like you fra musikalen:



Og det var det jeg hadde å dele denne uka, god fornøyelse!

Little Shop of Horrors - en samlepost :)

Little shop of horrors

Det er av og til noe veldig fornøyelig med musikaler som kombinerer det smått blodige og urovekkende med det fengende og humoristiske og et av de fremste eksemplene på en musikal som virkelig får til den balansegangen er Little shop of horrors.

Her møter vi en ond og fæl plante som elsker smaken av blod, en fattig og stakkarslig hovedperson i Seymour og Audrey, kvinnen Seymour elsker. Og så kombineres disse skjebnene i en av de musikalene der filmversjonen og sceneversjonens slutter er svært ulike, men der man uansett nok ikke går ut av salen fylt av et enormt behov for å kjøpe en mystisk plante som kan snakke og er veldig glad i smaken av blod. Det virker generelt sett som om å ha slike planter i det hele tatt er en heller dårlig ide.

Og selv har jeg til gode å se denne musikalen in real life, men jeg har sett filmversjonen og lyttet til musikalcden og det i seg selv er ganske fint. For dette er ikke blant mine største musikalfavoritter, men det er likevel en musikal som jeg syns er artig og kul og den appellerer til den delen av meg som liker det litt småskumle og urovekkende.

Så ja, her har du planter og blod og svært fengende melodier som det svinger av. Du har kjærlighet og en ond tannlege og du har visse Science Fiction-elementer som en finfin bonus.

Og jeg vet ikke helt hva mer jeg føler for å si utenom at jeg ser frem til å dele noen høydepunkter gjennom uka som kommer. God fornøyelse!

*

Little shop of Horrors-filmen har øyeblikk der Steve Martin gjør alt ut av sanger om onde tannleger:

Mens Ellen Greene på sin side stråler i Somewhere that's Green:


Og så finnes det herlig musikalnerdete lister over "gode" musikalskurker (med gode i parentes fordi de slett ikke er gode, men de har "funker fett i musikalen de er del av"-faktoren til gangs:




Og så er det kult at filmversjonen fra 80-tallet har to slutter, en temmelig god og en virkelig fæl og dette er den fæle slutten der alt går til helvete på ganske underholdende vis:



*

Og det er det jeg følte for å dele denne uka, men vi bables igjen før du vet ord av det. Ha en finfin søndag :)